Jeg har vært en tilhenger av Olympus sine kamera og objektiver siden tidlig 80-tall. Både kameraene og objektivene var svært kompakte med et nydelig design. Jeg var særlig imponert over Zuiko objektivenes skarphet og fargegjengivelse.
Objektiver med 28 millimeter brennvidde er godt egnet til landskaps-fotografering med stor dybdeskarphet. Imidlertid må man ta i betraktning at store bildebrikker gir mindre dybdeskarphet. Når jeg fotograferer med Micro Four Thirds kameraer gir et tilsvarende objektiv på 14 mm. god dybdeskarphet ved blender 5.6, mens jeg må blende ned til f 11 for å få samme dybdeskarphet når jeg bruker et såkalt fullformat kamera.
Jeg anskaffet meg to Olympus speilreflekskamera og flere objektiver på 80-tallet. Dette var grunnen til at jeg også satset på Olympus sine digitale speilrefleks kamera på da de kom på markedet (Olympus E-400 og E-3). Imidlertid ble jeg skuffet da jeg monterte de gamle objektivene på de digitale kameraene da de hadde en crop-faktor som gjorde at brennvidden ble doblet. Det var ikke mye stas med et 28 mm. vidvinkel objektiv når det ble et 56 mm. objektiv på de digitale kameraene.
Løsningen ble å anskaffet et brukt Sony A7 til en rimelig sum penger som gjorde at jeg kunne utnytte objektivene slik jeg var vant til med de analoge kameraene.
Nedenfor er det noen eksempler på bilder som er tatt med denne kombinasjonen av kamera og objektiv:
Nordbytjernet: Juli 2023Kulturlandskap på Oppaker: Juli 2023Kornåker på Oppaker: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023En nedlagt butikk på Oppakermoen: Bildet er tatt i september 2023
AKVIS Coloriage AI skal gjøre det mulig å fargelegge svart-hvitt-bilder. Programmet inkluderer en AI-drevet bildefargingsmodus basert på maskinlæring, samt den klassiske metoden for manuell farging ved hjelp av sonevalg.
En AI-drevet motor for fargelegging av svart-hvite bilder betyr at denne motoren må ha trent på å finne riktige farger i ulke motiver. Når det gjelder landskap, vil himmelen stort sett være blå og gresset grønt. Men når det dukker opp en bygning eller en person med et klesplagg, kan det være vanskelig å vite hva som er den riktige fargen.
Fargelegging av gamle analoge svart-hvite bilder
Bildet nedenfor viser en buss fra Trondheim Trafikkselskap som jeg tok med et enkelt kamera og svart-hvit film på midten av 60-tallet.
Bilde av en buss utenfor Nidar sjokoladefabrikk.
Da jeg lastet bildet inn i Akvis, fikk jeg dette resultatet:
Bilde av buss fargelagt ved bruk av Akvis.
Akvis er selvsagt ikke trent på hvilke farger det var på bussene i Trondheim på 60-tallet og foreslo rødt tak og oransje farge på sidene av bussen. Siden jeg husker at bussene på den tiden hadde rødt tak, men grå sider kunne jeg korrigere bildet i ettertid:
Det samme bildet korrigert i ettertid ved bruk av PhotoShop Elements.
Fargelegging av digitale svart-hvite bilder
For å teste ut hvor godt Akvis klarer å gjenskape riktige farger har jeg valgt et digitalt bilde som jeg tok med et Hasselblad X1D II i september 2023.
Jeg konverterte dette fargebildet til svart-hvitt ved bruk av programmet Nik 7 Silver Efex uten å gjøre noen endringer knyttet til lysstyrke eller kontrast.
Etter at jeg lastet opp dette svart-hvite bildet i Akvis, fikk jeg et slikt resultat:
Resultatet er ganske likt det originale fargebildet men:
Fargene er gjengitt noe kaldere og fargene på hustakene avviker fra originalen.
Åkeren er mindre moden enn på det originale bildet.
PS: Dette bildet kunne jeg ha bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements, men det er jo ikke noe poeng når jeg har det originale fargebildet.
Oppsummering
Jeg har testet ut dette programmet på flere gamle svart-hvite bilder og synes at Akvis klarer å gjengi troverdige farger til gamle bilder dersom jeg styrer spakene for sensitivitet og fargemetning på en god måte før jeg lar AI-motoren ferdigstille bildet, gjerne etter flere forsøk.
Allikevel vil jeg i de fleste tilfelle etterbehandle de fargelagte bildene ved bruk av PhotoShop Elements for å få et vakkert og troverdig resultat.
Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.
Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.
Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.
Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.
En liten test
Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.
Grustakak på Hovinmoen i Ullensaker
Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.
I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.
RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.
Oppsummering
Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.
Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.
Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.
Når vi ser på bygninger rundt oss vil de vertikale linjene framstå som loddrette.
Det samme er ikke tilfelle når vi fotograferer: Dersom vi vender kameraet oppover vil vi få styrtende linjer slik at det ser ut som om veggene er i ferd med å bryte sammen og gatelykter er i ferd med å velte.
Denne uheldige effekten er mest framtredende hvis vi bruker vidvinkel objektiver. Jeg må innrømme at slike styrtende linjer på bilder av bygninger irriterer meg sterkt.
