OM Zuiko objektiver – Krogens fotoblogg

Olympus historie

INNLEDNING

NB: Denne artikkelen er produsert ved bruk av kunstig intelligens. Programmet som har skrevet artikkelen, på oppdrag av meg (jfr. overskriftene), heter ChatGPT. Det synes som om roboten har fått med seg det meste og skriver et brukbart norsk. Bildene er satt inn av meg.

Historien til Olympus kamera

Olympus er et japansk selskap som ble grunnlagt i 1919 som Takachiho Seisakusho. Det produserte først mikroskoper og termometre, men utvidet senere til andre områder, inkludert kameraproduksjon.

Olympus kom først inn på kameramarkedet i 1936 med produksjonen av sitt Semi-Olympus I-kamera. Dette ble etterfulgt av utgivelsen av flere andre modeller, inkludert Semi-Olympus II og Olympus Pen i 1959. Olympus Pen var et halvbildekamera, noe som betydde at den brukte film som var halvparten av størrelsen på en standard 35 mm ramme, noe som ga flere eksponeringer på en enkelt filmrull.

I 1972 introduserte Olympus OM-1, et speilreflekskamera som var høyt ansett for sin kompakte størrelse og bilder av høy kvalitet. Dette ble etterfulgt av utgivelsen av flere andre kameraer i OM-serien, inkludert OM-2 og OM-4.

På slutten av 1990-tallet begynte Olympus å produsere digitale kameraer og har fortsatt å innovere på dette området, med fokus på kompakte og lette design. I dag er Olympus kjent for sitt brede utvalg av digitale kameraer, inkludert speilløse, pek-og-skyt og utskiftbare linsekameraer, samt objektiver av høy kvalitet og annet kameratilbehør.

Olympus OM-D E-M1X var det siste kameraet som Olympus laget før selskapet ble solgt.

Etterord

Olympus sin bildedivisjonen ble i januar 2021 solgt til OM Digital Solutions Corp, og tilhører nå Japan Industrial Partners (JIP). Grunnen til at ChatGPT ikke har fanget opp dette er antagelig at den har begrenset «råmateriale» å bruke for å beskrive ting som har skjedd etter 2021.

Olympus deler derved skjebne med andre stolte kameraprodusenter som Asahi Pentax, Minolta, Konica, med flere som enten er nedlagt eller solgt til konkurrenter.

Historien til Zuiko objektiver

Zuiko er merkenavnet som Olympus har brukt for sine kameralinser siden det først kom inn på kameramarkedet på 1930-tallet. Navnet «Zuiko» er avledet fra det japanske ordet «zuikō», som betyr «lys som samler kraft.»

Olympus har en lang historie med å produsere kameralinser av høy kvalitet, og Zuiko-merket har blitt synonymt med fortreffelighet innen linsedesign og konstruksjon. Noen av de tidlige Zuiko-objektivene ble produsert for Olympus avstandsmålerkameraer, som Semi-Olympus I og Olympus Pen.

På 1970-tallet introduserte Olympus OM-1, et speilreflekskamera (single lens reflex) som ble ledsaget av en rekke Zuiko-objektiver. Disse objektivene ble designet for å være kompakte og lette, og de var høyt ansett for sin bildekvalitet og holdbarhet.

OM-Zuiko 24 mm objektiv med lysstyrke 2,8.

Gjennom årene har Olympus gitt ut et bredt spekter av Zuiko-objektiver, inkludert primærobjektiver, zoomobjektiver og spesiallinser. I dag er Zuiko-merket kjent for å produsere linser som passer for et bredt spekter av applikasjoner, inkludert landskaps-, portrett- og actionfotografering.

Mitt samliv med Olympus

Olympus OM-1 ble lansert i 1972 og utmerket seg med med å være lite og lett i forhold til konkurrentene. I tillegg fikk det mange positive tilbakemeldinger på sitt design.

Mitt samliv med Olympus startet som en avstandsforelskelse da min svoger gikk til innkjøp av et Olympus OM-1 kamera med et 135 mm teleobjektiv med 2,8 som største blenderåpning, samt vidvinkelobjektivet 28 mm f 2,8. Kameraet ble ødelagt, men jeg var så heldig å få alt utstyret til odel og eie.

Olympus OM 20 ble lansert i 1983, mens Olympus OM-2S ble lansert i 1984.

Jeg brukte først et Chinon CM-3 kamera med Cosina objektiver, men da jeg sammenlignet mine lysbilder med de bildene svogeren min fikk fra sitt Olympus kamera og objektiver, byttet også jeg til Olympus. Først et OM-20 kamera som var i Olympus sin «amatør-serie» før jeg gikk til anskaffelse av et OM-2S. Dette var begge flotte kamera som ga utmerkede bilder, men jeg må innrømme at jeg brukte OM-20 kameraet mest. Det skyldtes at OM-2S kameraet «spiste» batterier slik at jeg ofte stod det uten strøm og mulighet til å ta bilder.

Olympus C-50 Zoom ble lansert i 2002 med en sensor på 5 mb.

