Gjenbruk av Olympus OM Zuiko 100 mm objektiv

Bakgrunn

På 80-tallet hadde jeg anskaffet meg Olympus OM 2o og Olympus OM 2 Spot-Program speilrefleks kameraer. Kameraene ble brukt til å fotografere med lysbildefilm – Kodachrome og Fujichrome.

Da jeg satset på digitale systemkamera på 2000-tallet ble mine gamle objektiver liggende ubrukt. Jeg hadde imidlertid hele tida lyst til å ta dem i bruk på digitale systemkamera. Mine flotte objektiver fungerte imidlertid ikke særlig godt sammen med Olympus sine 4:3 kamera da brennvidden ble doblet. Det fungerte bra for normalobjektiver og teleobjektiver, men ikke for vidvinkel objektiver.

Løsning

Jeg anskaffet meg et Sony A6000 kamera med APC sensor og en såkalt «Speedbooster» fra Metabones.

Metabones Speedbooster gjør at gamle objektiver kan brukes på moderne kamera. I tillegg inneholder denne speedboosteren flere linseelementer som har slik effekt:

  • Brennvidden endres med en faktor på 0,7. Det innebærer at mine gamle objektiver får tilnærmet samme brennvidde som da jeg fotograferte analogt.
  • Denne speedboosteren øker lysstyrken med 1 blendersteg slik at mine objektiver med største blender f. 2,8 plutselig fikk en største blender på f, 2,0.
  • I følge enkelte tester tegner objektivene skarpere når speedboosteren er montert mellom objektivet og kameraet.

Jeg tok med meg mitt Sony A6000 kamera, speedboosteren og et gammelt Olympus OM Zuiko 100 mm. kamera ut for en liten test. Alle bildene er tatt med full blenderåpning – altså f. 2,0.

Bilde nr. 1
Bilde nr. 2
Bilde nr. 3

Alle bildene er preget av svært liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn, slik man kunne oppnå med analoge kamera på 70- og 80-tallet.

Det tar lengre tid å fotografere når man må fokusere og stille blender manuelt, men det gir faktisk en ekstra glede i fotograferingen.

PS: Alle bildene er tatt i RAW-format og «fremkalt» med Adobes Digital Negative Converter før de ble behandlet videre med Adobes PhotoShop Elements.

Erfaringer med ulike sensorstørrelser

Fra Hasselblad til mobiltelefon

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet teste ut hvordan ulike kamera, inkludert mobiltelefoner, med ulike sensorstørrelser påvirker måten jeg fotograferer på og hvilke resultater det blir. Hasselblad kamera må fokuseres korrekt for å legge skarpheten der den skal være, mens mobiltelefoner gir – til dels irriterende -skarphet over hele bildeflaten.

Først – Hva er et «normalobjektiv? Et «normalobjektiv» gjengir motivet i stor grad slik øyet opplever det. Et «normalobjektiv» har tilnærmet samme brennvidde som lengden på sensorens diagonal. Et analogt kamera med 35 mm film eller et såkalt «full frame» digitalkamera vil derved ha et normalobjektiv på ca. 47 mm (i praksis 50 mm.). Lengre brennvidde gir en teleeffekt, mens kortere brennvidder gir en vidvinkeleffekt.

Så en fysisk lovmessighet: Dybdeskarpheten avtar med økt brennvidde på objektivet. På et kamera med mellom-format sensor (eksempelvis Hasselblad) vil en normalobjektiv ha en brennvidde på ca. 73 mm, mens det tilsvarer 24 mm på et Micro 4/3 kamera. Et Micro 4/3 kamera vil da ha mye større dybdeskarphet ved samme motivutsnitt enn et Hasselblad.

Fordeler med store sensorer:

  • Større detaljrikdom i bildet: Flere, eventuelt større piksler, med bedre mulighet for å registrere lys og farger.
  • Større dynamisk omfang: Bedre mulighet til å gjengi detaljer både i høylys og skyggepartier.
  • Tåler høyere ISO-verdier (1600-3200) uten at bildekvaliteten forringes i for stor grad.
  • Bildene kan i større grad beskjæres uten at bildekvaliteten påvirkes negativt.
  • Lettere å skille mellom partier som skal være skarpe/uskarpe i et motiv. Særlig egnet ved portrettfotografering.

