«Fremkalling» av «digitale negativer»

Kodak Camera Center hvor du kunne få fremkalt filmen din og få bilder på papir.

Vi som er gamle nok husker tider da man fotograferte med film i kameraet. Kameraet ble ladet med en rull film som ble eksponert bilde for bilde; 24 eller 36 bilder per kassett.

Bildet lå da latent på filmen og måtte fremkalles gjennom en kjemisk prosess som omfattet bruk av fremkaller, stoppbad og fix før filmen til slutt ble skylt og tørket. Fremkalling av film måtte skje i stummende mørke for å hindre at filmen ble utsatt for uønsket påvirkning av lys.

Bruk av RAW-format (digital negative)

For å få det beste ut av mine bilder lagrer jeg disse bestandig i RAW-format i kameraet. Bilder i dette formatet kan ikke printes eller publiseres på nett før de er konvertert til et annet format som *.jpg eller *.tiff.

RAW-filer er populære blant digitale fotografer fordi de gir større kreativ og teknisk kontroll. Kameraprodusentene bruker imidlertid mange propietære RAW-formater som forutsetter bruk av egne programmer for å «fremkalle» filene. Dette betyr at slike RAW-filer kanskje ikke kan leses av det bildebehandlingsprogrammet du har installert på datamaskinen.

Digital Negative (DNG) er et offentlig tilgjengelig arkivformat for RAW-filer som genereres av ulike digitale kameraer. Dette løser mangelen på en åpen standard for RAW-filer opprettet av individuelle kameraprodusenter og sikrer at fotografen enkelt får tilgang til filene sine nå og for fremtiden.

Jeg bruker nå alltid å konvertere mine RAW-filer til DNG-format ved bruk av programmet Adobe DNG Converter som kan lastes ned gratis fra Adobes hjemmeside.

Skjermbilde når Adobes Digital Negative Converter åpnes på maskinen.

Steg 1: Laste opp en ubehandlet RAW-fil til RAW-konverteren

RAW-bilde rett fra brikken.
  • Bildet er undereksponert fordi lysmåleren er blitt påvirket av himmelen.
  • Skyggepartiene er svært mørke
  • Det er et utbrent høylys i den hvite skyen (rød flekk)

Steg 2: Korrigere bildet i RAW-konverteren

Jeg har gjort disse korrigeringer av RAW-filen:

  • Fargetemperatur / hvitbalanse: 5450
  • Eksponering: Økt med ett trinn
  • Kontrast: +10
  • Høylys: -19
  • Skyggepartier: +19
  • Hvite områder: -22 (for å unngå utbrente høylys)
  • Svarte områder: -3 (Hindre gjengrodde elementer i bildet)
  • Klarhet: +25
  • Vibrance (glød): +25
  • Saturation (fargemetning): +25
RAW-bilde etter korrigeringer ved bruk av Camera RAW.

Steg 3: Etterbehandling i PotoShop Elements

Jeg gjorde noen korrigeringer i PhotoShop Elements for å få et bilde som samsvarte med min opplevelse da jeg gikk ut for å fange regnbuen og den dramatiske himmelen. I denne prosessen hadde jeg stor nytte av plug-in programmet Color Efex Pro.

Det ferdige resultat etter min foretrukne arbeidsflyt.

Etterord: Det er opp til betrakteren å vurdere om min «fremkalling» av bildet var vellykket. Poenget er at fotografen selv har mulighet til å styre prosessen slik at vedkommende får et resultat ut fra egen smak og bildesyn.

