Jeg har bladd gjennom et familiealbum og funnet noen ungdomsbilder av min farfar, Leif Halse, som etter all sannsynlighet er tatt av fotograf Ole Egge (1872-1956) som drev med studio-fotografering i Kristiansund i perioden 1910- 1930. Farfar vokste opp i Todalen og da var Kristiansund nærmeste by. Bildene av min farfar antas å være tatt i perioden 1910-1915.
Det var vanlig å fotografere folk med et stort bilde som bakgrunn for å illudere at bildet var tatt utendørs i et flott landskap. Fotografen kunne også ha rekvisitter som ble brukt for å tilføre bildet ekstra innhold.
Bildene er scannet fra papirkopier ved bruk av en Epson V600 flatscanner innstilt på 1200 dpi. Bildene i albumet var i størrelse ca. 6*9 cm, noe som indikerer at bildene er kontaktkopiert fra filmene.
Da bildene ble tatt dreide fotografering seg i all hovedsak om monokrome bilder, men de ble ofte håndkolorert.
Jeg er ikke i stand til å kolorere bilder for hånd og må derfor ty til digitale hjelpemidler. Bildene nedenfor er fargelagt ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Kofirmasjonsbilde? Farfar til høyre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.To sporty ungdommer med flotte racersykler. Farfar til høyre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.Tre ungdommer med studentlue, farfar til venstre.Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.
AKVIS Coloriage AI skal gjøre det mulig å fargelegge svart-hvitt-bilder. Programmet inkluderer en AI-drevet bildefargingsmodus basert på maskinlæring, samt den klassiske metoden for manuell farging ved hjelp av sonevalg.
En AI-drevet motor for fargelegging av svart-hvite bilder betyr at denne motoren må ha trent på å finne riktige farger i ulke motiver. Når det gjelder landskap, vil himmelen stort sett være blå og gresset grønt. Men når det dukker opp en bygning eller en person med et klesplagg, kan det være vanskelig å vite hva som er den riktige fargen.
Fargelegging av gamle analoge svart-hvite bilder
Bildet nedenfor viser en buss fra Trondheim Trafikkselskap som jeg tok med et enkelt kamera og svart-hvit film på midten av 60-tallet.
Bilde av en buss utenfor Nidar sjokoladefabrikk.
Da jeg lastet bildet inn i Akvis, fikk jeg dette resultatet:
Bilde av buss fargelagt ved bruk av Akvis.
Akvis er selvsagt ikke trent på hvilke farger det var på bussene i Trondheim på 60-tallet og foreslo rødt tak og oransje farge på sidene av bussen. Siden jeg husker at bussene på den tiden hadde rødt tak, men grå sider kunne jeg korrigere bildet i ettertid:
Det samme bildet korrigert i ettertid ved bruk av PhotoShop Elements.
Fargelegging av digitale svart-hvite bilder
For å teste ut hvor godt Akvis klarer å gjenskape riktige farger har jeg valgt et digitalt bilde som jeg tok med et Hasselblad X1D II i september 2023.
Jeg konverterte dette fargebildet til svart-hvitt ved bruk av programmet Nik 7 Silver Efex uten å gjøre noen endringer knyttet til lysstyrke eller kontrast.
Etter at jeg lastet opp dette svart-hvite bildet i Akvis, fikk jeg et slikt resultat:
Resultatet er ganske likt det originale fargebildet men:
Fargene er gjengitt noe kaldere og fargene på hustakene avviker fra originalen.
Åkeren er mindre moden enn på det originale bildet.
PS: Dette bildet kunne jeg ha bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements, men det er jo ikke noe poeng når jeg har det originale fargebildet.
Oppsummering
Jeg har testet ut dette programmet på flere gamle svart-hvite bilder og synes at Akvis klarer å gjengi troverdige farger til gamle bilder dersom jeg styrer spakene for sensitivitet og fargemetning på en god måte før jeg lar AI-motoren ferdigstille bildet, gjerne etter flere forsøk.
