Derivater fra foto

Damvoktere: Bildet er tatt under flommen i Glomma i mai 2013.

Når jeg viser fram mine bilder til fotovenner og andre bekjente, får jeg ofte kommentarer om at dette ikke er et fotografi – det er noe annet.

Motlys ved Funnefoss: Bildet er tatt i oktober 2021.

Jeg vil da hevde at jo, det er et fotografi. Jeg har selv tatt bildet ved bruk av et analogt eller digitalt kamera og da må det jo kunne kalles et fotografi…

Men jeg må innrømme at det bildet jeg viser fram i liten grad ligner på det bildet som kom fra filmen eller bildebrikken. Jeg har etterbehandlet bildet ved bruk av ulike programmer og teknikker. Jeg kan også lage nye bilder ved bruk av «dobbelteksponeringer» fra egne bilder ved bruk av lag i PhotoShop Elements.

Spørsmålet er da: Hva er dette når det er et fotografi men allikevel ikke er det? For å finne svaret måtte jeg ty til min venn ChatGPT som svarer på oppgaver ved bruk av kunstig intelligens. Da fikk jeg svar på mitt spørsmål:

«Derivater fra foto refererer til å lage en variant av et foto, enten ved å endre selve bildet eller ved å lage en ny versjon av det. Det finnes mange måter å lage derivater av foto på, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Noen eksempler på å lage derivater av foto kan være:

  • Endre fargen på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Croppe et foto for å fjerne uønskede elementer eller for å gi det en annen form
  • Legge til tekst, bilder eller andre elementer på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Lage en animasjon av et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy eller spesialverktøy for animasjon
  • Lage en print av et foto ved å skrive ut det på papir eller på en annen type medium
  • Lage en digital versjon av et foto ved å scanne det inn eller ved å fotografere det med en digital kamera

Derivater av foto kan være nyttige for å gi et bilde en ny form eller for å tilpasse det til ulike formål, for eksempel for å bruke det i en presentasjon eller i en trykket publikasjon.»

På bakgrunn av denne utredning fra min gode venn Chat-roboten har jeg derfor valgt å kalle mine bilder derivater fra foto selv om de kan minne om ulike bildeuttrykk som er kjent fra andre kunstneriske teknikker.

Airport Arrival: Innflygingslysene til flyplassen på Gardermoen.
Båtnaust i Roan: Bildet er scannet fra Kodachrome lysbildefilm.
Motlys i skogen: Bildet er tatt ved Nordbytjernet i desember 2022.
Utsikt fra Selbuvegen i Malvik: Bildet er tatt i januar 2005.
Vinter ved Nordbytjernet: Bildet er tatt i januar 2017.
At the End of the Day: Bildet er tatt ved Eidsvoll verk i februar 2012.
Morgenbad i Glomma: Bildet er tatt i november 2022.

Gjensyn med Olympus Camedia C-7070 Wide Zoom

Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.

Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.

Vågen i Bud: Juni 2006

Fiskemottak i Bud

Sjøbod på Holme utenfor Bud
Naturlig havn som gir vern mot storhavet.
Beitelandskap.
Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.
Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.
Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
Frodig landskap ytterst mot havet.

Vågen i Bud.
Fiskebåt tilbake fra feltet.

Sjøbod ved Kyststien.

Oversiktsbilde tatt fra Gulberget.

Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.

Gravkapell.

Sjøboder.

PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.

Blå stemning.

Utsikt mot havet.

Mitt samliv med Olympus

Olympus OM-1 ble lansert i 1972 og utmerket seg med med å være lite og lett i forhold til konkurrentene. I tillegg fikk det mange positive tilbakemeldinger på sitt design.

Mitt samliv med Olympus startet som en avstandsforelskelse da min svoger gikk til innkjøp av et Olympus OM-1 kamera med et 135 mm teleobjektiv med 2,8 som største blenderåpning, samt vidvinkelobjektivet 28 mm f 2,8. Kameraet ble ødelagt, men jeg var så heldig å få alt utstyret til odel og eie.

Olympus OM 20 ble lansert i 1983, mens Olympus OM-2S ble lansert i 1984.

