Canon – Krogens fotoblogg

Tilbake til 70-tallet

Canon AE-1: Et populært kamera fra 70-tallet.

På 70-tallet opplevde folk i Norge en rask velstandsøkning som ga muligheter for å bruke mer penger på sine hobbyer. Ivrige fotoamatører kjøpte seg gjerne et speilreflekskamera fra produsenter som Nikon, Canon, Pentax og Olympus med flere. Disse kameraene ble gjerne solgt med et 50 mm. kit-objektiv med lysstyrke 1:1,8. Personlig hadde jeg ikke råd til et kamera fra disse produsentene og kjøpte derfor et Chinon CM-3 kamera med normalobjektiv, 35 mm. vidvinkel og 135 mm. tele. Kameraet fungerte utmerket, mens objektivene var ikke like skarpe som originalobjektiver fra de mer kostbare kameramerkene.

Poenget med å velge et speilreflekskamera var imidlertid muligheten for å bruke objektiver med ulike brennvidder til forskjellige motivtyper. Mange anskaffet seg derfor et vidvinkelobjektiv på 24-35 mm. til arkitektur- gruppe- og landskapsfotografering. 35 mm. objektiver var de rimeligste, mens et 24 mm. objektiv kunne være svært kostbart.

Korte teleobjektiver – såkalte portrettobjektiver – på 100-135 mm. med lysstyrke 1:2,0 eller 1:2,8 var også populære. De ga gode muligheter for å skape en uskarp bakgrunn ved portrettfotografering.

Teleobjektiver for sport- og dyrefotografering hadde gjerne en brennvidde på 400 mm. Disse objektivene var store og tunge. Den manuelle fokuseringen stilte store krav til fotografen for å få motivet i fokus. I tillegg måtte mange ty til et stødig stativ for å sikre skarpe bilder.

Normalobjektiv:

Et normalobjektiv har en brennvidde som er tilnærmet lik diagonalen på det bildeformatet det er beregnet for og har en bildelvinkel som noenlunde samsvarer med øyets, det vil si mellom 43° og 46°.

Normalobjektivet har en bildevinkel som tilsvarer menneskets øye. Et normalobjektiv gir følgelig verken vidvinkeleffekter (overdrevet perspektiv) eller teleeffekter (komprimert perspektiv).

Et normalobjektiv fra Canon med f. 1,4 som største blenderåpning.

Vidvinkelobjektiv:

Objektiver med kortere brennvidde enn normalobjektivet kalles vidvinkelobjektiver. De har en større bildevinkel og gir større dybdeskarphet. Jo kortere brennvidden er, jo større er bildevinkelen.

Teleobjektiv:

Et teleobjektiv er et objektiv som benyttes ved portrettfotografering samt fotografering av fjerne motiver, for eksempel ved dyrefotografering og sportsfotografering. Teleobjektivet har lengre brennvidde enn normalobjektivet.

Naturfotografene og sportsfotografene investerte i teleobjektiver med minst 400 mm. brennvidde. De var gjerne utstyrt med stativfeste for å sikre skarpe bilder. Disse objektivene trengte mer lys (eller lengre eksponeringstider) da lysstyrken gjerne var på 1:4,5 eller 1:6,3.

«Piratobjektiver»

Originalobjektiver fra de kjente kameraprodusentene kostet svært mye penger. Derfor ble såkalte «piratobjektiver» fra produsenter som Vivitar, Tokina, Soligor og Tamron populære alternativer. Særlig telezoomer med brennviddeomfang på 70-210 mm. hadde en stor kjøpegruppe. Personlig hadde jeg stor glede av et Vivitar 28-70 mm. allround objektiv som jeg brukte sammen med et Olympus OM-20 kamera. Denne kombinasjonen var perfekt for bruk på ferieturer.

En ny æra for gamle objektiver

Mens kameraer fra 70-tallet gjerne samler støv i skap og hyller, er det blitt fornyet interesse for såkalte «vintage lenses» som nå selges til gode priser på eBay. Det er særlig objektiver med fast brennvidde (ikke zoomobjektiver) fra kjente produsenter som står høyt i pris. Dette skyldes at dagens speilløse kameraer i prinsippet kan brukes sammen med alt som finnes av gamle objektiver. Lyssterke normalobjektiver og korte teleobjektiver er populære blant fotografer som ønsker å ta bilder med uskarp bakgrunn og en særegen kontrast og fargegjengivelse.

I en tid hvor gjenbruk er blitt stadig mer aktuelt, oppfordres det derfor til å lete i skuffer og skap på jakt etter gamle objektiver. De fortjener å komme fram i lyset igjen.

