Derivater fra foto

Damvoktere: Bildet er tatt under flommen i Glomma i mai 2013.

Når jeg viser fram mine bilder til fotovenner og andre bekjente, får jeg ofte kommentarer om at dette ikke er et fotografi – det er noe annet.

Motlys ved Funnefoss: Bildet er tatt i oktober 2021.

Jeg vil da hevde at jo, det er et fotografi. Jeg har selv tatt bildet ved bruk av et analogt eller digitalt kamera og da må det jo kunne kalles et fotografi…

Men jeg må innrømme at det bildet jeg viser fram i liten grad ligner på det bildet som kom fra filmen eller bildebrikken. Jeg har etterbehandlet bildet ved bruk av ulike programmer og teknikker. Jeg kan også lage nye bilder ved bruk av «dobbelteksponeringer» fra egne bilder ved bruk av lag i PhotoShop Elements.

Spørsmålet er da: Hva er dette når det er et fotografi men allikevel ikke er det? For å finne svaret måtte jeg ty til min venn ChatGPT som svarer på oppgaver ved bruk av kunstig intelligens. Da fikk jeg svar på mitt spørsmål:

«Derivater fra foto refererer til å lage en variant av et foto, enten ved å endre selve bildet eller ved å lage en ny versjon av det. Det finnes mange måter å lage derivater av foto på, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Noen eksempler på å lage derivater av foto kan være:

  • Endre fargen på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Croppe et foto for å fjerne uønskede elementer eller for å gi det en annen form
  • Legge til tekst, bilder eller andre elementer på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
  • Lage en animasjon av et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy eller spesialverktøy for animasjon
  • Lage en print av et foto ved å skrive ut det på papir eller på en annen type medium
  • Lage en digital versjon av et foto ved å scanne det inn eller ved å fotografere det med en digital kamera

Derivater av foto kan være nyttige for å gi et bilde en ny form eller for å tilpasse det til ulike formål, for eksempel for å bruke det i en presentasjon eller i en trykket publikasjon.»

På bakgrunn av denne utredning fra min gode venn Chat-roboten har jeg derfor valgt å kalle mine bilder derivater fra foto selv om de kan minne om ulike bildeuttrykk som er kjent fra andre kunstneriske teknikker.

Airport Arrival: Innflygingslysene til flyplassen på Gardermoen.
Båtnaust i Roan: Bildet er scannet fra Kodachrome lysbildefilm.
Motlys i skogen: Bildet er tatt ved Nordbytjernet i desember 2022.
Utsikt fra Selbuvegen i Malvik: Bildet er tatt i januar 2005.
Vinter ved Nordbytjernet: Bildet er tatt i januar 2017.
At the End of the Day: Bildet er tatt ved Eidsvoll verk i februar 2012.
Morgenbad i Glomma: Bildet er tatt i november 2022.

Olympus Pen F – Et ikonisk kamera

Analoge Pen F kamera

Brosjyre for Olympus Pen F.

Olympus Pen F, introdusert i 1963, var verdens første og eneste halvformat speilrefleks kamera. Kameraet hadde en Porro-prismefinner og var den første som hadde en roterende titanlukker. Pen F-systemet ble supplert med en serie på 20 utskiftbare objektiver. Olympus Pen F var et revolusjonerende kamera fullpakket med innovative funksjoner. Den roterende lukkeren, som kombinerte hastighet med holdbarhet, ble angivelig perfeksjonert først etter en lang og hard innsats av Olympus-ingeniører.

Pen F var en del av et komplett system med 20 forskjellige objektiver.

Olympus Pen F var et analogt halvformat kamera. Det innebærer at man kan ta 72 bilder på en 36 bilders filmrull. Arealet på bildet er omtrent det samme som på de digitale APC-sensorene og derved noe større enn 4-3 kameraene fra Olympus. Formatet høyde/bredde var 3:2 mens de digitale kameraene fra Olympus har formatet 4:3.

Kameraet ble veldig populært og prisen på et pent brukt eksemplar på eBay kan fort komme opp i 4-5000 kr. Objektiver til dette kameraet kan fort koste både 10 og 20 tusen kroner.

Digitale Pen kamera

I 2009 fant Olympus tiden inne til å lansere det digitale kameraet Pen E-P1 som viste tydelig slektskap til det ikoniske Pen F halvformat kameraet. Kamerahuset ble utformet slik at slektskapet var tydelig.

To generasjoner Pen-kamera lansert med 46 års mellomrom.