Jeg brukte først et Chinon CM-3 kamera med Cosina objektiver, men da jeg sammenlignet mine lysbilder med de bildene svogeren min fikk fra sitt Olympus kamera og objektiver, byttet også jeg til Olympus. Først et OM-20 kamera som var i Olympus sin «amatør-serie» før jeg gikk til anskaffelse av et OM-2S. Dette var begge flotte kamera som ga utmerkede bilder, men jeg må innrømme at jeg brukte OM-20 kameraet mest. Det skyldtes at OM-2S kameraet «spiste» batterier slik at jeg ofte stod det uten strøm og mulighet til å ta bilder.

Olympus C-50 Zoom ble lansert i 2002 med en sensor på 5 mb.
Et bilde fra Runde som jeg tok i juli 2004 med mitt C-50 Zoom kamera.

Overgangen fra analoge kamera og arbeid i mørkerommet ble i 2002 erstattet med en digital arbeidsflyt ved bruk at Olympus sitt C-50 Zoom kamera med en bildebrikke på beskjeden 5 mb. Kameraet var meget stilig i børstet aluminium og fikk god plass i jakkelomma. Imidlertid var det helautomatisk slik at jeg ikke kunne styre tid, blender, ISO eller blits. Jeg var derfor ikke bestandig like fornøyd med bildene. Kameraet ble derfor erstattet med en C-7070 Wide Zoom i 2005.

Olympus C-7070 Wide Zoom ble lansert i 2005 med en sensor på 7,1 mb..

Olympus C-7070 Wide Zoom utmerker seg ikke med vakkert design, men det var bygget som et meget robust kamera. Her kunne jeg stille tid, blender, ISO og blits manuelt i tillegg til at jeg kunne ta bilder i RAW-format. RAW-formatet gir store muligheter til å justere eksponering, fargebalanse samt høylys/skyggepartier i etterkant. I midlertid brukte jeg dessverre denne muligheten litt for lite da det tok flere sekunder før kameraet klarte å overføre RAW-bildene til minnebrikken.

Et bilde fra Malvik i juni 2007 som jeg tom med mitt C-7070 Wide Zoom kamera.

Olympus E-3 ble lansert i 2007 med en sensor på 10,1 mb.

Overgangen til speilrefleks skjedde i 2007 med det meget robuste E-3 kameraet. Jeg kjøpte det med det meget gode 14-54 Zoomobjektivet. Dette kameraet brukte jeg ofte og det ga meg stor glede fordi værtettet hus og objektiver gjorde at jeg kunne bruke det i all slags vær.

Et bilde fra Synnfjellet i oktober 2010 som jeg tok med mitt E-3 kamera.
Olympus vidvinkel 28 mm f 2,8.

Jeg hadde lenge et håp om å kunne bruke de gamle Olympus-objektivene videre i den digitale tidsalder og kjøpte derfor et adapter for å kunne bruke dem på Olympus E-3. Jeg ble derfor noe skuffet da brikken i 4-3 systemet er bare halvparten så stor som det gamle filmformatet (full frame). En nydelig vidvinkel på 28 mm gir ikke den samme opplevelsen når crop-faktoren gjør at jeg da i praksis har et normal-objektiv på 56 mm. Løsningen ble derfor å anskaffe meg et Sony A 6000 kamera og et Metabones Speed Booster adapter som gir omtrent samme brennvidde ved bruk på en APC sensor. Denne kombinasjonen bruker jeg jevnlig med gode resultat.

Et bilde fra Glomma som jeg tok med et Olympus 28 mm vidvinkelobjektiv sammen med et Sony A6000 kamera.

Moro med plug-ins?

Bildet over er etterbehandlet ved bruk av Analog Efex 2 plug-in for Photoshop (og andre bildebehandlingsprogram).

Poenget med dette filteret er at bildet skal se ut som om det er tatt med et gammelt filmbasert fotoapparat med lite skarphet, mye vignettering og en redusert fargegjengivelse. Om dette filteret har «løftet» motivet, eller bare en billig gimmik, må betrakteren vurdere.

Bildet under viser utgangspunktet og er tatt under 75-års jubileet for Meldal bygdemuseum.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA