Adobe Digital Negative Converter

Gjenbruk av Olympus OM Zuiko 100 mm objektiv

Bakgrunn

På 80-tallet hadde jeg anskaffet meg Olympus OM 2o og Olympus OM 2 Spot-Program speilrefleks kameraer. Kameraene ble brukt til å fotografere med lysbildefilm – Kodachrome og Fujichrome.

Da jeg satset på digitale systemkamera på 2000-tallet ble mine gamle objektiver liggende ubrukt. Jeg hadde imidlertid hele tida lyst til å ta dem i bruk på digitale systemkamera. Mine flotte objektiver fungerte imidlertid ikke særlig godt sammen med Olympus sine 4:3 kamera da brennvidden ble doblet. Det fungerte bra for normalobjektiver og teleobjektiver, men ikke for vidvinkel objektiver.

Løsning

Jeg anskaffet meg et Sony A6000 kamera med APC sensor og en såkalt «Speedbooster» fra Metabones.

Metabones Speedbooster gjør at gamle objektiver kan brukes på moderne kamera. I tillegg inneholder denne speedboosteren flere linseelementer som har slik effekt:

Brennvidden endres med en faktor på 0,7. Det innebærer at mine gamle objektiver får tilnærmet samme brennvidde som da jeg fotograferte analogt.
Denne speedboosteren øker lysstyrken med 1 blendersteg slik at mine objektiver med største blender f. 2,8 plutselig fikk en største blender på f, 2,0.
I følge enkelte tester tegner objektivene skarpere når speedboosteren er montert mellom objektivet og kameraet.

Jeg tok med meg mitt Sony A6000 kamera, speedboosteren og et gammelt Olympus OM Zuiko 100 mm. kamera ut for en liten test. Alle bildene er tatt med full blenderåpning – altså f. 2,0.

Alle bildene er preget av svært liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn, slik man kunne oppnå med analoge kamera på 70- og 80-tallet.

Det tar lengre tid å fotografere når man må fokusere og stille blender manuelt, men det gir faktisk en ekstra glede i fotograferingen.

PS: Alle bildene er tatt i RAW-format og «fremkalt» med Adobes Digital Negative Converter før de ble behandlet videre med Adobes PhotoShop Elements.

Panasonic Lumix DMC-L1

Introduksjon

Rundt 2005 var det stor optimisme blant lojale brukere (inkludert meg selv) om fremtiden til Olympus kameraer. Panasonic, Leica og Olympus ble enige om å satse på 4:3-standarden og utviklet hver sine kameraer og objektiver.

Panasonic og Leica introduserte identiske kameraer under hver sin logo. Kameraets design viste et klart slektskap med Leica sine legendariske M-kamera. Felles for begge var at kameraet ble utstyrt med et flott Leica D Vario-Elmarit zoom-objektiv f.2,8-3,5 med brennvidde fra 14-50 mm. Denne brennvidden tilsvarer 28-100 mm. på et såkalt «full-format» kamera.

Mens Panasonic og Leica sine kamera var produsert i metall, laget Olympus et kamera som var laget av plastikk og med egne objektiver.

De tre kameraene delte teknologien knyttet til den speilbaserte søkeren og de hadde alle den samme sensoren på 7,5 megabytes.

Mine erfaringer

Jeg fulgte med stor interesse ulike fotonettsteder da disse kameraene ble introdusert, men hadde ikke råd til en slik investering da. Imidlertid dukket det opp et brukt Panasonic L-1 på nettet for noen år siden til en rimelig pris.

Et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden som jeg tok i august 2021.

Det kan synes lite med 7,5 megapiksler, men det klarer seg godt til ulike typer bilder, så fremt det ikke skal printes i for store formater. Imidlertid har denne gamle teknologien vansker med å takle svak belysning og store kontraster mellom høylys- og skyggepartier. Jeg fotograferer derfor alltid i RAW-format for å kunne hente ut så mye informasjon som mulig i de ulike delene av bildet.

Nok et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden.

Jeg fotograferer stort sett landskapsbilder og dette gamle kameraet takler det etter mitt syn på en god måte så fremt lysforholdene er gode. Kameraet er innstilt på ISO 200 for å få maksimalt dynamisk omfang.

Monokrome bilder rett ut av kameraet

Det dukket opp en video på youtube som lovpriste Panasonic kameraet sine muligheter til å skape nydelige monokrome bilder i JPG-format (Dynamic B&W) rett ut av kameraet, så dette måtte jeg teste.

Først et landskapsbilde fra Nordbytjernet. Bildet viser at kameraet strever med å gjengi detaljer i skyene. Jeg kunne selvsagt undereksponert bildet noe, men da ville skyggepartiene gro helt igjen. Når jeg studerer RAW-filen, ser jeg at jeg kunne ha hentet ut flere nyanser i himmelen dersom jeg hadde konvertert bildet fra RAW-filen i stedet for å bruke JPG-filen fra kameraet.

