Panasonic Lumix DMC-L1

Introduksjon

Rundt 2005 var det stor optimisme blant lojale brukere (inkludert meg selv) om fremtiden til Olympus kameraer. Panasonic, Leica og Olympus ble enige om å satse på 4:3-standarden og utviklet hver sine kameraer og objektiver.

Panasonic og Leica introduserte identiske kameraer under hver sin logo. Kameraets design viste et klart slektskap med Leica sine legendariske M-kamera. Felles for begge var at kameraet ble utstyrt med et flott Leica D Vario-Elmarit zoom-objektiv f.2,8-3,5 med brennvidde fra 14-50 mm. Denne brennvidden tilsvarer 28-100 mm. på et såkalt «full-format» kamera.

Mens Panasonic og Leica sine kamera var produsert i metall, laget Olympus et kamera som var laget av plastikk og med egne objektiver.

De tre kameraene delte teknologien knyttet til den speilbaserte søkeren og de hadde alle den samme sensoren på 7,5 megabytes.

Mine erfaringer

Jeg fulgte med stor interesse ulike fotonettsteder da disse kameraene ble introdusert, men hadde ikke råd til en slik investering da. Imidlertid dukket det opp et brukt Panasonic L-1 på nettet for noen år siden til en rimelig pris.

Et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden som jeg tok i august 2021.

Det kan synes lite med 7,5 megapiksler, men det klarer seg godt til ulike typer bilder, så fremt det ikke skal printes i for store formater. Imidlertid har denne gamle teknologien vansker med å takle svak belysning og store kontraster mellom høylys- og skyggepartier. Jeg fotograferer derfor alltid i RAW-format for å kunne hente ut så mye informasjon som mulig i de ulike delene av bildet.

Nok et bilde fra Eidsand ved Randsfjorden.

Jeg fotograferer stort sett landskapsbilder og dette gamle kameraet takler det etter mitt syn på en god måte så fremt lysforholdene er gode. Kameraet er innstilt på ISO 200 for å få maksimalt dynamisk omfang.

Monokrome bilder rett ut av kameraet

Det dukket opp en video på youtube som lovpriste Panasonic kameraet sine muligheter til å skape nydelige monokrome bilder i JPG-format (Dynamic B&W) rett ut av kameraet, så dette måtte jeg teste.

Først et landskapsbilde fra Nordbytjernet. Bildet viser at kameraet strever med å gjengi detaljer i skyene. Jeg kunne selvsagt undereksponert bildet noe, men da ville skyggepartiene gro helt igjen. Når jeg studerer RAW-filen, ser jeg at jeg kunne ha hentet ut flere nyanser i himmelen dersom jeg hadde konvertert bildet fra RAW-filen i stedet for å bruke JPG-filen fra kameraet.

Nordbytjernet med Romerike Folkehøyskole i bakgrunnen.

Så til noen nærbilder av en rosebusk. På slike nærbilder er det ikke noe stort problem at sensoren er på kun 7,5 megapiksler. Leica-objektivet gir god skarphet og detaljrikdom.

JPG-fil rett ut av kameraet (Dynamic B&W)

Her har jeg croppet bildet og gjort noen justeringer i etterkant.

Etterord

Jeg synes det er svært interessant å sjekke ut hvordan ulike kameratyper egner seg til ulike typer av motiver, men jeg må alltid jobbe videre med etterbehandling før jeg blir fornøyd. Når du fotograferer i JPG- og RAW-format samtidig, opplever du jo at bildene i RAW-format er i farger selv om du har stilt inn kameraet på monokrom. Spørsmålet blir da om resultatene blir bedre ved å konvertere fra farge til monokrom i etterkant får å få et ønsket resultat…

Etterbehandlet i Silver Efex Pro for å skape et vintage bilde.

Et tips til slutt

Alle kameraer har sine egne RAW-formater og mange vil oppleve at bilderedigeringsprogrammet ikke klarer å laste inn disse. Jeg konverterer derfor alle RAW-filer til Adobes DNG-format ved bruk at Adobes Digital Negative Converter som kan lastes ned gratis fra nettet.

Erfaringer med ulike sensorstørrelser

Fra Hasselblad til mobiltelefon

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet teste ut hvordan ulike kamera, inkludert mobiltelefoner, med ulike sensorstørrelser påvirker måten jeg fotograferer på og hvilke resultater det blir. Hasselblad kamera må fokuseres korrekt for å legge skarpheten der den skal være, mens mobiltelefoner gir – til dels irriterende -skarphet over hele bildeflaten.

Først – Hva er et «normalobjektiv? Et «normalobjektiv» gjengir motivet i stor grad slik øyet opplever det. Et «normalobjektiv» har tilnærmet samme brennvidde som lengden på sensorens diagonal. Et analogt kamera med 35 mm film eller et såkalt «full frame» digitalkamera vil derved ha et normalobjektiv på ca. 47 mm (i praksis 50 mm.). Lengre brennvidde gir en teleeffekt, mens kortere brennvidder gir en vidvinkeleffekt.

