Epson V600 – Krogens fotoblogg

Farfar hos fotograf i Kristiansund

Jeg har bladd gjennom et familiealbum og funnet noen ungdomsbilder av min farfar, Leif Halse, som etter all sannsynlighet er tatt av fotograf Ole Egge (1872-1956) som drev med studio-fotografering i Kristiansund i perioden 1910- 1930. Farfar vokste opp i Todalen og da var Kristiansund nærmeste by. Bildene av min farfar antas å være tatt i perioden 1910-1915.

Det var vanlig å fotografere folk med et stort bilde som bakgrunn for å illudere at bildet var tatt utendørs i et flott landskap. Fotografen kunne også ha rekvisitter som ble brukt for å tilføre bildet ekstra innhold.

Bildene er scannet fra papirkopier ved bruk av en Epson V600 flatscanner innstilt på 1200 dpi. Bildene i albumet var i størrelse ca. 6*9 cm, noe som indikerer at bildene er kontaktkopiert fra filmene.

Da bildene ble tatt dreide fotografering seg i all hovedsak om monokrome bilder, men de ble ofte håndkolorert.

Jeg er ikke i stand til å kolorere bilder for hånd og må derfor ty til digitale hjelpemidler. Bildene nedenfor er fargelagt ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.

Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.

To sporty ungdommer med flotte racersykler. Farfar til høyre.

Tre ungdommer med studentlue, farfar til venstre.

Vi som elsket Kodachrome

Bakgrunn

Min fotografiske interesse skøyt fart på slutten av 1970-tallet da jeg gikk til anskaffelse av et Chinon CM-3 speilrefleks kamera med 35, 55 og 135 mm. objektiver.

Min far var en ivrig amatørfotograf og lørdagsunderholdningen var ofte lysbildeframvisninger i stua (Vi hadde ennå ikke fått TV).

I denne annonsen som jeg fant i det svenske bladet «Foto & Filmteknik» fra 1975 blir Kodachrome 64 betegnet som en rask film.

Hvorfor jeg valgte Kodachrome

Når jeg ser bilder som min far tok med Kodachrome film på på begynnelsen av 1960-tallet, registrerer jeg at fargene har holdt seg svært godt – bildene kunne gjerne vært tatt i går.

Kodachrome ble derfor min foretrukne lysbildefilm da jeg for alvor begynte å fotografere på slutten av 1970-tallet.

Bildet nedenfor er tatt av min far Kåre Halse rundt 1960.

Fargene holder seg svært godt når bildene er tatt med Kodachrome, men du kan få utfordringer med både i høylys- og skygge-partier når bildene blir digitalisert.

Et bilde fra kanalen i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.

Et bilde fra Ravnkloa i Trondheim som min far tok tidlig på 60-tallet.

Kodachrome versus digitale bilder

Dagens digitale kameraer gir deg en umiddelbar tilbakemelding om komposisjon, eksponering, fargemetning, skarphet med videre. Da jeg brukte Kodachrome måtte filmen sendes til et av de få laboratorium som hadde kunnskap og utstyr til å fremkalle filmen. Det kunne ta både 2 og tre uker før jeg kunne betrakte resultatet av min fotografering.
Dersom Kodachrome lagres mørkt og med riktig luftfuktighet, kan fargene holde seg svært godt i mer enn 150 år. Imidlertid vil fargene blekne noe hver gang de blir påvirket av sterkt lys i en lysbildeprosjektør.
Det er mange teorier knyttet til oppløsningen i analog film versus digitale bilder. Det avhenger av mange faktorer under prosessen ved digitalisering av filmen. Et anslag kan være at et Kodachrome dias (24 mm x 36 mm) kan få en filstørrelse på ca. 20 mb.
For at et bilde skal kunne gjengi detaljer i høylys- og skyggepartier kreves det et dynamisk omfang på minst 10 EV. Kodachrome 64 klarer å gjengi et dynamisk omfang på 8 EV. Imidlertid kan Kodachrome 25 klare ca. 12 EV, noe som kan sammenlignes med dagens digitale kameraer.

Når du digitaliserer Kodachrome film vil du oppdage at scanneren ofte har egne innstillinger for denne filmtypen, da den oppfører seg annerledes i scanne-prosessen enn eksempelvis diasfilm som Fujichrome.

Noen bilder jeg har tatt med Kodachrome

Jeg jobbet som lærer i Roan kommune på kysten av Trøndelag i skoleåret 79/80 og tok en masse bilder med Kodachrome lysbildefilm. Bildene er digitalisert ved bruk av en Epson V600 scanner. Nedenfor vises noen smakebiter:

En fiskebåt som har sett sine beste dager.

Gjensyn med Tokina RMC 28-70 mm.

Tokina ble ansett for å lage gode «piratobjektiver» til analoge speilrefleks kamera.

På begynnelsen av 80-tallet gikk jeg til anskaffelse av et Tokina 28-70 zoomobjektiv til bruk sammen med mitt Olympus OM-20 speilrefleks kamera. Objektivet hadde et brennviddeomfang som gjorde det svært egnet for fotografering på utflukter og ferier. Bildene nedenfor er tatt fra en ferietur til Haramsøy sommeren 1993. I kameraet satt en FujiCrome diasfilm. Jeg brukte en Epson V600 fotoscanner for å digitalisere de analoge bildene.

Etter å ha ligget 30 år i fotobaggen, tok jeg med meg objektivet til Nes strandhager for å se hvordan det fungerte på et moderne speilløst kamera. Jeg brukte et Sony A6000 kamera med en cropfaktor på 1,5, noe som innebar at brennvidden med denne kombinasjonen ble 42-105 mm.

Resultatene vises nedenfor:

Oppsummering:

Det var en positiv opplevelse å ta i bruk dette objektivet igjen. Det har ikke riktig den samme skarphet som moderne objektiver som er designet for digitale kamera, men har god kontrast og fargegjengivelse. Det anbefales å bruke blender 5,6 eller 8 for å få maksimal skarphet i bildet.

NB: Objektivet er helt manuelt slik at du må stille blender og fokusere uten noe hjelp fra kameraet. Det overføres heller ikke noen EXIF-data fra objektivet.

PS: Slike «piratobjektiver» fra uavhengige produsenter selges for en svært rimelig penge på eBay. Det kan, for enkelte typer fotografering, være et aktuelt alternativ til nye og kostbare objektiver.