Ulemper med store sensorer:

  • Både kamera og objektiver blir større og tyngre.
  • Prisen blir høy både på kamera og objektiver.
  • Man må blende kraftig ned (blender 16-32) dersom man ønsker maksimal dybdeskarphet. Det gir lange lukkertider og behov for stativ for å unngå bevegelses-uskarphet.
  • Bildefilene kan bli svært store – 50 til 100 mb. – noe som krever stor lagringskapasitet på harddisken og prosessorkapasitet på datamaskinen.
Landskapsbilde tatt med et Hasselblad X1D II 50C. Jeg brukte blender 8 og fokuserte på forgrunnen, noe som resulterte i uskarp bakgrunn.

Fordeler med mindre sensorer:

  • Utstyret blir lettere å ta med ut på foto-turer.
  • Man kan få stor dybdeskarphet uten å måtte blende ned til mer enn 5,6. Bildene kan da i større grad tas på frihånd med kortere lukkertid.
  • Bildefilene blir mindre – 10 til 20 mb. – noe som gir større kapasitet på harddisken og raskere prosessering i datamaskinen.
Sony A7 med Olympus OM 28 mm. objektiv på blender 8.
God dybdeskarphet ved bruk av et Olympus Pen-F kamera kombinert med et 12 mm. objektiv på blender 5,6. Dette tilsvarer samme bildeutsnitt, brennvidde og blender som et 24 mm. objektiv med blender 11 på et «fullformat» kamera.
Det er mulig å få til uskarp bakgrunn også ved bruk av kamera med 4:3 sensorer. Her har jeg brukt et gammelt Olympus E-3 kamera med et 50 mm. makroobjektiv på blender 2. Det tilsvarer bruk av et 100 mm. objektiv på blender 4 på et «fullformat» kamera.

Ulemper med mindre sensorer:

  • Mindre dynamisk omfang som kan føre til utbrente høylys og digital støy i skyggepartier.
  • Man bør bruke lave ISO-verdier (maks. 400-800 ISO) for å få stort nok dynamisk omfang.
  • Dersom man ønsker liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn kreves det objektiver med svært høy lysstyrke. Disse objektivene er både større og tyngre. De koster også mer enn objektiver med moderat lysstyrke.

Personlige erfaringer:

Jeg har for det meste fotografert med ulike kamera med 4/3 sensorer av ulik årgang og teknologi. Bildebrikkene har vært på mellom 10 (Olympus E-3) og 20 mb. (Olympus Pen-F).

  • Jeg har opplevd manglende dynamisk omfang ved kamera med mindre bildebrikker, noe jeg kompenserer med alltid å fotografere i raw-format. Da kan jeg hente ut mere detaljer både i høylys og skygger.
  • Jeg har ofte brukt blender 5,6 i min fotografering, men opplevde at jeg måtte blende ned ett trinn til blender 8 når jeg brukte kamera med APC-sensor (eksempelvis Fujifilm X-100 og Sony A-6000).
  • Da jeg anskaffet meg et Sony A7 kamera opplevde jeg å måtte blende ned til 11 for å få samme dybdeskarphet ved landskapsfotografering som jeg hadde ved bruk av Olympus Micro Four Thirds kamera.
  • Jeg var så heldig å få låne et Hasselblad X1D II 50C i en periode i 2023. Det var et nydelig kamera med topp detalj- og fargerikdom. Jeg fotograferte på frihånd med blender 5,6 eller 8 for å unngå bevegelses-uskarphet. Jeg erfarte fort at disse landskapsbildene ikke var skarpe fra forgrunn til bakgrunn, men jeg opplevde at det også kunne være en kvalitet med disse bildene.
  • Jeg har også fotografert med kameraer og mobiltelefoner med svært små bildebrikker. Disse gir gjennomgående skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn, men har ulike forutsetninger til å gjengi et stort dynamisk omfang. Når elementer i bakgrunnen blir for tydelig kan de virke forstyrrende for hovedmotivet, noe som i moderne mobiltelefoner kan kompenseres automatisk i etterkant ved at kameraet settes i «portrettmodus».