Fra småbildeformat til «Full Frame»

Begrepet 135 (ISO 1007) ble introdusert av Kodak i 1934^[1] som en betegnelse på et film- og kassettformat. Formatet benytter rullefilm med en bredde lik 35 mm. Formatet kombinerer en kompakt størrelse med forholdsvis høy bildekvalitet, og er det mest brukte filmformatet for systemkameraer.

Ruller med 135-film selges innelukket i en lystett metallkassett med 24 eller 36 bilder som gjør det mulig å lade fotoapparater med filmen i dagslys. Filmen er rullet opp på en spole inne i kassetten og stikker ut gjennom en smal spalte utstyrt med sorte fiber for at ikke lys skal trenge inn. For å bruke filmen plasseres kassetten i en fordypning på høyre side i kamerahuset. Filmen trekkes deretter ut gjennom spalten og festes til en spole på venstre side i kameraet. Når alle bilderuter på filmen er eksponert, må filmen spoles tilbake inn i kassetten igjen. Kassetten beskytter den eksponerte filmen mot lys og mekanisk påvirkning inder transport til laboratorium for fremkalling.

Det selskapet framfor noe som bidro til å gjøre dette filmformatet populært for stillbilder er Leitz i Wetzlar. Selskapets sjef for produktutvikling, Oskar Barnack, begynte rundt 1913 å eksperimentere med 35mm-film i ulike kameraer. Pga. kinofilmes popularitet var formatet billig og lett tilgjengelig. I 1923 ble en liten serie (serienummer 100 til 130) av det som skulle bli Leica-kameraet produsert, og i 1925 startet ordinær serieproduksjon. Leica hadde et negativformat som målte 36 x 24 mm. Leica var på ingen måte det eneste stillbildekameraet som benyttet dette formatet på denne tiden, men fordi Leica-kameraene ble kjent for presisjonsmekanikk, objektiver av høy kvalitet, og fordi mange kjente fotografer tok merket i bruk, ble Leica raskt det mest anerkjente merket som benyttet 35mm-film.

Kilde: Wikipedia

Det lille filmformatet møtte selvsagt motstand fra etablerte fotografer som opererte med bladfilm i størrelse som et A-4 ark. Den legendariske fotografen Ansel Adams hadde etter sigende en tommelfingerregel om at bilder maksimalt kunne kopieres til 4 ganger filmens størrelse. Med andre ord kunne et fotografi fra et småbildekamera maksimalt forstørres til 14,4 * 9,6 cm dersom det skulle ha brukbar kvalitet. Vi som har levert negativ fil til kopiering i laboratorium husker godt at kopiene gjerne kom i størrelse 9*13 eller 10*15.

Ansel Adams hadde et solid stativ for sitt storformatkamera da ha fotograferte i **Yosemite** nasjonalpark.

Imidlertid var mulighetene for kopiering i god kvalitet av større formater avhengig av flere faktorer:

Filmens lysfølsomhet: En lavt ISO-verdi (50-100) ga finere korn og tålte forstørring bedre.
Kameraets tekniske og optiske kvaliteter: Det var på dette området Leica la grunnlaget for sin suksess ved at de produserte optikk av høyeste kvalitet.
Optikken i forstørrelsesapparatet: Det hjelper ikke med god optikk på kameraet dersom forstørrelsesapparatet ikke kan utnytte kvaliteten i negativet.
Den kjemiske behandling av film og papir: For å få det beste ut av filmen kreves det nøyaktighet med temperatur og tid under framkallingen. Noen hurtiglabber kunne også slurve med kjemikaliene slik at resultat og holdbarhet ble dårlig.

En av fotohistoriens største navn, Henri Cartier Bresson, er kjent for sine berømte fotografier fra dagligliv og krig. Han sverget til Leica kamera og 50 mm. normalobjektiv.

Ved overgangen til digitale kamera satset særlig Nikon og Canon på såkalte «full frame» bildebrikker som hadde den samme størrelsen som en 135 mm filmrute. Den gamle diskusjonen om sammenhengen mellom størrelse og kvalitet gjentok seg og mange mente at kameraer med mindre brikker som APC og Four-Thirds ikke kunne gi like gode resultater som «full frame».

Diskusjonen går fortsatt på internett om hvor stor en bildebrikke må være for å gi et fullgodt resultat. Mange sverger til «full frame» mens studiofotografer og profesjonelle landskapsfotografer kanskje vil ha et medium format kamera.

Det hevdes sterkt at en større brikke kan fange mer lys – og derfor kan gjengi detaljer bedre og gi et bedre dynamisk omfang. Man bruker gjerne en analogi om at hvis du setter en bøtte ut i regnvær vil den kunne fange mer regnvann enn hvis du setter ut et lite glass.