Et bilde fra Runde som jeg tok i juli 2004 med mitt C-50 Zoom kamera.

Overgangen fra analoge kamera og arbeid i mørkerommet ble i 2002 erstattet med en digital arbeidsflyt ved bruk at Olympus sitt C-50 Zoom kamera med en bildebrikke på beskjeden 5 mb. Kameraet var meget stilig i børstet aluminium og fikk god plass i jakkelomma. Imidlertid var det helautomatisk slik at jeg ikke kunne styre tid, blender, ISO eller blits. Jeg var derfor ikke bestandig like fornøyd med bildene. Kameraet ble derfor erstattet med en C-7070 Wide Zoom i 2005.

Olympus C-7070 Wide Zoom ble lansert i 2005 med en sensor på 7,1 mb..

Olympus C-7070 Wide Zoom utmerker seg ikke med vakkert design, men det var bygget som et meget robust kamera. Her kunne jeg stille tid, blender, ISO og blits manuelt i tillegg til at jeg kunne ta bilder i RAW-format. RAW-formatet gir store muligheter til å justere eksponering, fargebalanse samt høylys/skyggepartier i etterkant. I midlertid brukte jeg dessverre denne muligheten litt for lite da det tok flere sekunder før kameraet klarte å overføre RAW-bildene til minnebrikken.

Et bilde fra Malvik i juni 2007 som jeg tom med mitt C-7070 Wide Zoom kamera.

Olympus E-3 ble lansert i 2007 med en sensor på 10,1 mb.

Overgangen til speilrefleks skjedde i 2007 med det meget robuste E-3 kameraet. Jeg kjøpte det med det meget gode 14-54 Zoomobjektivet. Dette kameraet brukte jeg ofte og det ga meg stor glede fordi værtettet hus og objektiver gjorde at jeg kunne bruke det i all slags vær.

Et bilde fra Synnfjellet i oktober 2010 som jeg tok med mitt E-3 kamera.

Jeg hadde lenge et håp om å kunne bruke de gamle Olympus-objektivene videre i den digitale tidsalder og kjøpte derfor et adapter for å kunne bruke dem på Olympus E-3. Jeg ble derfor noe skuffet da brikken i 4-3 systemet er bare halvparten så stor som det gamle filmformatet (full frame). En nydelig vidvinkel på 28 mm gir ikke den samme opplevelsen når crop-faktoren gjør at jeg da i praksis har et normal-objektiv på 56 mm. Løsningen ble derfor å anskaffe meg et Sony A 6000 kamera og et Metabones Speed Booster adapter som gir omtrent samme brennvidde ved bruk på en APC sensor. Denne kombinasjonen bruker jeg jevnlig med gode resultat.

Et bilde fra Glomma som jeg tok med et Olympus 28 mm vidvinkelobjektiv sammen med et Sony A6000 kamera.

Analoge tider

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fotohistorien er, når det gjelder antall år, dominert av analoge kameraer hvor bildet blir eksponert på positiv eller negativ film som senere blir framkalt i mørkerom. Imidlertid blir det i dag produsert flere digitale bilder per år enn det samlede antall filmbaserte bilder som er tatt i løpet av fotografiets historie.

Analoge kamera og objektiv var basert på finmekanikk hvor alle funksjoner var mekanisk basert. Kameraet var ikke avhengig av strøm for å fungere (bortsett fra lysmåleren) og alle innstillinger av fokuspunkt, tid og blender måtte stilles inn manuelt. Å ta et bilde ble derfor en omstendelig prosess hvor fotografen måtte gjøre valg som påvirket det endelige resultat. Dersom du brukte Kodachrome film, gikk det gjerne 2-3 uker før du fikk se resultatet av fotograferingen.

I dag går det hele mye kjappere og fotografen får umiddelbar tilbakemelding på skjermen om bildet ble slik det var tenkt. Mobiltelefoner og kamera er i dag også små datamaskiner som korrigerer og «sminker» bildene slik produsentene tror brukerne setter pris på.

Allikevel er det mange fotografer (også unge) som er fascinert av gammelt utstyr og gamle teknikker. De gamle objektivene («Legacy glass») fra Leica, Zeiss, Nikon, Canon, Olympus med flere har fått et «second life» ved at de nå kan brukes i kombinasjon med de mest avanserte digitalkamera.

Fotografen må igjen bruke mer tid på hver eksponering, noe som forhåpentligvis kan føre til noe færre, men bedre bilder…

Blomster fra hagen

DSC01714 copy

Dette bildet fra Hagen ble tatt i juli 2017. Jeg brukte et gammelt Olympus OM Zuiko objektiv som ble montert på et Sony A6000 kamera ved hjelp av Metabones Speed Booster. Dette adapteret inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med 0,7 samtidig med at det øker lysstyrken med ett blendersteg.

Den totale effekt blir da at cropfaktoren, som følge av at bildebrikken (APS-C 1,5x Crop faktor) er mindre enn 35 millimeter film, blir borte. I tillegg gir den økte lysstyrken bedre mulighet for å få en uskarp bakgrunn. Fokusering og bruk av blender må gjøres manuelt.