Krogen

Olympus Zuiko Auto-W 28mm f/2.8

Jeg har vært en tilhenger av Olympus sine kamera og objektiver siden tidlig 80-tall. Både kameraene og objektivene var svært kompakte med et nydelig design. Jeg var særlig imponert over Zuiko objektivenes skarphet og fargegjengivelse.

Objektiver med 28 millimeter brennvidde er godt egnet til landskaps-fotografering med stor dybdeskarphet. Imidlertid må man ta i betraktning at store bildebrikker gir mindre dybdeskarphet. Når jeg fotograferer med Micro Four Thirds kameraer gir et tilsvarende objektiv på 14 mm. god dybdeskarphet ved blender 5.6, mens jeg må blende ned til f 11 for å få samme dybdeskarphet når jeg bruker et såkalt fullformat kamera.

Jeg anskaffet meg to Olympus speilreflekskamera og flere objektiver på 80-tallet. Dette var grunnen til at jeg også satset på Olympus sine digitale speilrefleks kamera på da de kom på markedet (Olympus E-400 og E-3). Imidlertid ble jeg skuffet da jeg monterte de gamle objektivene på de digitale kameraene da de hadde en crop-faktor som gjorde at brennvidden ble doblet. Det var ikke mye stas med et 28 mm. vidvinkel objektiv når det ble et 56 mm. objektiv på de digitale kameraene.

Løsningen ble å anskaffet et brukt Sony A7 til en rimelig sum penger som gjorde at jeg kunne utnytte objektivene slik jeg var vant til med de analoge kameraene.

Nedenfor er det noen eksempler på bilder som er tatt med denne kombinasjonen av kamera og objektiv:

En nedlagt butikk på Oppakermoen: Bildet er tatt i september 2023

Farfar hos fotograf i Kristiansund

Jeg har bladd gjennom et familiealbum og funnet noen ungdomsbilder av min farfar, Leif Halse, som etter all sannsynlighet er tatt av fotograf Ole Egge (1872-1956) som drev med studio-fotografering i Kristiansund i perioden 1910- 1930. Farfar vokste opp i Todalen og da var Kristiansund nærmeste by. Bildene av min farfar antas å være tatt i perioden 1910-1915.

Det var vanlig å fotografere folk med et stort bilde som bakgrunn for å illudere at bildet var tatt utendørs i et flott landskap. Fotografen kunne også ha rekvisitter som ble brukt for å tilføre bildet ekstra innhold.

Bildene er scannet fra papirkopier ved bruk av en Epson V600 flatscanner innstilt på 1200 dpi. Bildene i albumet var i størrelse ca. 6*9 cm, noe som indikerer at bildene er kontaktkopiert fra filmene.

Da bildene ble tatt dreide fotografering seg i all hovedsak om monokrome bilder, men de ble ofte håndkolorert.

Jeg er ikke i stand til å kolorere bilder for hånd og må derfor ty til digitale hjelpemidler. Bildene nedenfor er fargelagt ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.

Kolorert ved bruk av Akvis Coloriage AI.

To sporty ungdommer med flotte racersykler. Farfar til høyre.

Tre ungdommer med studentlue, farfar til venstre.

Flere erfaringer med Akvis Coloriage AI

AKVIS Coloriage AI skal gjøre det mulig å fargelegge svart-hvitt-bilder. Programmet inkluderer en AI-drevet bildefargingsmodus basert på maskinlæring, samt den klassiske metoden for manuell farging ved hjelp av sonevalg.

En AI-drevet motor for fargelegging av svart-hvite bilder betyr at denne motoren må ha trent på å finne riktige farger i ulke motiver. Når det gjelder landskap, vil himmelen stort sett være blå og gresset grønt. Men når det dukker opp en bygning eller en person med et klesplagg, kan det være vanskelig å vite hva som er den riktige fargen.

Fargelegging av gamle analoge svart-hvite bilder

Bildet nedenfor viser en buss fra Trondheim Trafikkselskap som jeg tok med et enkelt kamera og svart-hvit film på midten av 60-tallet.

Bilde av en buss utenfor Nidar sjokoladefabrikk.

Da jeg lastet bildet inn i Akvis, fikk jeg dette resultatet:

Bilde av buss fargelagt ved bruk av Akvis.

Akvis er selvsagt ikke trent på hvilke farger det var på bussene i Trondheim på 60-tallet og foreslo rødt tak og oransje farge på sidene av bussen. Siden jeg husker at bussene på den tiden hadde rødt tak, men grå sider kunne jeg korrigere bildet i ettertid:

Det samme bildet korrigert i ettertid ved bruk av PhotoShop Elements.

Fargelegging av digitale svart-hvite bilder

For å teste ut hvor godt Akvis klarer å gjenskape riktige farger har jeg valgt et digitalt bilde som jeg tok med et Hasselblad X1D II i september 2023.

Jeg konverterte dette fargebildet til svart-hvitt ved bruk av programmet Nik 7 Silver Efex uten å gjøre noen endringer knyttet til lysstyrke eller kontrast.

Etter at jeg lastet opp dette svart-hvite bildet i Akvis, fikk jeg et slikt resultat:

Resultatet er ganske likt det originale fargebildet men:

Fargene er gjengitt noe kaldere og fargene på hustakene avviker fra originalen.
Åkeren er mindre moden enn på det originale bildet.
PS: Dette bildet kunne jeg ha bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements, men det er jo ikke noe poeng når jeg har det originale fargebildet.

Oppsummering

Jeg har testet ut dette programmet på flere gamle svart-hvite bilder og synes at Akvis klarer å gjengi troverdige farger til gamle bilder dersom jeg styrer spakene for sensitivitet og fargemetning på en god måte før jeg lar AI-motoren ferdigstille bildet, gjerne etter flere forsøk.

Allikevel vil jeg i de fleste tilfelle etterbehandle de fargelagte bildene ved bruk av PhotoShop Elements for å få et vakkert og troverdig resultat.

Akvis Coloriage AI: Første erfaringer

Introduksjon

Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.

Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.

Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.

Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.

Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.

En liten test

Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.

Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.

Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.

I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.

RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.

Oppsummering

Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.

Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.

Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.

Hvor mange megapiksler trenges for å lage fototapet?

Bakgrunn

Jeg fikk i oppdrag å levere to bilder som skulle brukes til å lage et fototapet som skulle være 5 meter langt. Oppdragsgiver fant to bilder på min flickr-side som de ville bruke. Imidlertid var oppdragsgiver usikker på om bildene inneholdt nok piksler til å kunne brukes.

Det første bildet tok jeg i 2008 med et Olympus E-400 kamera som kan gi maksimalt 10 megapiksler. Bildet var beskåret til 3.599*1.881 piksler, altså 6,7 megapiksler.

På denne bakgrunn foretok jeg en såkalt «rezise» slik at bildet ble på 20.000 * 10.453 piksler, altså 209 megapiksler.

Det andre bildet tok jeg i 2022 med et FujiFilm X-100 kamera som kan gi maksimalt 12 megapiksler. Det aktuelle bildet utgjorde 4.287*2.411 piksler, altså 10,3 megapiksler.

Også dette bildet ble «rezised» til 20.000*11.251 piksler, altså 225 megapiksler.

Jeg tok en tur innom oppdragsgivers lokaler for å se om resultatet ble bra.

Oppsummering

Det er fullt mulig å lage fototapet i svært store format fra bildefiler med 10-12 megapiksler.

Imidlertid må bildene være fri for digital støy og de må ha et godt dynamisk omfang med detaljer både i høylys og skyggepartier for å kunne fungere godt på veggen.