For ytterligere å spille på slektskapet til de analoge kameraene, ble Olympus Pen-F lansert i 2016. Dette kameraet hadde innstillings-ratt og brytere som var velkjente for brukere av filmbaserte kamera. Dette kameraet produseres ikke lengre og du må ut med 15-20 tusen kroner for et brukt eksemplar på eBay.

På dette kameraet kan en fotograf med analog bakgrunn kjenne seg igjen.

Speilrefleks versus speilløst

Pen E-P1 var Olympus sitt første speilløse kamera. Som det framgår av illustrasjonen nedenfor, var det speilets behov for plass som bestemte avstanden mellom filmplanet/sensoren og objektivfatningen i de tradisjonelle speilrefleks kameraene. Olympus sine speilrefleks kamera hadde en avstand på 4 cm, mens den ble redusert til 2 cm ved introduksjonen av Micro 4:3 standarden. Den reduserte avstanden gjorde at optikken kunne lages mindre, samt at de siste 2 cm kunne benyttes til å montere ulike adaptere slik at man kan montere et utall av objektiver fra ulike fabrikker på denne kameratypen.

Det speilløse konseptet som ble introdusert av Olympus og Panasonic, er senere tatt i bruk av andre produsenter, først og fremst Sony. Senere har også Canon og Nikon i stadig større grad satset på dette konseptet.

Den reduserte avstand mellom objektivfatning og sensor ga muligheter for å bruke et tilnærmet ubegrenset antall objektiver sammen med kameraet.

Jeg måtte selvsagt hive meg på denne innovative utviklingen og gikk til anskaffelse av et Olympus Pen E-P2. Jeg kjøpte et kamera samt elektronisk søker og adapter for å bruke «gamle» 4:3 objektiver på det nye kameraet. Bruken av 4:3 objektiver ble ingen suksess, da autofokusen ble veldig treg og upålitelig.

Olympus E-P2.

Nedenfor er det noen bilder jeg tok med dette kameraet i Bud i juni 2010:

Hustadvika.

Ei naturlig havn som gir ly for storhavet.
Vågen i Bud.
Tradisjonelle fiskebåter.
Fiskebåt i tre.
«Buaodden».
Dramatisk himmel.

Gjensyn med Olympus Camedia C-7070 Wide Zoom

Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.

Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.

Vågen i Bud: Juni 2006

Fiskemottak i Bud

Sjøbod på Holme utenfor Bud
Naturlig havn som gir vern mot storhavet.
Beitelandskap.
Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.
Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.
Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
Frodig landskap ytterst mot havet.

Vågen i Bud.
Fiskebåt tilbake fra feltet.

Sjøbod ved Kyststien.

Oversiktsbilde tatt fra Gulberget.

Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.

Gravkapell.

Sjøboder.

PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.

Blå stemning.

Utsikt mot havet.

Dybdeskarphet (Depth of Field)

Bildet over er tatt i Hugulia sommeren 2018. Fokus er lagt på blomstene i forgrunnen. Jeg brukte et Panasonic GX-7 micro Four Thirds kamera med et Mitakon Speedmaster 25 mm objektiv på full blenderåpning – f 0,95. Denne kombinasjonen tilsvarer bruken av et normalobjektiv på 50 mm med største blenderåpning 1,9 på et såkalt fullformat kamera.

Gårdsbruket i bakgrunnen er tydelig ute av fokus.

Bildet under er tatt fra samme standpunkt og fortsatt med fokus på blomstene i forgrunnen, men blenderen er nå satt til f 8. Effekten blir da økt dybdeskarphet slik at også bakgrunnen blir relativt skarpt gjengitt.

P1020285 copy.jpg

Komposisjon og «den lille dritten»

Det nærmer seg nytt møte i Ullensaker kunstforenings fotogruppe.

Kveldens tema er Komposisjon og «den lille dritten».

En annen måte å definere temaet på er «stein i skoen«; et element som kan virke forstyrrende, men kanskje allikevel kan «løfte» bildet.

Når vi fotograferer, ser vi gjerne på det vi har definert som motivet, mens kameraet ser alt innenfor bilderammen. Da kan det i ettertid dukke opp elementer som fotografen ikke var klar over. I de fleste tilfelle vil dette  svekke bildets budskap, men kan også skape «art by accident».

I bildet over er det ingen tvil om hovedmotivet, men tilfører tørrkvisten i forgrunnen og de lyse flekkene i bakgrunnen noe til bildet, eller er det elementer som burde vært fjernet?

Velkommen til vårens siste ordinære møte!

 

24.05.2018
  • Tema: Komposisjon og «den lille dritten»
  • Fotostafett
  • Ta med bilder på papir eller pinne.