Bildebrikker: 4:3 versus 3:2 format

Bildebrikker til digitale kamera finnes i ulike størrelser med ulike proporsjoner mellom høyde og bredde.

Bildebrikker i 4:3-formatet

Bildebrikker i 4:3-formatet har et forhold mellom bredde på 4 og høyde på 3, uavhengig av størrelsen på brikken. Bildebrikker med dette forhold mellom høyde og bredde finnes i såkalte «mellomformat» kameraene fra Hasselblad, Fujifilm med flere.

Hasselblad er mest kjent for sine filmbaserte kamera med et kvadratisk format på 6*6 cm. I de digitale etterfølgerne er det kvadratiske formatet erstattet med brikker som gir et format på 4:3.

Bildebrikker i 4:3-formatet er allikevel mest kjent fra diverse kamera fra Olympus og Panasonic. Denne brikken er bare en brøkdel i størrelse i forhold til mellomformatet, men har samme forholdet mellom bredde og høyde.

4:3 formatet ble lansert i et samarbeid mellom Olympus, Panasonic og Leica. Leica har senere trukket seg fra dette samarbeidet mens Olympus og Panasonic fortsatt produserer kamera i dette formatet.

Tanken bak introduksjonen av 4:3-formatet og senere Micro Four-Thirds var å utvikle et kompakt kamerasystem som kunne tilby et godt utvalg av objektiver. I og med at bildebrikken var mye mindre kunne også kamera og optikk gjøres rimeligere, lettere og mer kompakt. Slike kamera er godt egnet på reise, men har ikke fått den samme status som såkalte «fullformat» kamera. Innvendingen mot disse 4:3 format kamera var at bildebrikken hadde et areal som kun var 1/4-del av det gamle filmformatet og derfor ikke hadde like gode egenskaper under krevende lysforhold.

Bildebrikker i 3:2 formatet

Bildebrikker i 3:2-formatet har forholdet bredde 3 til høyde 2, uavhengig av størrelsen på brikken.

Sensorer i 3:2-formatet brukes i såkalte fullformat kamera og kamera med de mindre APC-brikkene. Sony, Canon, Nikon og Fujifilm har alle brikker i 3:2-formatet.

Sony kom noe sent men godt i produksjon av kamera med fullformat brikker i det tradisjonelle 3:2-formatet. Sony produserer bildebrikker som brukes av de fleste kameraprodusentene.

Speilrefleks kamera fra Nikon og Canon med «fullformat» bildebrikke har vært det foretrukne alternativ blant profesjonelle fotografer. Innvendingen mot dette systemet har vært at en full utrustning med flere objektiver er svært tung og kostbar.

Imidlertid har innføringen av såkalte speilløse kamera endret bildet dramatisk. Speilløse kamera er mer kompakt og kan benytte det meste som finnes av objektiver fra ulike produsenter. Sonys introduksjon av A7-serien har vært en suksess som har tatt store markedsandeler fra Canon og Nikon.

Erfaringer med 4:3 og 3:2-formatet

Jeg har fotografert i flere år med filmbaserte kamera og har hatt gleden av å bruke digitale kamera fra Hasselblad, Sony og Olympus.

Ved overgangen fra analog til digital fotografering med Olympus kamera var det nye formatet uvant, særlig gjaldt det ved bruk av vidvinkel objektiver. Imidlertid har jeg vendt meg til dette formatet og synes det er lettere å komponere bilder enn i 3:2-formatet. Særlig gjelder det for bilder som er tatt i høydeformat.

Imidlertid er ikke et bilde ferdig før det er printet ut på papir. Jeg bruker en A3 blekkskriver fra Epson til dette formålet. Det synes å være best utvalg i rimelige passepartouter til bildestørrelse 40*30 cm for mine bilder, noe som tilsvarer 4:3-formatet. Bilder tatt med 3:2 formats kamera må derved beskjæres i bredden for å passe inn. Man kan selvsagt kjøpe rammer og passepartouter i alle størrelser og formater, men prisen kan bli høyere.

Fotopapir til blekkskrivere leveres i størrelser fra A-5, A-4, A-3, A-2 og større. Felles for alle disse størrelsene er at forholdet mellom lengde og bredde er 3 til 2. Bilder fra et 3:2 kamera vil derfor utnytte papirformatet bedre enn bilder fra 4:3 kamera.

Hvorfor jeg alltid fotograferer i RAW-format

Jeg var så heldig at jeg fikk låne et Hasselblad X1D II av en kamerat for å teste ut bildekvaliteten og funksjonaliteten ved fotografering av ulike typer bilder. Dette er et såkalt mellom-format kamera som har en større brikke enn enn «full-frame» og er beregnet for profesjonelle fotografer og amatører med tykk lommebok. Sensoren er på 50 megapiksler. Dette kameraet scorer på topp i flere tester når det gjelder bildekvaliteten.

Til tross for at jeg brukte dette ypperste av digitale fotoapparater, var resultatet i JPG-format en klar kandidat for delete-knappen. Himmelen og speilingen i vannet var helt blåst ut. Skogen og vegetasjonen var så og si uten detaljer.