Hvorfor jeg alltid fotograferer i RAW-format

Jeg var så heldig at jeg fikk låne et Hasselblad X1D II av en kamerat for å teste ut bildekvaliteten og funksjonaliteten ved fotografering av ulike typer bilder. Dette er et såkalt mellom-format kamera som har en større brikke enn enn «full-frame» og er beregnet for profesjonelle fotografer og amatører med tykk lommebok. Sensoren er på 50 megapiksler. Dette kameraet scorer på topp i flere tester når det gjelder bildekvaliteten.

Til tross for at jeg brukte dette ypperste av digitale fotoapparater, var resultatet i JPG-format en klar kandidat for delete-knappen. Himmelen og speilingen i vannet var helt blåst ut. Skogen og vegetasjonen var så og si uten detaljer.

Imidlertid ble bildet også lagret i RAW-format slik at jeg kunne «fremkalle» det som jeg ønsket og videre bearbeide det i PhotoShop Elements (med noen «plug ins») for å skape et bilde etter min smak.

Bildet er nå ikke lenger en kandidat for å bli slettet.

«Fremkalling» av «digitale negativer»

Kodak Camera Center hvor du kunne få fremkalt filmen din og få bilder på papir.

Vi som er gamle nok husker tider da man fotograferte med film i kameraet. Kameraet ble ladet med en rull film som ble eksponert bilde for bilde; 24 eller 36 bilder per kassett.

Bildet lå da latent på filmen og måtte fremkalles gjennom en kjemisk prosess som omfattet bruk av fremkaller, stoppbad og fix før filmen til slutt ble skylt og tørket. Fremkalling av film måtte skje i stummende mørke for å hindre at filmen ble utsatt for uønsket påvirkning av lys.

Bruk av RAW-format (digital negative)

For å få det beste ut av mine bilder lagrer jeg disse bestandig i RAW-format i kameraet. Bilder i dette formatet kan ikke printes eller publiseres på nett før de er konvertert til et annet format som *.jpg eller *.tiff.

RAW-filer er populære blant digitale fotografer fordi de gir større kreativ og teknisk kontroll. Kameraprodusentene bruker imidlertid mange propietære RAW-formater som forutsetter bruk av egne programmer for å «fremkalle» filene. Dette betyr at slike RAW-filer kanskje ikke kan leses av det bildebehandlingsprogrammet du har installert på datamaskinen.

Digital Negative (DNG) er et offentlig tilgjengelig arkivformat for RAW-filer som genereres av ulike digitale kameraer. Dette løser mangelen på en åpen standard for RAW-filer opprettet av individuelle kameraprodusenter og sikrer at fotografen enkelt får tilgang til filene sine nå og for fremtiden.

Jeg bruker nå alltid å konvertere mine RAW-filer til DNG-format ved bruk av programmet Adobe DNG Converter som kan lastes ned gratis fra Adobes hjemmeside.

Skjermbilde når Adobes Digital Negative Converter åpnes på maskinen.

Steg 1: Laste opp en ubehandlet RAW-fil til RAW-konverteren

RAW-bilde rett fra brikken.
  • Bildet er undereksponert fordi lysmåleren er blitt påvirket av himmelen.
  • Skyggepartiene er svært mørke
  • Det er et utbrent høylys i den hvite skyen (rød flekk)

Steg 2: Korrigere bildet i RAW-konverteren

Jeg har gjort disse korrigeringer av RAW-filen:

  • Fargetemperatur / hvitbalanse: 5450
  • Eksponering: Økt med ett trinn
  • Kontrast: +10
  • Høylys: -19
  • Skyggepartier: +19
  • Hvite områder: -22 (for å unngå utbrente høylys)
  • Svarte områder: -3 (Hindre gjengrodde elementer i bildet)
  • Klarhet: +25
  • Vibrance (glød): +25
  • Saturation (fargemetning): +25
RAW-bilde etter korrigeringer ved bruk av Camera RAW.

Steg 3: Etterbehandling i PotoShop Elements

Jeg gjorde noen korrigeringer i PhotoShop Elements for å få et bilde som samsvarte med min opplevelse da jeg gikk ut for å fange regnbuen og den dramatiske himmelen. I denne prosessen hadde jeg stor nytte av plug-in programmet Color Efex Pro.

Det ferdige resultat etter min foretrukne arbeidsflyt.

Etterord: Det er opp til betrakteren å vurdere om min «fremkalling» av bildet var vellykket. Poenget er at fotografen selv har mulighet til å styre prosessen slik at vedkommende får et resultat ut fra egen smak og bildesyn.