Allikevel vil jeg i de fleste tilfelle etterbehandle de fargelagte bildene ved bruk av PhotoShop Elements for å få et vakkert og troverdig resultat.
Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.
Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.
Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.
Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.
En liten test
Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.
Grustakak på Hovinmoen i Ullensaker
Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.
Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.
I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.
RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.
Oppsummering
Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.
Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.
Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.
Rundt 2005 var det stor optimisme blant lojale brukere (inkludert meg selv) om fremtiden til Olympus kameraer. Panasonic, Leica og Olympus ble enige om å satse på 4:3-standarden og utviklet hver sine kameraer og objektiver.
Panasonic og Leica introduserte identiske kameraer under hver sin logo. Kameraets design viste et klart slektskap med Leica sine legendariske M-kamera. Felles for begge var at kameraet ble utstyrt med et flott Leica D Vario-Elmarit zoom-objektiv f.2,8-3,5 med brennvidde fra 14-50 mm. Denne brennvidden tilsvarer 28-100 mm. på et såkalt «full-format» kamera.
Mens Panasonic og Leica sine kamera var produsert i metall, laget Olympus et kamera som var laget av plastikk og med egne objektiver.
De tre kameraene delte teknologien knyttet til den speilbaserte søkeren og de hadde alle den samme sensoren på 7,5 megabytes.
Mine erfaringer
Jeg fulgte med stor interesse ulike fotonettsteder da disse kameraene ble introdusert, men hadde ikke råd til en slik investering da. Imidlertid dukket det opp et brukt Panasonic L-1 på nettet for noen år siden til en rimelig pris.
Et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden som jeg tok i august 2021.
Det kan synes lite med 7,5 megapiksler, men det klarer seg godt til ulike typer bilder, så fremt det ikke skal printes i for store formater. Imidlertid har denne gamle teknologien vansker med å takle svak belysning og store kontraster mellom høylys- og skyggepartier. Jeg fotograferer derfor alltid i RAW-format for å kunne hente ut så mye informasjon som mulig i de ulike delene av bildet.
Nok et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden.
Jeg fotograferer stort sett landskapsbilder og dette gamle kameraet takler det etter mitt syn på en god måte så fremt lysforholdene er gode. Kameraet er innstilt på ISO 200 for å få maksimalt dynamisk omfang.
Ormtjønna i det gamle Oppland fylke.
Monokrome bilder rett ut av kameraet
Det dukket opp en video på youtube som lovpriste Panasonic kameraet sine muligheter til å skape nydelige monokrome bilder i JPG-format (Dynamic B&W) rett ut av kameraet, så dette måtte jeg teste.
Først et landskapsbilde fra Nordbytjernet. Bildet viser at kameraet strever med å gjengi detaljer i skyene. Jeg kunne selvsagt undereksponert bildet noe, men da ville skyggepartiene gro helt igjen. Når jeg studerer RAW-filen, ser jeg at jeg kunne ha hentet ut flere nyanser i himmelen dersom jeg hadde konvertert bildet fra RAW-filen i stedet for å bruke JPG-filen fra kameraet.
Nordbytjernet med Romerike Folkehøyskole i bakgrunnen.
Så til noen nærbilder av en rosebusk. På slike nærbilder er det ikke noe stort problem at sensoren er på kun 7,5 megapiksler. Leica-objektivet gir god skarphet og detaljrikdom.
JPG-fil rett ut av kameraet (Dynamic B&W)Her har jeg croppet bildet og gjort noen justeringer i etterkant.
Etterord
Jeg synes det er svært interessant å sjekke ut hvordan ulike kameratyper egner seg til ulike typer av motiver, men jeg må alltid jobbe videre med etterbehandling før jeg blir fornøyd. Når du fotograferer i JPG- og RAW-format samtidig, opplever du jo at bildene i RAW-format er i farger selv om du har stilt inn kameraet på monokrom. Spørsmålet blir da om resultatene blir bedre ved å konvertere fra farge til monokrom i etterkant får å få et ønsket resultat…
Etterbehandlet i Silver Efex Pro for å skape et vintage bilde.