Imidlertid ble bildet også lagret i RAW-format slik at jeg kunne «fremkalle» det som jeg ønsket og videre bearbeide det i PhotoShop Elements (med noen «plug ins») for å skape et bilde etter min smak.

Bildet er nå ikke lenger en kandidat for å bli slettet.

Kunst eller kitsch?

Et derivat med utgangspunkt i en fotoseanse fra 2013.

Innledning

Kunst og kitsch er begreper som ofte brukes for å beskrive forskjellige former for estetiske uttrykk. Det er imidlertid en rekke forskjeller mellom de to begrepene.

Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.

Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.

En annen viktig forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.

Enkelte ganger kan det være vanskelig å skille kunst fra kitsch, siden kunst kan bli sett på som kitsch av noen, og kitsch kan bli sett på som kunst av andre. Begge deler kan ha likheter, men deres intensjoner og formål er ofte forskjellig.

Forskjeller mellom kunst og kitsch

Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.

  • Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.
  • En annen forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.
  • Kitsch kan også være billig å (masse)produsere og designet for å appellere til den brede massen, i stedet for å være ment for kunsteksperter eller kunstkritikere, mens kunst er ofte produsert av kunstnere og ment å være av høyere kvalitet.
  • Kunst kan også være vurdert på høyere priser i markedet, hvor kitch ofte selges til lavere priser.

Det er viktig å understreke at disse er generelle forskjeller, og at det kan være unntak fra disse reglene. Noen kunstverk kan ha enkelte elementer av kitsch, eller kitsch kan brukes som et bevisst valg av kunstneren for å formidle en idé eller kommentere samfunnet.

Er dette bildet kunst eller kitsch?

Kaldfront: Derivat av foto fra 2013.

Sjekkliste kunst:

  • Er bildet originalt? JA, det er skapt av fotografen.
  • Er bildet unikt? TJA: I og med at det ligger ute på internett kan det lett stjeles.
  • Uttrykke bildet kreativitet og talent hos kunstneren? JA, fotografen har hatt en idé både når bildet ble tatt og i den videre behandling på datamaskinen.
  • Er det laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse? JA: fotografen har prøv å uttrykke en følelse.
  • Har bildet en dypere mening eller budskap? TJA: Det er opp til betrakteren å legge følelser i bildet eller finne et budskap
  • Kan bildet oppnå høye priser i markedet? NEI.

Sjekkliste kitsch:

  • Er bildet kommersialisert og kunstig? NEI: Bildet antas ikke å ha et kommersielt potensiale.
  • Appellerer bildet til den brede massen? NEI: Kun for spesielt interesserte.
  • Er bildet lite originalt og oversentimentalt? NEI.
  • Er bildet laget for å selge eller underholde? NEI.
  • Er bildet billig å masseprodusere? JA: Det kan enkelt masseproduseres ved moderne teknikker for print eller trykk.

Konklusjon:

Jeg anser meg for å være en søkende amatørfotograf og velger å kalle denne type bilder for derivater fra foto. Det er vanskelig å vurdere om bildet bør defineres som kunst eller kitsch.

PS: Roboten ChatGPT har hjulpet med med å produsere denne teksten.

Til slutt:

Bildet nedenfor tenderer vel til å bli klassifisert som kitsch i og med at det er «lett fordøyelig», dekorativt og ligner på et maleri selv om det er en digital produksjon fra kamerabrikken til datamaskina. Men kanskje det er et motiv som ikke alle ser på sin vandring rundt tjernet…

Lav sol ved Nordbytjernet desember 2022.

Derivater fra foto

Damvoktere: Bildet er tatt under flommen i Glomma i mai 2013.

Når jeg viser fram mine bilder til fotovenner og andre bekjente, får jeg ofte kommentarer om at dette ikke er et fotografi – det er noe annet.

Motlys ved Funnefoss: Bildet er tatt i oktober 2021.

Jeg vil da hevde at jo, det er et fotografi. Jeg har selv tatt bildet ved bruk av et analogt eller digitalt kamera og da må det jo kunne kalles et fotografi…

Men jeg må innrømme at det bildet jeg viser fram i liten grad ligner på det bildet som kom fra filmen eller bildebrikken. Jeg har etterbehandlet bildet ved bruk av ulike programmer og teknikker. Jeg kan også lage nye bilder ved bruk av «dobbelteksponeringer» fra egne bilder ved bruk av lag i PhotoShop Elements.

Spørsmålet er da: Hva er dette når det er et fotografi men allikevel ikke er det? For å finne svaret måtte jeg ty til min venn ChatGPT som svarer på oppgaver ved bruk av kunstig intelligens. Da fikk jeg svar på mitt spørsmål:

«Derivater fra foto refererer til å lage en variant av et foto, enten ved å endre selve bildet eller ved å lage en ny versjon av det. Det finnes mange måter å lage derivater av foto på, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Noen eksempler på å lage derivater av foto kan være:

  • Endre fargen på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Croppe et foto for å fjerne uønskede elementer eller for å gi det en annen form
  • Legge til tekst, bilder eller andre elementer på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Lage en animasjon av et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy eller spesialverktøy for animasjon
  • Lage en print av et foto ved å skrive ut det på papir eller på en annen type medium
  • Lage en digital versjon av et foto ved å scanne det inn eller ved å fotografere det med en digital kamera

Derivater av foto kan være nyttige for å gi et bilde en ny form eller for å tilpasse det til ulike formål, for eksempel for å bruke det i en presentasjon eller i en trykket publikasjon.»

