Jeg har vært en tilhenger av Olympus sine kamera og objektiver siden tidlig 80-tall. Både kameraene og objektivene var svært kompakte med et nydelig design. Jeg var særlig imponert over Zuiko objektivenes skarphet og fargegjengivelse.
Objektiver med 28 millimeter brennvidde er godt egnet til landskaps-fotografering med stor dybdeskarphet. Imidlertid må man ta i betraktning at store bildebrikker gir mindre dybdeskarphet. Når jeg fotograferer med Micro Four Thirds kameraer gir et tilsvarende objektiv på 14 mm. god dybdeskarphet ved blender 5.6, mens jeg må blende ned til f 11 for å få samme dybdeskarphet når jeg bruker et såkalt fullformat kamera.
Jeg anskaffet meg to Olympus speilreflekskamera og flere objektiver på 80-tallet. Dette var grunnen til at jeg også satset på Olympus sine digitale speilrefleks kamera på da de kom på markedet (Olympus E-400 og E-3). Imidlertid ble jeg skuffet da jeg monterte de gamle objektivene på de digitale kameraene da de hadde en crop-faktor som gjorde at brennvidden ble doblet. Det var ikke mye stas med et 28 mm. vidvinkel objektiv når det ble et 56 mm. objektiv på de digitale kameraene.
Løsningen ble å anskaffet et brukt Sony A7 til en rimelig sum penger som gjorde at jeg kunne utnytte objektivene slik jeg var vant til med de analoge kameraene.
Nedenfor er det noen eksempler på bilder som er tatt med denne kombinasjonen av kamera og objektiv:
Nordbytjernet: Juli 2023Kulturlandskap på Oppaker: Juli 2023Kornåker på Oppaker: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023En nedlagt butikk på Oppakermoen: Bildet er tatt i september 2023
Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.
Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.
Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.
Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.
En liten test
Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.
Grustakak på Hovinmoen i Ullensaker
Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.
I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.
RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.
Oppsummering
Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.
Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.
Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.
Når vi ser på bygninger rundt oss vil de vertikale linjene framstå som loddrette.
Det samme er ikke tilfelle når vi fotograferer: Dersom vi vender kameraet oppover vil vi få styrtende linjer slik at det ser ut som om veggene er i ferd med å bryte sammen og gatelykter er i ferd med å velte.
Denne uheldige effekten er mest framtredende hvis vi bruker vidvinkel objektiver. Jeg må innrømme at slike styrtende linjer på bilder av bygninger irriterer meg sterkt.
Håndtering av styrtende linjer ved analog fotografering
Fotografer som drev med fotografering av arkitektur i den analoge tidsalder var avhengig av å korrigere styrtende linjer i det øyeblikket motivet ble festet til filmen og var derfor avhengige av et såkalt tilt/shift objektiv for denne type fotografering. Effekten av slike objektiver var at filmplanet stod loddrett mens objektivet pekte oppover for å få med hele bygningen.
Det er mulig å kjøpe tilt/shift objektiver fra eBay som kan monteres på moderne speilløse systemkameraer. Eksemplet nedenfor er et Canon 35 mm. tilt/shift objektiv som kan kjøpes for ca. 5.000,- kroner. Dersom du ønsker et 24 mm. tilt/shift objektiv kan prisen komme opp i 7.000,- kroner.
Håndtering av styrtende linjer i digital fotografering
Nå som bildene blir tatt og behandlet digitalt, kan styrtende linjer korrigeres mer eller mindre automatisk i et bildebehandlingsprogram i etterkant slik at behovet for slike spesialobjektiver er mindre enn ved analog fotografering. Jeg har oppdaget at mitt Olympus Pen-F kamera har mulighet for såkalt «key-stone» korrigering i kameraet. I bildeparet fra herredshuset har jeg stått på samme sted og fotografert uten og med denne korrigeringen i kameraet.
PS: Jeg oppdaget at denne korrigeringen kun gjelder for JPG-filene, mens RAW-filene er ukorrigert.
Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv ukorrigert.Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv: Korrigert ved bruk av «Keystone» funksjonen i kameraet.