Et tips til slutt
Alle kameraer har sine egne RAW-formater og mange vil oppleve at bilderedigeringsprogrammet ikke klarer å laste inn disse. Jeg konverterer derfor alle RAW-filer til Adobes DNG-format ved bruk at Adobes Digital Negative Converter som kan lastes ned gratis fra nettet.
Dette bildet er tatt med bruk av et Fujifilm X-100 kamera hvor filmsimuleringen var satt til B&W Yellow filter.
Moderne digitalkamera har gjerne mulighet for å simulere gammeldags film – enten svart/hvitt – eller farger – som blir lagret som *jpg filer. Fujifilm har som kjent en historie som produsent av populære filmer, eksempelvis Velvia. Fujifilm klarte, i motsetning til Kodak, å følge med i skiftet fra analog til digital fotografi. De har utviklet et stort utvalg av gode kamera og objektiver.
Fujifilm klarte også å knekke koden for å gjøre seg attraktive for fotografer som er vokst opp med analoge kamera. Fujifilm X-100 ble, på grunn av sitt retro design, et kamera som mange fotografer – inkludert meg selv – bare «måtte ha». Når jeg brukte kameraet ble jeg ofte spurt om jeg fortsatt fotograferte med film.
Fujifilm X-100 har et retro design som bringer tankene tilbake til de gode gamle rammesøker kamera.
Som anerkjent filmprodusent kan Fujifilm x-100 simulere velkjente filmer som Provia, Velvia, Astia samt monokrom film med gult, rødt og grønt filter.
I svart/hvitt påvirker disse filtrene bildene slik:
Gult filter: Noe mørkere himmel og lysere gult
Rødt filter: Svært mørk himmel – røde bildeelementer blir lysere
Grønt filter: Grønt gress blir lysere, mens røde blomster blir mørkere
Imidlertid dreier det seg om ulik prosessering av fargebalanse og kontrast for å oppnå ulike effekter i den svart/hvite *jpg- filen. Dersom du også lagrer bildet i RAW-format vil du se at det faktisk er et fargebilde som er lagret på brikken:
Her er bildet fra RAW-filen som er «framkalt» i RAW-konverteren.
Som amatørfotograf kan jeg ha glede av å fotografere i svart/hvitt. Den elektroniske søkeren gjør at jeg ser motivet på en annen måte og lettere kan lete etter geometri og vurdere komposisjon og kontraster mellom ulike elementer før jeg tar bildet. Effekten av de ulike filtrene vises umiddelbar i søkeren. MEN: Jeg vil alltid fotografere slik at bildene lagres både i *jpg- og raw-format. Det gir en frihet til å vurdere om det aktuelle motivet fungerer best med eller uten farger.
Det finnes imidlertid en type kamera som utelukkende registrerer gråtoner på brikken, slik at du ikke har mulighet til å lage kopier i farge, nemlig Leica Monochrom:
Leica Monochrom er et meget kostbart kamera som utelukkende er laget for fotografering i svart/hvitt. Prisen er p.t. ca. 100.000,- kr.
Leica Monchrom er et ekte sorthvitt-kamera. Selv råformatet (DNG) er i gråtoner. Ved å droppe det typiske RGB-/Bayer-filteret får hver bildesensor høyere følsomhet. Dessuten unngås, i følge produsenten, oppløsnings- og skarphetstapet som ellers følger av interpolering når vanlige RGB-kameraer bygger opp piksler. På toppen av dette har bildebrikken heller ikke et lavpassfilter, som gjerne benyttes for å diffusere bildet og unngå moiré-mønster. Resultatet er høy følsomhet, stort toneomfang og suveren detaljgjengivelse – med en tilvarende pris.
Ville jeg kjøpt en Leica Monochrom til denne prisen? Nei, da ville jeg heller brukt 30.000,- kr på objektiver og valgt en rimeligere Leica M som både gir farge- og svart/hvitt-bilder.
Krogens fotoblogg 