I midlertid er det en lovmessighet at større brikker forutsetter større, tyngre og mer kostbare kamerahus og objektiver. Men: Det kameraet som gir de beste mulighetene for å fange er minneverdig øyeblikk er det kameraet du faktisk har med deg ut på tur. Et oppsett med medium format kamera og objektiver kan bli svært tung å dra med seg. Derfor ender (dessverre) stadig flere opp med å ta med seg en mobiltelefon i lomma. Det vil derfor alltid være et kompromiss mellom vekt/volum og bildekvalitet når du skal ta med et kamera.

Illustrasjonen over viser sammenhengen mellom ulike kameratyper og størrelsen på bildebrikken.

Alle objektiver (og smarttelefoner) har informasjon om brennvidden. Da er det viktig å huske at bildevinkelen ved ulike sensorstørrelser varierer. Selv bruker jeg for det meste 4/3 sensorer. Da vil jeg bruke ca. 50 mm., 25 mm. og 12 mm. objektiver for å få det samme utsnittet som ved bruk av 100 mm. (kort tele), 50 mm. (normalobjektiv) og 24 mm. (vidvinkel) på et «full-frame» kamera.

Tabellen viser sammenhengen mellom størrelsen på bildebrikken og brennvidder for normal-, tele- og vidvinkelobjektiver.

Til slutt: Dess mindre bildebrikke, med tilhørende kortere brennvidde, innebærer at dybdeskarpheten – ved samme blenderverdi – øker. Hvis jeg har et four-thirds 25 mm. normalobjektiv med med største blenderåpning f 2,0 vil det tilsvare et «full-frame» normalobjektiv med lysstyrke f 4,0. Fotografer som er opptatt av uskarp bakgrunn vil derfor tendere til å bruke kameraer med større bildebrikke.

4/3 kameraer har en bildebrikke hvor hvor arealet er ca. 25% av arealet på «full-frame» sensorer og derved fanger 1/4-del av lysmengden ved samme kombinasjon av ISO-verdi, lukkertid og blender. For å oppnå tilsvarende bildekvalitet mht. støy og dynamisk omfang som kameraer med «full-frame» bildebrikke, anbefales det derfor å sette ISO-verdien 2 steg lavere. Eksempelvis vil 200 ISO på micro4/3 tilsvare ISO 800 på «full-frame» i bildekvalitet. Denne ulempen kan kompenseres ved å bruke objektiver med høy lysstyrke – eksempelvis – normalobjektivet M.Zuiko MFT 25mm f/1.2 PRO. I tillegg har Olympus sine kamera en effektiv innebygd bildestabilisator som gjør at man kan bruke lengre lukkertider uten å få uskarpe bilder.

Framtida er speilløs

En oversikt over Nikon filmbaserte kamera fra 1948 til 1971

Et lite forbehold:

Kameraindustrien sliter nå i konkurransen med mobiltelefoner som det mest foretrukne redskap for å ta og distribuere bilder (og video). Kamerasalget går kraftig ned mens nye og stadig mer avanserte mobiltelefoner kommer på markedet.

Privatpersoner, presse og kringkasting bruker i stadig større grad mobiltelefoner for å kommunisere med omverdenen. Under Vietnamkrigen var det i stor grad bilder som ble tatt av profesjonelle krigsfotografer som påvirket opinionen, mens i senere hendelser ser vi i stadig større grad at innbyggerne i krigs- og katastrofeområder selv både filmer og fotograferer hendelser der de bor. Disse bildene og videoene dukker så opp i media for å informere og påvirke myndigheter og befolkning i andre land.

En god søker gjør halve jobben

Et kamera fungerer på den måten at lys fra et motiv går gjennom et objektiv (med flere linseelementer) som projiseres på enten på en lysømfintlig film eller en digital brikke.

For at fotografen skal kunne vite hva som kommer med på filmen/brikken trengs det en søker. Hvis vi bruker Nikon sine kamera som eksempel, ser vi at fabrikken i perioden fra 1948 til 1959 produserte kamera med såkalt rammesøker hvor fotografen komponerte bildet gjennom et separat vindu. I og med avstanden mellom objektivet og søkeren, var det ikke fullt samsvar mellom søkerbildet og det som faktisk kom med på filmen. Dess nærmere motivet var fra kameraet, dess større ble avviket. Det kan bemerkes at de første kameraene fra Nikon ble beskyldt for å være kopier av de populære Leica M kameraene. I midlertid fikk Nikon snart et rykte for å lage solide kamera med gode objektiver.

