Jeg har bladd gjennom et familiealbum og funnet noen ungdomsbilder av min farfar, Leif Halse, som etter all sannsynlighet er tatt av fotograf Ole Egge (1872-1956) som drev med studio-fotografering i Kristiansund i perioden 1910- 1930. Farfar vokste opp i Todalen og da var Kristiansund nærmeste by. Bildene av min farfar antas å være tatt i perioden 1910-1915.
Det var vanlig å fotografere folk med et stort bilde som bakgrunn for å illudere at bildet var tatt utendørs i et flott landskap. Fotografen kunne også ha rekvisitter som ble brukt for å tilføre bildet ekstra innhold.
Bildene er scannet fra papirkopier ved bruk av en Epson V600 flatscanner innstilt på 1200 dpi. Bildene i albumet var i størrelse ca. 6*9 cm, noe som indikerer at bildene er kontaktkopiert fra filmene.
Da bildene ble tatt dreide fotografering seg i all hovedsak om monokrome bilder, men de ble ofte håndkolorert.
Jeg er ikke i stand til å kolorere bilder for hånd og må derfor ty til digitale hjelpemidler. Bildene nedenfor er fargelagt ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Kofirmasjonsbilde? Farfar til høyre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.To sporty ungdommer med flotte racersykler. Farfar til høyre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.Tre ungdommer med studentlue, farfar til venstre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.
AKVIS Coloriage AI skal gjøre det mulig å fargelegge svart-hvitt-bilder. Programmet inkluderer en AI-drevet bildefargingsmodus basert på maskinlæring, samt den klassiske metoden for manuell farging ved hjelp av sonevalg.
En AI-drevet motor for fargelegging av svart-hvite bilder betyr at denne motoren må ha trent på å finne riktige farger i ulke motiver. Når det gjelder landskap, vil himmelen stort sett være blå og gresset grønt. Men når det dukker opp en bygning eller en person med et klesplagg, kan det være vanskelig å vite hva som er den riktige fargen.
Fargelegging av gamle analoge svart-hvite bilder
Bildet nedenfor viser en buss fra Trondheim Trafikkselskap som jeg tok med et enkelt kamera og svart-hvit film på midten av 60-tallet.
Bilde av en buss utenfor Nidar sjokoladefabrikk.
Da jeg lastet bildet inn i Akvis, fikk jeg dette resultatet:
Bilde av buss fargelagt ved bruk av Akvis.
Akvis er selvsagt ikke trent på hvilke farger det var på bussene i Trondheim på 60-tallet og foreslo rødt tak og oransje farge på sidene av bussen. Siden jeg husker at bussene på den tiden hadde rødt tak, men grå sider kunne jeg korrigere bildet i ettertid:
Det samme bildet korrigert i ettertid ved bruk av PhotoShop Elements.
Fargelegging av digitale svart-hvite bilder
For å teste ut hvor godt Akvis klarer å gjenskape riktige farger har jeg valgt et digitalt bilde som jeg tok med et Hasselblad X1D II i september 2023.
Jeg konverterte dette fargebildet til svart-hvitt ved bruk av programmet Nik 7 Silver Efex uten å gjøre noen endringer knyttet til lysstyrke eller kontrast.
Etter at jeg lastet opp dette svart-hvite bildet i Akvis, fikk jeg et slikt resultat:
Resultatet er ganske likt det originale fargebildet men:
Fargene er gjengitt noe kaldere og fargene på hustakene avviker fra originalen.
Åkeren er mindre moden enn på det originale bildet.
PS: Dette bildet kunne jeg ha bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements, men det er jo ikke noe poeng når jeg har det originale fargebildet.
Oppsummering
Jeg har testet ut dette programmet på flere gamle svart-hvite bilder og synes at Akvis klarer å gjengi troverdige farger til gamle bilder dersom jeg styrer spakene for sensitivitet og fargemetning på en god måte før jeg lar AI-motoren ferdigstille bildet, gjerne etter flere forsøk.
Allikevel vil jeg i de fleste tilfelle etterbehandle de fargelagte bildene ved bruk av PhotoShop Elements for å få et vakkert og troverdig resultat.
Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.
Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.
Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.
Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.
En liten test
Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.
Grustakak på Hovinmoen i Ullensaker
Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.
I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.
RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.
Oppsummering
Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.
Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.
Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.
Min fotografiske interesse skøyt fart på slutten av 1970-tallet da jeg gikk til anskaffelse av et Chinon CM-3 speilrefleks kamera med 35, 55 og 135 mm. objektiver.
Min far var en ivrig amatørfotograf og lørdagsunderholdningen var ofte lysbildeframvisninger i stua (Vi hadde ennå ikke fått TV).
I denne annonsen som jeg fant i det svenske bladet «Foto & Filmteknik» fra 1975 blir Kodachrome 64 betegnet som en rask film.
Hvorfor jeg valgte Kodachrome
Når jeg ser bilder som min far tok med Kodachrome film på på begynnelsen av 1960-tallet, registrerer jeg at fargene har holdt seg svært godt – bildene kunne gjerne vært tatt i går.