Så en fysisk lovmessighet: Dybdeskarpheten avtar med økt brennvidde på objektivet. På et kamera med mellom-format sensor (eksempelvis Hasselblad) vil en normalobjektiv ha en brennvidde på ca. 73 mm, mens det tilsvarer 24 mm på et Micro 4/3 kamera. Et Micro 4/3 kamera vil da ha mye større dybdeskarphet ved samme motivutsnitt enn et Hasselblad.

Fordeler med store sensorer:

Større detaljrikdom i bildet: Flere, eventuelt større piksler, med bedre mulighet for å registrere lys og farger.
Større dynamisk omfang: Bedre mulighet til å gjengi detaljer både i høylys og skyggepartier.
Tåler høyere ISO-verdier (1600-3200) uten at bildekvaliteten forringes i for stor grad.
Bildene kan i større grad beskjæres uten at bildekvaliteten påvirkes negativt.
Lettere å skille mellom partier som skal være skarpe/uskarpe i et motiv. Særlig egnet ved portrettfotografering.

Ulemper med store sensorer:

Både kamera og objektiver blir større og tyngre.
Prisen blir høy både på kamera og objektiver.
Man må blende kraftig ned (blender 16-32) dersom man ønsker maksimal dybdeskarphet. Det gir lange lukkertider og behov for stativ for å unngå bevegelses-uskarphet.
Bildefilene kan bli svært store – 50 til 100 mb. – noe som krever stor lagringskapasitet på harddisken og prosessorkapasitet på datamaskinen.

Landskapsbilde tatt med et Hasselblad X1D II 50C. Jeg brukte blender 8 og fokuserte på forgrunnen, noe som resulterte i uskarp bakgrunn.

Fordeler med mindre sensorer:

Utstyret blir lettere å ta med ut på foto-turer.
Man kan få stor dybdeskarphet uten å måtte blende ned til mer enn 5,6. Bildene kan da i større grad tas på frihånd med kortere lukkertid.
Bildefilene blir mindre – 10 til 20 mb. – noe som gir større kapasitet på harddisken og raskere prosessering i datamaskinen.

Sony A7 med Olympus OM 28 mm. objektiv på blender 8.

God dybdeskarphet ved bruk av et Olympus Pen-F kamera kombinert med et 12 mm. objektiv på blender 5,6. Dette tilsvarer samme bildeutsnitt, brennvidde og blender som et 24 mm. objektiv med blender 11 på et «fullformat» kamera.

Det er mulig å få til uskarp bakgrunn også ved bruk av kamera med 4:3 sensorer. Her har jeg brukt et gammelt Olympus E-3 kamera med et 50 mm. makroobjektiv på blender 2. Det tilsvarer bruk av et 100 mm. objektiv på blender 4 på et «fullformat» kamera.

Ulemper med mindre sensorer:

Mindre dynamisk omfang som kan føre til utbrente høylys og digital støy i skyggepartier.
Man bør bruke lave ISO-verdier (maks. 400-800 ISO) for å få stort nok dynamisk omfang.
Dersom man ønsker liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn kreves det objektiver med svært høy lysstyrke. Disse objektivene er både større og tyngre. De koster også mer enn objektiver med moderat lysstyrke.

Personlige erfaringer:

Jeg har for det meste fotografert med ulike kamera med 4/3 sensorer av ulik årgang og teknologi. Bildebrikkene har vært på mellom 10 (Olympus E-3) og 20 mb. (Olympus Pen-F).

Jeg har opplevd manglende dynamisk omfang ved kamera med mindre bildebrikker, noe jeg kompenserer med alltid å fotografere i raw-format. Da kan jeg hente ut mere detaljer både i høylys og skygger.
Jeg har ofte brukt blender 5,6 i min fotografering, men opplevde at jeg måtte blende ned ett trinn til blender 8 når jeg brukte kamera med APC-sensor (eksempelvis Fujifilm X-100 og Sony A-6000).
Da jeg anskaffet meg et Sony A7 kamera opplevde jeg å måtte blende ned til 11 for å få samme dybdeskarphet ved landskapsfotografering som jeg hadde ved bruk av Olympus Micro Four Thirds kamera.
Jeg var så heldig å få låne et Hasselblad X1D II 50C i en periode i 2023. Det var et nydelig kamera med topp detalj- og fargerikdom. Jeg fotograferte på frihånd med blender 5,6 eller 8 for å unngå bevegelses-uskarphet. Jeg erfarte fort at disse landskapsbildene ikke var skarpe fra forgrunn til bakgrunn, men jeg opplevde at det også kunne være en kvalitet med disse bildene.
Jeg har også fotografert med kameraer og mobiltelefoner med svært små bildebrikker. Disse gir gjennomgående skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn, men har ulike forutsetninger til å gjengi et stort dynamisk omfang. Når elementer i bakgrunnen blir for tydelig kan de virke forstyrrende for hovedmotivet, noe som i moderne mobiltelefoner kan kompenseres automatisk i etterkant ved at kameraet settes i «portrettmodus».