I 1959 introduserte Nikon sin berømte serie av F speilrefleks kameraer. Disse kameraene ble – i ulike utgaver – svært populære blant proff- og amatørfotografer.

Den store fordelen med speilreflekskamera var at lyset fra motivet ble projisert mot et speil og ført gjennom en pentaprisme slik at det motivet som fotografen så gjennom søkeren var identisk med utsnittet på filmen. Når fotografen trykket på utløseren – etter å ha valgt lukker og blenderåpning – slo speilet seg opp slik at filmen ble korrekt eksponert.

Innføringen av speilreflekskamera åpnet for å utvikle et bredt utvalg av optikk fra vidvinkel til lange teleobjektiver som kunne brukes sammen med kameraet. På samme måte kunne kameraet da lett kobles til et mikroskop.

Olympus, Panasonic og i stadig større grad Sony har satset stort på såkalt speilløse kamera med utskiftbar optikk. Canon og Nikon hadde et godt grep om markedet for proff- og avanserte amatørfotografer med sine digitale speilreflekskamera og ventet i det lengste med å introdusere speilløse kamera med tilpasset utvalg av nye objektiver. Særlig konkurransen fra Sony gjorde at Canon og Nikon måtte «hive seg rundt».

Den største fordelen med speilløse kamera er, etter min mening, at fotografen får et nøyaktig utsnitt av motivet samtidig som man kan korrigere eksponeringen basert på søkerbildet. De digitale søkerne på speilløse kamera hadde i begynnelsen begrensninger knyttet til oppløsning, fargegjengivelse og oppfriskningsrate, men alle disse begrensningene er nå eliminert og fotografen får en god informasjon om det bildet som festes til brikken når utløseren trykkes. I tillegg gjør fraværet av finmekanikk knyttet til speilet at kameraet kan bli billigere å produsere samt – forhåpentligvis mer robust under bruk. Dagens moderne speilløse kamera kan ta et utrolig antall eksponeringer i sekundet, noe som ville slite hardt på et speil som skal slå seg opp og ned for hver eksponering.

I tillegg er speilløse kameraer mindre og lettere – både når det gjelder kamerahus og optikk – enn digitale speilreflekskamera. De er med andre ord bedre for rygg og nakke når fotografen skal ha med utstyret ut i felt. Da vil det alltid være slik at det beste kameraet er det du faktisk har med deg…

PS: Det synes å være en økt interesse blant dedikerte fotografer for å eksperimentere med optikk laget for klassiske analoge kamera. Prisen på såkalte «vintage lenses» øker på eksempelvis eBay. Det betales god pris for fastobjektiver med høy lysstyrke fra produsenter som Nikon, Canon, Leica, Zeiss med flere. Zoomobjektiver og såkalte «piratobjektiver» fra eksempelvis Vivitar og Tamron er lavere priset. I og med at avstanden mellom objektiv og kamera er kortere på speilløse kamera, er det plass til en konverter mellom det gamle objektivet og kameraet. Slike konvertere fås til en rimelig penge slik at man praktisk talt kan kombinere de alle typer objektiver med det speilløse kamera man har anskaffet. Moralen blir da: Dersom du har gamle objektiver liggende, prøv dem på ditt speilløse kamera.

Etterord:

I 2010 ble det solgt mer enn 120 millioner kamera, mens antallet i 2020 ble redusert til 9 millioner. Kundene – særlig tidligere brukere av kompaktkamera – har i stedet gått til anskaffelse av smarttelefoner for å dokumentere daglige hendelser og dele disse på sosial media. Salget av kameraer er bare en brøkdel av antallet smarttelefoner som selges årlig: Siden 2013 har det blitt solgt mer enn én milliard smarttelefoner hvert år! I og med at smarttelefoner og kamera til dels konkurrerer i det samme markedet, vil disse forskjellene i salgstall opplagt påvirke investeringer og videreutvikling hos produsentene. Det skjer størst utvikling når det gjelder bildekvalitet, datakraft og bruk av kunstig intelligens blant produsenter av mobiltelefoner.

En moderne mobiltelefon har en mer enn bra nok bildekvalitet for de aller fleste – dessuten er den alltid i lomma når motivene dukker opp. Hvem skal da kjøpe fotoapparater? Svar: Det vil alltid være et profesjonelt marked og et marked for avanserte amatører som etterbehandler, printer og selger bilder, men hvor mange kameraprodusenter kan overleve i dette krympende markedet?