Gatebilde fra Jessheim i tre versjoner
Alle bildene er tatt fra samme sted med samme utrustning: Olympus Pen-F med et 12 mm. objektiv:
BILDE 1: Ukorrigert rett ut fra kameraet.BILDE 2: Korrigert i kameraet ved bruk av funksjonen Keystone-korrigering og perspektivkontroll (Trapeskorreksjon).BILDE 3: Etterbehandlet ved bruk av funksjonen Transform > Perspective i PhotoShop Elements for å rette opp de loddrette linjer til venstre i bildet.
Hasselblad var (og er fortsatt) et legendarisk analogt kamera som brukte et filmformat på 6 ganger 6 cm. Fabrikken promoterte dette formatets fordeler ved komposisjon av bilder. Filmformatet var 4 ganger så stort som småbildeformatet (dagens «full-frame») og gjorde kameraet til et førstevalg for profesjonelle studiofotografer. Det store filmformatet gjorde at bildene kunne beskjæres i høyde- eller breddeformat ved publisering i tidsskrifter.
Jeg er fascinert at dette formatet selv om jeg aldri har fotografert med slikt utstyr. Imidlertid kan flere av dagens digitale kameraer gjengi ulike formater i søkerbildet. Eksempelvis kan mine Panasonic og Olympus kameraer vise kvadratiske søkerbilder (1:1 aspect ratio) for å lette komponering av bildet.
Dette bildet fra Røros har jeg valgt å beskjære til kvadratisk format.
Om utnyttelse av sensoren
Dagens digitale kameraer har stort sett to ulike proporsjoner mellom lengste og korteste side på sensoren:
Mellomformat kamera fra Hasselblad, Fuji samt 4:3 kamera fra Olympus og Panasonic har et forhold på 4:3 mellom bredde og høyde.
Såkalte «full-frame» kamera og APC-kamera har et forhold på 3:2 mellom bredde og høyde.
Når jeg fotograferer med 3:2 kameraer kan jeg oppleve at jeg får med mer uønskede detaljer på bildet og beskjærer derfor ofte bilder i etterkant. Da jeg jobbet mørkerom brukte jeg fotopapir på 20 ganger 25 cm og måtte derfor bestandig beskjære bildene i høyden eller bredden for å fylle ut hele fotopapiret.
Megapiksler totalt
Det legges ofte stor vekt på antall megapiksler når ulike kameratyper blir sammenlignet: Jo flere piksler dess bedre. Dette er en sannhet med modifikasjoner, da størrelsen på den enkelte sensor, og derved kvaliteten varierer med sensorens størrelse. Eksempelvis har Sony A6000 og Sony A7 like mange piksler, mens arealet på bildebrikken på Sony A7 er mer enn dobbelt så stort og kan derved fange mer lys.
Effektive bildepiksler ved kvadratiske bilder
Når du velger å fotografer i kvadratisk format vil ikke hele bildebrikken bli tatt i bruk:
På 3:2 kameraer vil 33% av bildeflaten bli skåret bort.
På 4:3 kameraer vil 25% av bildeflaten bli skåret bort.
Effektive piksler for de ulike kameraene vises i figuren nedenfor. Eksempelvis ser vi at Et Olympus Pen-F kamera har ca. 20 MB mot Sonys 24 MB sensorer. Når vi fotograferer i kvadratisk format reduseres denne forskjellen til 15 MB versus 16 MB.
Megapiksler og utskrift på papir
Når vi skal printe bilder av god kvalitet settes DPI (Dots per Inch) til 300. En tomme tilsvarer 2,54 cm. For å vise hvor stort bildet blir på papir har jeg brukt denne innstillingen i grafen nedenfor.
Som vi ser av grafen over vil et kvadratisk bilde fra et gammelt Panasonic Lumix L1 kamera fra 2006 få en bildestørrelse på 20 ganger 20 cm, mens et Hasselblad X1 DII 50C gir et bilde på hele 52 ganger 52 cm.
MEN: Bilder fra harddisken kan interpoleres i et bildebehandlingsprogram slik at det tilføres flere piksler uten at det går nevneverdig ut over kvaliteten. I tillegg er det slik at store bilder skal betraktes på større avstand og da blir pikslene mindre synlig.
Oppsummering
Kameraer med sensorer i 4:3 format utnytter bildebrikken mer effektivt ved utskrift av kvadratiske bilder enn kameraer med sensorer i 3:2 format.