Olympus Pen E-P2: Erfaringer og bilder

Olympus, sammen med Panasonic, tok steget bort fra Four-Thirds standarden over til Micro Four-Thirds i 2009. Olympus lanserte sitt Pen EP-1 kamera, som ganske kjapt ble videreutviklet til Pen EP-2 som kom i 2010. Dette Kameraet hadde blant annet slike funksjoner:

  • 12,2 MP Four Thirds ‘Live MOS’-sensor
  • Bildestabilisering i kamerahuset
  • TruePic V bildebehandlingsmotor
  • 8 «Art Filter» kreative bildeeffekter
  • Klassisk utformet metallkabinett
  • Tilbehørsport for elektronisk søker med mere
  • AF-sporing
  • i-Enhance ‘fargeforsterkende funksjon’
  • ISO 100-6400
  • 720p HD-video (MJPEG-format) med stereolyd 3,0
  • 230 000 punkters LCD-skjerm
  • Ansiktsgjenkjenning (opptil 8 ansikter)
  • Shadow Adjustment Technology (adaptiv tonekurvejustering)

Det ble uttrykt mye skepsis da det speilløse konseptet med utskiftbar optikk ble lansert:

  • Treg autofokus
  • Dårlig søkerbilde sammenlignet med digitale speilreflekskamera
  • Mangel på objektiver – spesielt lyssterke teleobjektiver

Profesjonelle sportsfotografer og fotojournalister sverget fortsatt til digitale speilreflekskameraer og optikk fra Canon og Nikon. Imidlertid ble de fleste innvendinger feid av banen da Sony gikk bort fra å videreutvikle sine digitale speilreflekskameraer (videreføring av kameraer utviklet av Minolta). Sonys speilløse A7 og A9 serier klarte å konkurrere i bildekvalitet og hastighet med de tradisjonelle digitale speilreflekskamera. Nå satser også Canon og Nikon speilløst.

Bildene nedenfor er tatt med mitt Olympus Pen E-P2 i løpet av 2010. Kameraet har både sterke og svake sider:

  • Kompakt og lett å ha med seg – særlig sammen med kompakte objektiver som Olympus 45 mm f1,8 og Panasonic Lumix 20 mm f1,7. Dersom man ønsker å bruke større og tyngre teleobjektiver er de større kameraene, med bedre grep, som Olympus OMD E-M1 å foretrekke.
  • Eksponering kan lett justeres basert på bildet i søkeren.
  • Du kan fotografere diskret på gata og i arrangementer.
  • Elektronisk søker kan kjøpes som tillegg.
  • Erfaringene med bruk av 4:3 objektiver var en nedtur da autofokusen ble for treg og upresis.
  • Den mindre sensoren gjør at du får en crop-faktor på 2 ved bruk av tradisjonelle objektiver beregnet for fullformat. Det er ikke mye stas med en vidvinkel på 24 mm når den blir 48 mm på dette kameraet.
  • Det dynamiske omfanget og fotografering i svak belysning er en utfordring. Opptak og lagring i RAW-format anbefales derfor på det sterkeste.

Hovin: Februar 2010.
Flott skiføre i «kortreiste løyper».

Telefonstolpe.

På hjemvei?

Frossen foss (Andelva).

Vorma: Mars 2010.

Harald Medbøe: Utstilling med bilder av romfolket.
Hustadvika: Juni 2010.

Dramatisk himmel over Bud.

København: Juli 2010.
København: Juli 2010.

Cafe Solbakken.
Julikveld i København.
MZ – ETZ 250
Resvatnet: Julikveld 2010.

Høgkampen: Juli 2010.

Ilsvika: Juli 2010.

Eidsvoll bygdetun: August 2010.

Hovin: September 2010.

Ljøgodtjernet: September 2010.

Heni kirke: Oktober 2010.

Gjerdrum: Oktober 2010.

På sykkeltur med FujiFilm X100

Krogen på sykkeltur.

DpReview skrev om dette kameraet da det ble lansert i 2010 (oversatt ved bruk av Google Translate): Blant alle de kameraene som ble presentert på Photokina 2010 – inkludert entusiast SLRs som Nikon D7000, Canon EOS 60D, Pentax K-5 og Sigma SD1 – stjal en helt uventet modell showet. Fujifilm avduket FinePix X100, et kompakt kamera med en APS-C-sensor i SLR-størrelse med tradisjonell analog betjening av lukkertid, blender, eksponeringskompensasjon m.v. Bak disse gammeldagse betjeningsorganene skjuler det seg banebrytende teknologi inne i en retro-stylet kropp med et utseende til å dø for.