Bildebrikker: 4:3 versus 3:2 format

Bildebrikker til digitale kamera finnes i ulike størrelser med ulike proporsjoner mellom høyde og bredde.

Bildebrikker i 4:3-formatet

Bildebrikker i 4:3-formatet har et forhold mellom bredde på 4 og høyde på 3, uavhengig av størrelsen på brikken. Bildebrikker med dette forhold mellom høyde og bredde finnes i såkalte «mellomformat» kameraene fra Hasselblad, Fujifilm med flere.

Hasselblad er mest kjent for sine filmbaserte kamera med et kvadratisk format på 6*6 cm. I de digitale etterfølgerne er det kvadratiske formatet erstattet med brikker som gir et format på 4:3.

Bildebrikker i 4:3-formatet er allikevel mest kjent fra diverse kamera fra Olympus og Panasonic. Denne brikken er bare en brøkdel i størrelse i forhold til mellomformatet, men har samme forholdet mellom bredde og høyde.

4:3 formatet ble lansert i et samarbeid mellom Olympus, Panasonic og Leica. Leica har senere trukket seg fra dette samarbeidet mens Olympus og Panasonic fortsatt produserer kamera i dette formatet.

Tanken bak introduksjonen av 4:3-formatet og senere Micro Four-Thirds var å utvikle et kompakt kamerasystem som kunne tilby et godt utvalg av objektiver. I og med at bildebrikken var mye mindre kunne også kamera og optikk gjøres rimeligere, lettere og mer kompakt. Slike kamera er godt egnet på reise, men har ikke fått den samme status som såkalte «fullformat» kamera. Innvendingen mot disse 4:3 format kamera var at bildebrikken hadde et areal som kun var 1/4-del av det gamle filmformatet og derfor ikke hadde like gode egenskaper under krevende lysforhold.

Bildebrikker i 3:2 formatet

Bildebrikker i 3:2-formatet har forholdet bredde 3 til høyde 2, uavhengig av størrelsen på brikken.

Sensorer i 3:2-formatet brukes i såkalte fullformat kamera og kamera med de mindre APC-brikkene. Sony, Canon, Nikon og Fujifilm har alle brikker i 3:2-formatet.

Sony kom noe sent men godt i produksjon av kamera med fullformat brikker i det tradisjonelle 3:2-formatet. Sony produserer bildebrikker som brukes av de fleste kameraprodusentene.

Speilrefleks kamera fra Nikon og Canon med «fullformat» bildebrikke har vært det foretrukne alternativ blant profesjonelle fotografer. Innvendingen mot dette systemet har vært at en full utrustning med flere objektiver er svært tung og kostbar.

Imidlertid har innføringen av såkalte speilløse kamera endret bildet dramatisk. Speilløse kamera er mer kompakt og kan benytte det meste som finnes av objektiver fra ulike produsenter. Sonys introduksjon av A7-serien har vært en suksess som har tatt store markedsandeler fra Canon og Nikon.

Erfaringer med 4:3 og 3:2-formatet

Jeg har fotografert i flere år med filmbaserte kamera og har hatt gleden av å bruke digitale kamera fra Hasselblad, Sony og Olympus.

Ved overgangen fra analog til digital fotografering med Olympus kamera var det nye formatet uvant, særlig gjaldt det ved bruk av vidvinkel objektiver. Imidlertid har jeg vendt meg til dette formatet og synes det er lettere å komponere bilder enn i 3:2-formatet. Særlig gjelder det for bilder som er tatt i høydeformat.

Imidlertid er ikke et bilde ferdig før det er printet ut på papir. Jeg bruker en A3 blekkskriver fra Epson til dette formålet. Det synes å være best utvalg i rimelige passepartouter til bildestørrelse 40*30 cm for mine bilder, noe som tilsvarer 4:3-formatet. Bilder tatt med 3:2 formats kamera må derved beskjæres i bredden for å passe inn. Man kan selvsagt kjøpe rammer og passepartouter i alle størrelser og formater, men prisen kan bli høyere.

Fotopapir til blekkskrivere leveres i størrelser fra A-5, A-4, A-3, A-2 og større. Felles for alle disse størrelsene er at forholdet mellom lengde og bredde er 3 til 2. Bilder fra et 3:2 kamera vil derfor utnytte papirformatet bedre enn bilder fra 4:3 kamera.