Nordbytjernet med Romerike Folkehøyskole i bakgrunnen.

Så til noen nærbilder av en rosebusk. På slike nærbilder er det ikke noe stort problem at sensoren er på kun 7,5 megapiksler. Leica-objektivet gir god skarphet og detaljrikdom.

JPG-fil rett ut av kameraet (Dynamic B&W)

Her har jeg croppet bildet og gjort noen justeringer i etterkant.

Etterord

Jeg synes det er svært interessant å sjekke ut hvordan ulike kameratyper egner seg til ulike typer av motiver, men jeg må alltid jobbe videre med etterbehandling før jeg blir fornøyd. Når du fotograferer i JPG- og RAW-format samtidig, opplever du jo at bildene i RAW-format er i farger selv om du har stilt inn kameraet på monokrom. Spørsmålet blir da om resultatene blir bedre ved å konvertere fra farge til monokrom i etterkant får å få et ønsket resultat…

Etterbehandlet i Silver Efex Pro for å skape et vintage bilde.

Et tips til slutt

Alle kameraer har sine egne RAW-formater og mange vil oppleve at bilderedigeringsprogrammet ikke klarer å laste inn disse. Jeg konverterer derfor alle RAW-filer til Adobes DNG-format ved bruk at Adobes Digital Negative Converter som kan lastes ned gratis fra nettet.

«Fremkalling» av «digitale negativer»

Kodak Camera Center hvor du kunne få fremkalt filmen din og få bilder på papir.

Vi som er gamle nok husker tider da man fotograferte med film i kameraet. Kameraet ble ladet med en rull film som ble eksponert bilde for bilde; 24 eller 36 bilder per kassett.

Bildet lå da latent på filmen og måtte fremkalles gjennom en kjemisk prosess som omfattet bruk av fremkaller, stoppbad og fix før filmen til slutt ble skylt og tørket. Fremkalling av film måtte skje i stummende mørke for å hindre at filmen ble utsatt for uønsket påvirkning av lys.

Bruk av RAW-format (digital negative)

For å få det beste ut av mine bilder lagrer jeg disse bestandig i RAW-format i kameraet. Bilder i dette formatet kan ikke printes eller publiseres på nett før de er konvertert til et annet format som *.jpg eller *.tiff.

RAW-filer er populære blant digitale fotografer fordi de gir større kreativ og teknisk kontroll. Kameraprodusentene bruker imidlertid mange propietære RAW-formater som forutsetter bruk av egne programmer for å «fremkalle» filene. Dette betyr at slike RAW-filer kanskje ikke kan leses av det bildebehandlingsprogrammet du har installert på datamaskinen.

Digital Negative (DNG) er et offentlig tilgjengelig arkivformat for RAW-filer som genereres av ulike digitale kameraer. Dette løser mangelen på en åpen standard for RAW-filer opprettet av individuelle kameraprodusenter og sikrer at fotografen enkelt får tilgang til filene sine nå og for fremtiden.

Jeg bruker nå alltid å konvertere mine RAW-filer til DNG-format ved bruk av programmet Adobe DNG Converter som kan lastes ned gratis fra Adobes hjemmeside.

Skjermbilde når Adobes Digital Negative Converter åpnes på maskinen.

Steg 1: Laste opp en ubehandlet RAW-fil til RAW-konverteren

Bildet er undereksponert fordi lysmåleren er blitt påvirket av himmelen.
Skyggepartiene er svært mørke
Det er et utbrent høylys i den hvite skyen (rød flekk)

Steg 2: Korrigere bildet i RAW-konverteren

Jeg har gjort disse korrigeringer av RAW-filen:

Fargetemperatur / hvitbalanse: 5450
Eksponering: Økt med ett trinn
Kontrast: +10
Høylys: -19
Skyggepartier: +19
Hvite områder: -22 (for å unngå utbrente høylys)
Svarte områder: -3 (Hindre gjengrodde elementer i bildet)
Klarhet: +25
Vibrance (glød): +25
Saturation (fargemetning): +25

RAW-bilde etter korrigeringer ved bruk av Camera RAW.

Steg 3: Etterbehandling i PotoShop Elements

Jeg gjorde noen korrigeringer i PhotoShop Elements for å få et bilde som samsvarte med min opplevelse da jeg gikk ut for å fange regnbuen og den dramatiske himmelen. I denne prosessen hadde jeg stor nytte av plug-in programmet Color Efex Pro.

Det ferdige resultat etter min foretrukne arbeidsflyt.

Etterord: Det er opp til betrakteren å vurdere om min «fremkalling» av bildet var vellykket. Poenget er at fotografen selv har mulighet til å styre prosessen slik at vedkommende får et resultat ut fra egen smak og bildesyn.