X100 bruker tradisjonell analog styring (som man kjenner igjen fra de filmbaserte kameraene) av lukkertid, blenderåpning og eksponeringskompensasjon, sammen med en elektronisk koblet (‘focus-by-wire’) manuell fokuseringsring. Men den største nyheten er den innovative hybride søkeren, som kombinerer en konvensjonell optisk søker med direktesyn med en elektronisk søker med høy oppløsning. Dette gir i prinsippet i det minste det beste fra begge verdener, pluss noen få unike triks av seg selv. Hvis du foretrekker det, kan du selvfølgelig også bestemme utsnitt på bildene dine ved hjelp av den 2,7-tommers LCD-skjermen på baksiden, som alle andre kompakte kameraer.

Retro kamera: Sølv kamerahus og brunt skinnetui.

Det må innrømmes at også jeg falt pladask for dette kameraet som minnet meg om analoge fotoapparater jeg hadde brukt tidligere, samtidig som det var spekket med moderne teknologi. Jeg var derfor i ekstase da jeg ble eier av et slikt sølvfarget kamera med brunt skinnetui. Folk spurte meg ofte om det fremdeles var mulig å få kjøpt film til slike gammeldagse fotoapparat. Imidlertid ble dette kameraet stjålet og jeg gikk inn i en langvarig sorgtilstand. Utvalget av brukte kamera var preget av lite tilbud og svært høye priser. Men så – plutselig – dukket det opp et tilbud om en «limited» svart utgave med ditto etui til halve prisen. Jeg slo til!

FujiFilm vs. Kodak

Den digitale æra kom svært brått på produsentene av film og analoge kamera. Det multinasjonale storkonsernet Kodak, som ironisk nok lå i tet når det gjaldt utvikling av digitale bildebrikker, vurderte det slik at digitale kamera ikke ville kunne konkurrere kvalitetsmessig med de tradisjonelle filmbaserte løsningene.

Fasit kjenner vi nå; Kodak er stort sett redusert til en firmalogo som lisensieres til diverse produsenter av fotografiske produkter. Fuji derimot, tok i mot den digitale utfordringen og har klart å lansere et stort antall kameratyper og objektiver som er godt mottatt i markedet. De har en liten spesialitet ved at man i de digitale kameraene kan velge ulike filmsimuleringer som skal gi bilder som minner om deres velkjente filmtyper som Velvia, Provia, Astia med henhold til kontrast, fargegjengivelse med videre.

PS: Det er fortsatt mulig å kjøpe Kodak film av ulike typer, inkludert bladfilm. Men hele verdikjeden med verdensomfattende laboratorier for framkalling og kopiering av bilder er borte. Den legendariske Kodachrome er det ikke lenger mulig å få kjøpt eller framkalt.

En Kodak Ektachrome 36 bilders lysbildefilm koster nesten 300,- kr. Det samme gjelder FujiFilm Velvia.

FujiFilm X100 i svart utgave.

FujiFilm X100 har blitt standard tilbehør når jeg sykler rundt på Øvre Romerike. Kameraet har et fast objektiv på 23 mm. som tilsvarer en moderat vidvinkel på 35 mm. på fullformat kamera. Denne brennvidden er godt egnet for landskapsfotografering.

Bildene nedenfor er eksempler på motiver jeg har fanget på mine sykkelturer med mitt kjære FujiFilm kamera.

Åkerlandskap i Nannestad.
Sensommer i Nannestad.
Fra Randbygrenda.
Husmannsstue i Åsgreina.
Husmannsstue i Ullensaker.
Kulturlandskap i Nannestad.
Fra Kringlerdalen: Panorama fra 3 eksponeringer.
Fra Andelva.
Fra Risebro.
Svanfoss sluse.

Til slutt: Et par vinterbilder som ikke er tatt fra sykkelsetet:

Ravinelandskap.
Fra Gjerdrum.

Mitt første år med Olympus E-400

Olympus E-400 med kit-objektivene 14-42 mm og 40-150 mm.

