Mitt første år med Olympus E-400

Olympus E-400 med kit-objektivene 14-42 mm og 40-150 mm.

Jeg anskaffet meg et Olympus E-400 digitalt speilreflekskamera i februar 2007. Dette var det minste og letteste speilreflekskameraet på markedet. Dette skyldes at kameraet og objektivene var bygget i plast og at sensoren var i 4/3-formatet. Denne sensoren er halvparten så stor som det som sitter i såkalte «full frame» kameraer. En følge av den reduserte størrelsen på sensoren er at objektivene også kan gjøres mindre og lettere. Den såkalte «crop-faktoren» gjør at brennvidden (bildeutsnittet) blir doblet sammenlignet med «full-frame». De to objektivene dekker derved et zoom-område fra 28 mm vidvinkel til 300 mm tele. Det er en sammenheng mellom sensorens størrelse og dybdeskarphet, noe som innebærer at dybdeskarpheten ved f.eks. blender 5,6 tilsvarer blender 11 på et fullformat kamera. Det er med andre ord vanskeligere å få til uskarp bakgrunn i portretter med kamera som har mindre sensor. På den annen side får man økt dybdeskarphet ved bruk av mindre sensor, noe som kan være en fordel ved enkelte typer fotografering.

Men: Olympus har i de senere årene utviklet en serie av lyssterke tele- og makroobjektiver som kan gi en behagelig uskarp bakgrunn. Imidlertid var mine kit-objektiver, på linje med tilsvarende objektiver fra andre produsenter, relativt lyssvake med største blenderåpning på 3,5 for vidvinkelzoomen og 4,0 for telezoomen.

En gjentagende kritikk av 4/3-kamera har vært manglende dynamisk omfang, det vil si evnen til å gjengi detaljer i høylys (ikke utbrent) og skygger samtidig (ikke gjengrodd). Jeg har erfart at høylysene ofte ble utbrent da jeg tok i bruk dette kameraet, men jeg må også skylde på meg selv for manglende fototekniske kunnskaper. Jeg fotograferte den gangen dessverre ikke i RAW-format. Hadde jeg gjort det, ville jeg hatt flere vellykkede bilder å velge blant på harddisken.

Jeg var noe skeptisk til digitale speilreflekskamera da disse var utsatt for støv på bildebrikken ved bytte av objektiver. Olympus introduserte derfor en automatisk rens av sensor når kameraet ble slått på. Jeg har derfor aldri hatt slike problemer ved bruk av 4/3 og micro 4/3 kamera.

Bildene nedenfor er hentet fra mitt første år med dette kameraet:

FEBRUAR: Eidsvollsbygningen.

FEBRUAR: Vinterlandskap i Nes.
FEBRUAR: Rånåsfoss kraftstasjon.

MARS: Gamle Hvam museum.
MARS: Mjøs-samlingen på Minnesund.
APRIL: Fra Hurdalssjøen.
MAI: US Cars Gardermoen.
MAI: Fra Randbygrenda.
JUNI: Fra Bud.
JUNI: Fra Nannestad.
JULI: Fra Resdalen.
JULI: Fra Femunden.
AUGUST: Austin Healey.
AUGUST: Eidsvoll bygdetun.
SEPTEMBER: Utsikt fra Løykjedalen.
SEPTEMBER: Løykjedalen.
OKTOBER: Hovin.

OKTOBER: Hovin kirke.

OKTOBER: Udnes.

NOVEMBER: Trandumskogen.

NOVEMBER: Hovin.

DESEMBER: Festiviteten Eidsvoll Verk.

DESEMBER: Eidsvollsbygningen.

Gjensyn med Olympus Camedia C-7070 Wide Zoom

Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.

Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.

Vågen i Bud: Juni 2006

Fiskemottak i Bud

Sjøbod på Holme utenfor Bud
Naturlig havn som gir vern mot storhavet.
Beitelandskap.
Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.
Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.
Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
Frodig landskap ytterst mot havet.

Vågen i Bud.
Fiskebåt tilbake fra feltet.

Sjøbod ved Kyststien.

Oversiktsbilde tatt fra Gulberget.

Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.

Gravkapell.

Sjøboder.

PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.

Blå stemning.

Utsikt mot havet.