Kodachrome ble derfor min foretrukne lysbildefilm da jeg for alvor begynte å fotografere på slutten av 1970-tallet.
Bildet nedenfor er tatt av min far Kåre Halse rundt 1960.
Fargene holder seg svært godt når bildene er tatt med Kodachrome, men du kan få utfordringer med både i høylys- og skygge-partier når bildene blir digitalisert.Et bilde fra kanalen i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.Et bilde fra Ravnkloa i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.
Kodachrome versus digitale bilder
Dagens digitale kameraer gir deg en umiddelbar tilbakemelding om komposisjon, eksponering, fargemetning, skarphet med videre. Da jeg brukte Kodachrome måtte filmen sendes til et av de få laboratorium som hadde kunnskap og utstyr til å fremkalle filmen. Det kunne ta både 2 og tre uker før jeg kunne betrakte resultatet av min fotografering.
Dersom Kodachrome lagres mørkt og med riktig luftfuktighet, kan fargene holde seg svært godt i mer enn 150 år. Imidlertid vil fargene blekne noe hver gang de blir påvirket av sterkt lys i en lysbildeprosjektør.
Det er mange teorier knyttet til oppløsningen i analog film versus digitale bilder. Det avhenger av mange faktorer under prosessen ved digitalisering av filmen. Et anslag kan være at et Kodachrome dias (24 mm x 36 mm) kan få en filstørrelse på ca. 20 mb.
For at et bilde skal kunne gjengi detaljer i høylys- og skyggepartier kreves det et dynamisk omfang på minst 10 EV. Kodachrome 64 klarer å gjengi et dynamisk omfang på 8 EV. Imidlertid kan Kodachrome 25 klare ca. 12 EV, noe som kan sammenlignes med dagens digitale kameraer.
Når du digitaliserer Kodachrome film vil du oppdage at scanneren ofte har egne innstillinger for denne filmtypen, da den oppfører seg annerledes i scanne-prosessen enn eksempelvis diasfilm som Fujichrome.
Noen bilder jeg har tatt med Kodachrome
Jeg jobbet som lærer i Roan kommune på kysten av Trøndelag i skoleåret 79/80 og tok en masse bilder med Kodachrome lysbildefilm. Bildene er digitalisert ved bruk av en Epson V600 scanner. Nedenfor vises noen smakebiter:
En fiskebåt som har sett sine beste dager.Roan kirke, også kalt Fosenkatedralen.Fiskebåt ved kai.Solnedgang over havet.Tegnetime i friluft.
Når vi ser på bygninger rundt oss vil de vertikale linjene framstå som loddrette.
Det samme er ikke tilfelle når vi fotograferer: Dersom vi vender kameraet oppover vil vi få styrtende linjer slik at det ser ut som om veggene er i ferd med å bryte sammen og gatelykter er i ferd med å velte.
Denne uheldige effekten er mest framtredende hvis vi bruker vidvinkel objektiver. Jeg må innrømme at slike styrtende linjer på bilder av bygninger irriterer meg sterkt.
Håndtering av styrtende linjer ved analog fotografering
Fotografer som drev med fotografering av arkitektur i den analoge tidsalder var avhengig av å korrigere styrtende linjer i det øyeblikket motivet ble festet til filmen og var derfor avhengige av et såkalt tilt/shift objektiv for denne type fotografering. Effekten av slike objektiver var at filmplanet stod loddrett mens objektivet pekte oppover for å få med hele bygningen.
Det er mulig å kjøpe tilt/shift objektiver fra eBay som kan monteres på moderne speilløse systemkameraer. Eksemplet nedenfor er et Canon 35 mm. tilt/shift objektiv som kan kjøpes for ca. 5.000,- kroner. Dersom du ønsker et 24 mm. tilt/shift objektiv kan prisen komme opp i 7.000,- kroner.
Håndtering av styrtende linjer i digital fotografering
Nå som bildene blir tatt og behandlet digitalt, kan styrtende linjer korrigeres mer eller mindre automatisk i et bildebehandlingsprogram i etterkant slik at behovet for slike spesialobjektiver er mindre enn ved analog fotografering. Jeg har oppdaget at mitt Olympus Pen-F kamera har mulighet for såkalt «key-stone» korrigering i kameraet. I bildeparet fra herredshuset har jeg stått på samme sted og fotografert uten og med denne korrigeringen i kameraet.
PS: Jeg oppdaget at denne korrigeringen kun gjelder for JPG-filene, mens RAW-filene er ukorrigert.
Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv ukorrigert.Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv: Korrigert ved bruk av «Keystone» funksjonen i kameraet.
Gatebilde fra Jessheim i tre versjoner
Alle bildene er tatt fra samme sted med samme utrustning: Olympus Pen-F med et 12 mm. objektiv:
BILDE 1: Ukorrigert rett ut fra kameraet.BILDE 2: Korrigert i kameraet ved bruk av funksjonen Keystone-korrigering og perspektivkontroll (Trapeskorreksjon).BILDE 3: Etterbehandlet ved bruk av funksjonen Transform > Perspective i PhotoShop Elements for å rette opp de loddrette linjer til venstre i bildet.
Krogens fotoblogg 