Jeg anskaffet meg et Olympus E-400 digitalt speilreflekskamera i februar 2007. Dette var det minste og letteste speilreflekskameraet på markedet. Dette skyldes at kameraet og objektivene var bygget i plast og at sensoren var i 4/3-formatet. Denne sensoren er halvparten så stor som det som sitter i såkalte «full frame» kameraer. En følge av den reduserte størrelsen på sensoren er at objektivene også kan gjøres mindre og lettere. Den såkalte «crop-faktoren» gjør at brennvidden (bildeutsnittet) blir doblet sammenlignet med «full-frame». De to objektivene dekker derved et zoom-område fra 28 mm vidvinkel til 300 mm tele. Det er en sammenheng mellom sensorens størrelse og dybdeskarphet, noe som innebærer at dybdeskarpheten ved f.eks. blender 5,6 tilsvarer blender 11 på et fullformat kamera. Det er med andre ord vanskeligere å få til uskarp bakgrunn i portretter med kamera som har mindre sensor. På den annen side får man økt dybdeskarphet ved bruk av mindre sensor, noe som kan være en fordel ved enkelte typer fotografering.

Men: Olympus har i de senere årene utviklet en serie av lyssterke tele- og makroobjektiver som kan gi en behagelig uskarp bakgrunn. Imidlertid var mine kit-objektiver, på linje med tilsvarende objektiver fra andre produsenter, relativt lyssvake med største blenderåpning på 3,5 for vidvinkelzoomen og 4,0 for telezoomen.

En gjentagende kritikk av 4/3-kamera har vært manglende dynamisk omfang, det vil si evnen til å gjengi detaljer i høylys (ikke utbrent) og skygger samtidig (ikke gjengrodd). Jeg har erfart at høylysene ofte ble utbrent da jeg tok i bruk dette kameraet, men jeg må også skylde på meg selv for manglende fototekniske kunnskaper. Jeg fotograferte den gangen dessverre ikke i RAW-format. Hadde jeg gjort det, ville jeg hatt flere vellykkede bilder å velge blant på harddisken.

Jeg var noe skeptisk til digitale speilreflekskamera da disse var utsatt for støv på bildebrikken ved bytte av objektiver. Olympus introduserte derfor en automatisk rens av sensor når kameraet ble slått på. Jeg har derfor aldri hatt slike problemer ved bruk av 4/3 og micro 4/3 kamera.

Bildene nedenfor er hentet fra mitt første år med dette kameraet:

FEBRUAR: Eidsvollsbygningen.

FEBRUAR: Vinterlandskap i Nes.
FEBRUAR: Rånåsfoss kraftstasjon.

MARS: Gamle Hvam museum.
MARS: Mjøs-samlingen på Minnesund.
APRIL: Fra Hurdalssjøen.
MAI: US Cars Gardermoen.
MAI: Fra Randbygrenda.
JUNI: Fra Bud.
JUNI: Fra Nannestad.
JULI: Fra Resdalen.
JULI: Fra Femunden.
AUGUST: Austin Healey.
AUGUST: Eidsvoll bygdetun.
SEPTEMBER: Utsikt fra Løykjedalen.
SEPTEMBER: Løykjedalen.
OKTOBER: Hovin.

OKTOBER: Hovin kirke.

OKTOBER: Udnes.

NOVEMBER: Trandumskogen.

NOVEMBER: Hovin.

DESEMBER: Festiviteten Eidsvoll Verk.

DESEMBER: Eidsvollsbygningen.

Gjensyn med Olympus Camedia C-7070 Wide Zoom

Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.

Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.

Vågen i Bud: Juni 2006

Fiskemottak i Bud

Sjøbod på Holme utenfor Bud
Naturlig havn som gir vern mot storhavet.
Beitelandskap.
Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.
Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.
Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.
Frodig landskap ytterst mot havet.

Vågen i Bud.
Fiskebåt tilbake fra feltet.

Sjøbod ved Kyststien.

Oversiktsbilde tatt fra Gulberget.

Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.

Gravkapell.

Sjøboder.

PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.

Blå stemning.

Utsikt mot havet.