Vi som elsket Kodachrome

Bakgrunn

Min fotografiske interesse skøyt fart på slutten av 1970-tallet da jeg gikk til anskaffelse av et Chinon CM-3 speilrefleks kamera med 35, 55 og 135 mm. objektiver.

Min far var en ivrig amatørfotograf og lørdagsunderholdningen var ofte lysbildeframvisninger i stua (Vi hadde ennå ikke fått TV).

I denne annonsen som jeg fant i det svenske bladet «Foto & Filmteknik» fra 1975 blir Kodachrome 64 betegnet som en rask film.

Hvorfor jeg valgte Kodachrome

Når jeg ser bilder som min far tok med Kodachrome film på på begynnelsen av 1960-tallet, registrerer jeg at fargene har holdt seg svært godt – bildene kunne gjerne vært tatt i går.

Kodachrome ble derfor min foretrukne lysbildefilm da jeg for alvor begynte å fotografere på slutten av 1970-tallet.

Bildet nedenfor er tatt av min far Kåre Halse rundt 1960.

Fargene holder seg svært godt når bildene er tatt med Kodachrome, men du kan få utfordringer med både i høylys- og skygge-partier når bildene blir digitalisert.
Et bilde fra kanalen i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.
Et bilde fra Ravnkloa i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.

Kodachrome versus digitale bilder

  • Dagens digitale kameraer gir deg en umiddelbar tilbakemelding om komposisjon, eksponering, fargemetning, skarphet med videre. Da jeg brukte Kodachrome måtte filmen sendes til et av de få laboratorium som hadde kunnskap og utstyr til å fremkalle filmen. Det kunne ta både 2 og tre uker før jeg kunne betrakte resultatet av min fotografering.
  • Dersom Kodachrome lagres mørkt og med riktig luftfuktighet, kan fargene holde seg svært godt i mer enn 150 år. Imidlertid vil fargene blekne noe hver gang de blir påvirket av sterkt lys i en lysbildeprosjektør.
  • Det er mange teorier knyttet til oppløsningen i analog film versus digitale bilder. Det avhenger av mange faktorer under prosessen ved digitalisering av filmen. Et anslag kan være at et Kodachrome dias (24 mm x 36 mm) kan få en filstørrelse på ca. 20 mb.
  • For at et bilde skal kunne gjengi detaljer i høylys- og skyggepartier kreves det et dynamisk omfang på minst 10 EV. Kodachrome 64 klarer å gjengi et dynamisk omfang på 8 EV. Imidlertid kan Kodachrome 25 klare ca. 12 EV, noe som kan sammenlignes med dagens digitale kameraer.

Når du digitaliserer Kodachrome film vil du oppdage at scanneren ofte har egne innstillinger for denne filmtypen, da den oppfører seg annerledes i scanne-prosessen enn eksempelvis diasfilm som Fujichrome.

Noen bilder jeg har tatt med Kodachrome

Jeg jobbet som lærer i Roan kommune på kysten av Trøndelag i skoleåret 79/80 og tok en masse bilder med Kodachrome lysbildefilm. Bildene er digitalisert ved bruk av en Epson V600 scanner. Nedenfor vises noen smakebiter:

En fiskebåt som har sett sine beste dager.
Roan kirke, også kalt Fosenkatedralen.
Fiskebåt ved kai.
Solnedgang over havet.
Tegnetime i friluft.