I 2021 stod speilløse kamera for 59% av det totale antall solgte kamera med utskiftbar optikk. I samlet salgsverdi utgjorde de speilløse kameraene hele 78% av totalen. Utviklingen de senere år viser klart at digitale speilreflekskamera taper kampen om kjøpernes gunst.

I den grad kameraindustrien har en framtid som fortsatt er interessant for produsenter og investorer, vil jeg tro at speilløse systemkameraer med utskiftbar optikk vil være de mest populære…

Min gjetning er derfor at Sony vil stå igjen som vinner i dette slaget. Selskapet, som i sin tid slo seg sammen med den kjente kamerafabrikanten Minolta, har vist en stor innovativ kraft i kameramarkedet med speilløse systemkamera som har imponerende ytelser og topp bildekvalitet. At Sony også leverer sensorene som brukes i Hasselblad og Nikon kameraer, understreker deres sterke posisjon.

Tanker om fotonettstedet flickr

Jeg har vært medlem av flickr i snart 16 år. Grunnen til jeg meldte meg inn, var at flickr i 2006 var et svært populært nettsted hvor ivrige fotoamatører kunne poste sine bilder og gi tilbakemeldinger til andre medlemmer. En fotostrøm på flickr var – og er fortsatt – en mulighet til å komme i kontakt med privatpersoner, institusjoner og næringsliv som ønsker å bruke bilder til ulike formål. Til å begynne med var det utelukkende bilder tatt med fotoapparater som ble lastet opp, mens mobiltelefonene også har økt sin «markedsandel» også på dette nettstedet.

Personlig har jeg i denne perioden fått mer enn 4,6 millioner klikk på mine bilder – tilsvarende drøyt 800 daglige visninger.

De tre bildene som er mest besøkt er disse:

Cold War: 46.460 visninger
Romsdalsfjorden #2 (landskap Norge): 22.423 visninger
Fra / From Bud (Photomatix version): 18.763 visninger

Bildene er tatt tidlig i min digitale karriere som hobbyfotograf og håper at de bildene jeg nå tar, er av en bedre kvalitet. Det var imidlertid lettere å få «likes» og kommentarer da nettstedet ennå ikke hadde fått så mange medlemmer som det har i dag.

I løpet av disse 15 årene har nettsteder som Facebook, Instagram med flere overtatt fullstendig når det gjelder volum på opplasting av bilder. Hovedgrunnen til dette er vel at mobiltelefonene har overtatt for kompaktkameraene på grunn av tilgjengelighet og stadig bedre bildekvalitet. Det er også meget lett å laste bilder fra mobiltelefonen rett opp til ulike nettsteder i øyeblikket etter at bildet er tatt.

Så hvordan går det med flickr i denne utviklingen? Stuper interessen i takt med den reduserte etterspørsel etter fotoapparater?

Oppdatert statistikk fra flickr per februar 2022 viser at nettstedet har et daglig snitt på 41.600 brukere som laster opp bilder. Grafen over viser de 10 mest populære produsenter av fotografisk utstyr som brukerne benytter for å laste opp bilder på flickr.

De fleste brukerne (34,1 %) laster opp bilder som er tatt med mobiltelefoner fra Apple.
Canon og Nikon følger på de neste plassene med til sammen 43,5 % av de daglige brukerne. Brukere av disse to kameramerkene sverger til speilrefleks med henholdsvis 83 % og 88 % andeler. Kun 6 % av fotografer som bruker Canon eller Nikon benytter seg av selskapenes speilløse kameraer.
Det er brukere av Olympus (76 %), Fujifilm (73%) og Sony (57%) som laster opp bilder som er tatt med speilløse fotoapparater.

Det totale antallet brukere fordelt på ulike fotografiske redskaper fordeler seg slik:

Antall daglige brukere (gjennomsnitt)
DSLR	16 021	*39 %*
Cameraphone	15 363	*37 %*
Mirrorless Camera	5 616	*14 %*
Point & Shoot	3 981	*10 %*
iPad	309	*1 %*
Camcorder	196	*0,5 %*
Digital Rangefinder (Leica M)	82	*0,2 %*

Tallene viser at 62 % av medlemmene fortsatt bruker ulike typer fotoapparater når de skal laste opp bilder til flickr, men at brukerne av mobiltelefonene har økt sin andel til 38%.

Som en oppsummering kan jeg vel si at fotoapparatene fortsatt er et foretrukket redskap når medlemmer på flickr produserer og laster opp bilder. Jeg håper at fotografering i noe saktere tempo med utstyr som er designet for å ta ulike typer bilder fortsatt blir populært blant fotoamatører og at det i også fremtiden er et marked for å produsere fotoapparater med et godt utvalg av optikk.