Håndtering av styrtende linjer ved analog fotografering
Fotografer som drev med fotografering av arkitektur i den analoge tidsalder var avhengig av å korrigere styrtende linjer i det øyeblikket motivet ble festet til filmen og var derfor avhengige av et såkalt tilt/shift objektiv for denne type fotografering. Effekten av slike objektiver var at filmplanet stod loddrett mens objektivet pekte oppover for å få med hele bygningen.
Det er mulig å kjøpe tilt/shift objektiver fra eBay som kan monteres på moderne speilløse systemkameraer. Eksemplet nedenfor er et Canon 35 mm. tilt/shift objektiv som kan kjøpes for ca. 5.000,- kroner. Dersom du ønsker et 24 mm. tilt/shift objektiv kan prisen komme opp i 7.000,- kroner.
Håndtering av styrtende linjer i digital fotografering
Nå som bildene blir tatt og behandlet digitalt, kan styrtende linjer korrigeres mer eller mindre automatisk i et bildebehandlingsprogram i etterkant slik at behovet for slike spesialobjektiver er mindre enn ved analog fotografering. Jeg har oppdaget at mitt Olympus Pen-F kamera har mulighet for såkalt «key-stone» korrigering i kameraet. I bildeparet fra herredshuset har jeg stått på samme sted og fotografert uten og med denne korrigeringen i kameraet.
PS: Jeg oppdaget at denne korrigeringen kun gjelder for JPG-filene, mens RAW-filene er ukorrigert.
Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv ukorrigert.Herredshuset på Jessheim: Olympus Pen-F med 12 mm. objektiv: Korrigert ved bruk av «Keystone» funksjonen i kameraet.
Gatebilde fra Jessheim i tre versjoner
Alle bildene er tatt fra samme sted med samme utrustning: Olympus Pen-F med et 12 mm. objektiv:
BILDE 1: Ukorrigert rett ut fra kameraet.BILDE 2: Korrigert i kameraet ved bruk av funksjonen Keystone-korrigering og perspektivkontroll (Trapeskorreksjon).BILDE 3: Etterbehandlet ved bruk av funksjonen Transform > Perspective i PhotoShop Elements for å rette opp de loddrette linjer til venstre i bildet.
Et derivat med utgangspunkt i en fotoseanse fra 2013.
Innledning
Kunst og kitsch er begreper som ofte brukes for å beskrive forskjellige former for estetiske uttrykk. Det er imidlertid en rekke forskjeller mellom de to begrepene.
Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.
Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.
En annen viktig forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.
Enkelte ganger kan det være vanskelig å skille kunst fra kitsch, siden kunst kan bli sett på som kitsch av noen, og kitsch kan bli sett på som kunst av andre. Begge deler kan ha likheter, men deres intensjoner og formål er ofte forskjellig.
Forskjeller mellom kunst og kitsch
Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.
Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.
En annen forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.
Kitsch kan også være billig å (masse)produsere og designet for å appellere til den brede massen, i stedet for å være ment for kunsteksperter eller kunstkritikere, mens kunst er ofte produsert av kunstnere og ment å være av høyere kvalitet.
Kunst kan også være vurdert på høyere priser i markedet, hvor kitch ofte selges til lavere priser.
Det er viktig å understreke at disse er generelle forskjeller, og at det kan være unntak fra disse reglene. Noen kunstverk kan ha enkelte elementer av kitsch, eller kitsch kan brukes som et bevisst valg av kunstneren for å formidle en idé eller kommentere samfunnet.
Er dette bildet kunst eller kitsch?
Kaldfront: Derivat av foto fra 2013.
Sjekkliste kunst:
Er bildet originalt? JA, det er skapt av fotografen.
Er bildet unikt? TJA: I og med at det ligger ute på internett kan det lett stjeles.
Uttrykke bildet kreativitet og talent hos kunstneren? JA, fotografen har hatt en idé både når bildet ble tatt og i den videre behandling på datamaskinen.
Er det laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse? JA: fotografen har prøv å uttrykke en følelse.
Har bildet en dypere mening eller budskap? TJA: Det er opp til betrakteren å legge følelser i bildet eller finne et budskap
Kan bildet oppnå høye priser i markedet? NEI.
Sjekkliste kitsch:
Er bildet kommersialisert og kunstig? NEI: Bildet antas ikke å ha et kommersielt potensiale.
Appellerer bildet til den brede massen? NEI: Kun for spesielt interesserte.
Er bildet lite originalt og oversentimentalt? NEI.
Er bildet laget for å selge eller underholde? NEI.
Er bildet billig å masseprodusere? JA: Det kan enkelt masseproduseres ved moderne teknikker for print eller trykk.
Konklusjon:
Jeg anser meg for å være en søkende amatørfotograf og velger å kalle denne type bilder for derivater fra foto. Det er vanskelig å vurdere om bildet bør defineres som kunst eller kitsch.
PS: Roboten ChatGPT har hjulpet med med å produsere denne teksten.
Til slutt:
Bildet nedenfor tenderer vel til å bli klassifisert som kitsch i og med at det er «lett fordøyelig», dekorativt og ligner på et maleri selv om det er en digital produksjon fra kamerabrikken til datamaskina. Men kanskje det er et motiv som ikke alle ser på sin vandring rundt tjernet…
Krogens fotoblogg 