Dersom du ønsker å printe i store formater, kan det kanskje være like lurt å investere i digitale verktøy (gjerne basert på AI) som kan skalere bildene opp i god kvalitet framfor å investere i nytt kamera med flere megabytes på bildebrikken.
Rundt 2005 var det stor optimisme blant lojale brukere (inkludert meg selv) om fremtiden til Olympus kameraer. Panasonic, Leica og Olympus ble enige om å satse på 4:3-standarden og utviklet hver sine kameraer og objektiver.
Panasonic og Leica introduserte identiske kameraer under hver sin logo. Kameraets design viste et klart slektskap med Leica sine legendariske M-kamera. Felles for begge var at kameraet ble utstyrt med et flott Leica D Vario-Elmarit zoom-objektiv f.2,8-3,5 med brennvidde fra 14-50 mm. Denne brennvidden tilsvarer 28-100 mm. på et såkalt «full-format» kamera.
Mens Panasonic og Leica sine kamera var produsert i metall, laget Olympus et kamera som var laget av plastikk og med egne objektiver.
De tre kameraene delte teknologien knyttet til den speilbaserte søkeren og de hadde alle den samme sensoren på 7,5 megabytes.
Mine erfaringer
Jeg fulgte med stor interesse ulike fotonettsteder da disse kameraene ble introdusert, men hadde ikke råd til en slik investering da. Imidlertid dukket det opp et brukt Panasonic L-1 på nettet for noen år siden til en rimelig pris.
Et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden som jeg tok i august 2021.
Det kan synes lite med 7,5 megapiksler, men det klarer seg godt til ulike typer bilder, så fremt det ikke skal printes i for store formater. Imidlertid har denne gamle teknologien vansker med å takle svak belysning og store kontraster mellom høylys- og skyggepartier. Jeg fotograferer derfor alltid i RAW-format for å kunne hente ut så mye informasjon som mulig i de ulike delene av bildet.
Nok et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden.
Jeg fotograferer stort sett landskapsbilder og dette gamle kameraet takler det etter mitt syn på en god måte så fremt lysforholdene er gode. Kameraet er innstilt på ISO 200 for å få maksimalt dynamisk omfang.
Ormtjønna i det gamle Oppland fylke.
Monokrome bilder rett ut av kameraet
Det dukket opp en video på youtube som lovpriste Panasonic kameraet sine muligheter til å skape nydelige monokrome bilder i JPG-format (Dynamic B&W) rett ut av kameraet, så dette måtte jeg teste.
Først et landskapsbilde fra Nordbytjernet. Bildet viser at kameraet strever med å gjengi detaljer i skyene. Jeg kunne selvsagt undereksponert bildet noe, men da ville skyggepartiene gro helt igjen. Når jeg studerer RAW-filen, ser jeg at jeg kunne ha hentet ut flere nyanser i himmelen dersom jeg hadde konvertert bildet fra RAW-filen i stedet for å bruke JPG-filen fra kameraet.
Nordbytjernet med Romerike Folkehøyskole i bakgrunnen.
Så til noen nærbilder av en rosebusk. På slike nærbilder er det ikke noe stort problem at sensoren er på kun 7,5 megapiksler. Leica-objektivet gir god skarphet og detaljrikdom.
JPG-fil rett ut av kameraet (Dynamic B&W)Her har jeg croppet bildet og gjort noen justeringer i etterkant.
Etterord
Jeg synes det er svært interessant å sjekke ut hvordan ulike kameratyper egner seg til ulike typer av motiver, men jeg må alltid jobbe videre med etterbehandling før jeg blir fornøyd. Når du fotograferer i JPG- og RAW-format samtidig, opplever du jo at bildene i RAW-format er i farger selv om du har stilt inn kameraet på monokrom. Spørsmålet blir da om resultatene blir bedre ved å konvertere fra farge til monokrom i etterkant får å få et ønsket resultat…
Etterbehandlet i Silver Efex Pro for å skape et vintage bilde.
Et tips til slutt
Alle kameraer har sine egne RAW-formater og mange vil oppleve at bilderedigeringsprogrammet ikke klarer å laste inn disse. Jeg konverterer derfor alle RAW-filer til Adobes DNG-format ved bruk at Adobes Digital Negative Converter som kan lastes ned gratis fra nettet.
Krogens fotoblogg 