Hvorfor jeg alltid fotograferer i RAW-format

Jeg var så heldig at jeg fikk låne et Hasselblad X1D II av en kamerat for å teste ut bildekvaliteten og funksjonaliteten ved fotografering av ulike typer bilder. Dette er et såkalt mellom-format kamera som har en større brikke enn enn «full-frame» og er beregnet for profesjonelle fotografer og amatører med tykk lommebok. Sensoren er på 50 megapiksler. Dette kameraet scorer på topp i flere tester når det gjelder bildekvaliteten.

Til tross for at jeg brukte dette ypperste av digitale fotoapparater, var resultatet i JPG-format en klar kandidat for delete-knappen. Himmelen og speilingen i vannet var helt blåst ut. Skogen og vegetasjonen var så og si uten detaljer.

Imidlertid ble bildet også lagret i RAW-format slik at jeg kunne «fremkalle» det som jeg ønsket og videre bearbeide det i PhotoShop Elements (med noen «plug ins») for å skape et bilde etter min smak.

Bildet er nå ikke lenger en kandidat for å bli slettet.

Kunst eller kitsch?

Et derivat med utgangspunkt i en fotoseanse fra 2013.

Innledning

Kunst og kitsch er begreper som ofte brukes for å beskrive forskjellige former for estetiske uttrykk. Det er imidlertid en rekke forskjeller mellom de to begrepene.

Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.

Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.

En annen viktig forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.

Enkelte ganger kan det være vanskelig å skille kunst fra kitsch, siden kunst kan bli sett på som kitsch av noen, og kitsch kan bli sett på som kunst av andre. Begge deler kan ha likheter, men deres intensjoner og formål er ofte forskjellig.

Forskjeller mellom kunst og kitsch

Kunst anses ofte for å være originalt, unikt, og å uttrykke kreativitet og talent hos kunstneren. Det er ofte laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse. Kunst kan være både høy- og lavkulturell og kan være laget av profesjonelle og amatører.

Kitsch derimot er ofte sett på som kommersialisert og kunstig. Det er laget for å appellere til den brede massen, og ikke for å uttrykke noe særlig kunstnerisk eller intellektuelt. Kitsch er ofte sett på som lite originalt og ofte over-sentimentale, og kan være laget av industrielt produserende fabrikker.
En annen forskjell er at kunst ofte kan ha en dypere mening eller budskap, mens kitsch ofte er laget for å selge og underholde, og ikke å formidle noe som helst mer enn det.
Kitsch kan også være billig å (masse)produsere og designet for å appellere til den brede massen, i stedet for å være ment for kunsteksperter eller kunstkritikere, mens kunst er ofte produsert av kunstnere og ment å være av høyere kvalitet.
Kunst kan også være vurdert på høyere priser i markedet, hvor kitch ofte selges til lavere priser.

Det er viktig å understreke at disse er generelle forskjeller, og at det kan være unntak fra disse reglene. Noen kunstverk kan ha enkelte elementer av kitsch, eller kitsch kan brukes som et bevisst valg av kunstneren for å formidle en idé eller kommentere samfunnet.

Er dette bildet kunst eller kitsch?

Sjekkliste kunst:

Er bildet originalt? JA, det er skapt av fotografen.
Er bildet unikt? TJA: I og med at det ligger ute på internett kan det lett stjeles.
Uttrykke bildet kreativitet og talent hos kunstneren? JA, fotografen har hatt en idé både når bildet ble tatt og i den videre behandling på datamaskinen.
Er det laget med det formål å uttrykke eller formidle en idé eller følelse? JA: fotografen har prøv å uttrykke en følelse.
Har bildet en dypere mening eller budskap? TJA: Det er opp til betrakteren å legge følelser i bildet eller finne et budskap
Kan bildet oppnå høye priser i markedet? NEI.

Sjekkliste kitsch:

Er bildet kommersialisert og kunstig? NEI: Bildet antas ikke å ha et kommersielt potensiale.
Appellerer bildet til den brede massen? NEI: Kun for spesielt interesserte.
Er bildet lite originalt og oversentimentalt? NEI.
Er bildet laget for å selge eller underholde? NEI.
Er bildet billig å masseprodusere? JA: Det kan enkelt masseproduseres ved moderne teknikker for print eller trykk.

Konklusjon:

Jeg anser meg for å være en søkende amatørfotograf og velger å kalle denne type bilder for derivater fra foto. Det er vanskelig å vurdere om bildet bør defineres som kunst eller kitsch.

PS: Roboten ChatGPT har hjulpet med med å produsere denne teksten.

Til slutt:

Bildet nedenfor tenderer vel til å bli klassifisert som kitsch i og med at det er «lett fordøyelig», dekorativt og ligner på et maleri selv om det er en digital produksjon fra kamerabrikken til datamaskina. Men kanskje det er et motiv som ikke alle ser på sin vandring rundt tjernet…