På bakgrunn av denne utredning fra min gode venn Chat-roboten har jeg derfor valgt å kalle mine bilder derivater fra foto selv om de kan minne om ulike bildeuttrykk som er kjent fra andre kunstneriske teknikker.

Airport Arrival: Innflygingslysene til flyplassen på Gardermoen.
Båtnaust i Roan: Bildet er scannet fra Kodachrome lysbildefilm.
Motlys i skogen: Bildet er tatt ved Nordbytjernet i desember 2022.
Utsikt fra Selbuvegen i Malvik: Bildet er tatt i januar 2005.
Vinter ved Nordbytjernet: Bildet er tatt i januar 2017.
At the End of the Day: Bildet er tatt ved Eidsvoll verk i februar 2012.
Morgenbad i Glomma: Bildet er tatt i november 2022.

Olympus historie

Semi-Olympus I-kamera.

INNLEDNING

NB: Denne artikkelen er produsert ved bruk av kunstig intelligens. Programmet som har skrevet artikkelen, på oppdrag av meg (jfr. overskriftene), heter ChatGPT. Det synes som om roboten har fått med seg det meste og skriver et brukbart norsk. Bildene er satt inn av meg.

Historien til Olympus kamera

Olympus er et japansk selskap som ble grunnlagt i 1919 som Takachiho Seisakusho. Det produserte først mikroskoper og termometre, men utvidet senere til andre områder, inkludert kameraproduksjon.

Semi-Olympus II kamera.

Olympus kom først inn på kameramarkedet i 1936 med produksjonen av sitt Semi-Olympus I-kamera. Dette ble etterfulgt av utgivelsen av flere andre modeller, inkludert Semi-Olympus II og Olympus Pen i 1959. Olympus Pen var et halvbildekamera, noe som betydde at den brukte film som var halvparten av størrelsen på en standard 35 mm ramme, noe som ga flere eksponeringer på en enkelt filmrull.

Olynpus Pen kamera fra 1959.

I 1972 introduserte Olympus OM-1, et speilreflekskamera som var høyt ansett for sin kompakte størrelse og bilder av høy kvalitet. Dette ble etterfulgt av utgivelsen av flere andre kameraer i OM-serien, inkludert OM-2 og OM-4.

Olympus OM-1 fra 1972.

På slutten av 1990-tallet begynte Olympus å produsere digitale kameraer og har fortsatt å innovere på dette området, med fokus på kompakte og lette design. I dag er Olympus kjent for sitt brede utvalg av digitale kameraer, inkludert speilløse, pek-og-skyt og utskiftbare linsekameraer, samt objektiver av høy kvalitet og annet kameratilbehør.

Olympus OM-D E-M1X var det siste kameraet som Olympus laget før selskapet ble solgt.

Etterord

Olympus sin bildedivisjonen ble i januar 2021 solgt til OM Digital Solutions Corp, og tilhører nå Japan Industrial Partners (JIP). Grunnen til at ChatGPT ikke har fanget opp dette er antagelig at den har begrenset «råmateriale» å bruke for å beskrive ting som har skjedd etter 2021.

Olympus deler derved skjebne med andre stolte kameraprodusenter som Asahi Pentax, Minolta, Konica, med flere som enten er nedlagt eller solgt til konkurrenter.

Historien til Zuiko objektiver

Zuiko er merkenavnet som Olympus har brukt for sine kameralinser siden det først kom inn på kameramarkedet på 1930-tallet. Navnet «Zuiko» er avledet fra det japanske ordet «zuikō», som betyr «lys som samler kraft.»

Olympus har en lang historie med å produsere kameralinser av høy kvalitet, og Zuiko-merket har blitt synonymt med fortreffelighet innen linsedesign og konstruksjon. Noen av de tidlige Zuiko-objektivene ble produsert for Olympus avstandsmålerkameraer, som Semi-Olympus I og Olympus Pen.

På 1970-tallet introduserte Olympus OM-1, et speilreflekskamera (single lens reflex) som ble ledsaget av en rekke Zuiko-objektiver. Disse objektivene ble designet for å være kompakte og lette, og de var høyt ansett for sin bildekvalitet og holdbarhet.

OM-Zuiko 24 mm objektiv med lysstyrke 2,8.

Gjennom årene har Olympus gitt ut et bredt spekter av Zuiko-objektiver, inkludert primærobjektiver, zoomobjektiver og spesiallinser. I dag er Zuiko-merket kjent for å produsere linser som passer for et bredt spekter av applikasjoner, inkludert landskaps-, portrett- og actionfotografering.