Panasonic kamera – Side 2 – Krogens fotoblogg

Digitale fotoapparater og dynamisk omfang

Bildet over er en skjemdump fra Adobes RAW-konverter som viser med rød farge områder med utbrent høylys. Bildet er tatt med et Panasonic Panasonic Lumix DMC-L1 camera fra 2006. Kameraet har, i følge nettstedet ***DPreview*** et beskjedent dynamisk omfang på kun 8,5 EV.

Nedenfor er bildet gjengitt i *jpg-format rett fra kameraet:

Forgrunnen er relativt korrekt eksponert, men himmelen er helt utbrent.

Jeg tar nå alle bilder i såkalt RAW-format som gir meg en mulighet til å korrigere høylys og skyggepartier slik at de gjengis naturlig og med detaljer. I dette tilfellet var det umulig å hente ut noe særlig informasjon fra skyene på himmelen, slik at løsningen ble å beskjære bildet ganske kraftig:

Jeg har klart å hente ut noe informasjon i de lyse partiene, men himmelen virker unaturlig og forstyrrer derved helhetsinntrykket av bildet.

I følge teorien bør et fotografisk medium (film- eller digitalkamera) kunne gjengi et dynamisk omfang på minst 10 EV for å kunne gjengi kontrastrike motiver på en god måte. Grafen under viser et utvalg av kameraer fra perioden 2006-2020. Jeg har mest erfaring med kameraer med 4:3 bildebrikker. De tidlige utgavene av disse hadde problemer knyttet til det dynamiske omfanget. Nettstedet DXOmark har systematisk testet et stort antall kameraer i markedet over flere år. Grafen viser at de tidligste modellene fra Panasonic og Olympus hadde problemer med å klare et dynamisk omfang på 10 EV. I følge tester fra DPReview, klarte verken Olympus E-410 eller E-3 å oppnå 10 EV.

Hasselblad, Nikon og Sony scorer alle svært godt når det gjelder dynamisk omfang. Nyere modeller fra Panasonic og Olympus har fått betraktelige forbedringer.

Imidlertid har utviklingen gått framover slik at man på nyere kamera har fått redusert problemet med utbrente høylys og gjengrodde skygger. I tillegg er det et stort framskritt av man ved bruk av speilløse kamera kan se i søkeren hvordan bildet blir gjengitt og at man derved kan korrigere eksponeringen for at resultatet skal bli best mulig. Uansett vil jeg sterkt anbefale å lagre bildene i RAW-format for å kunne korrigere høylys, skyggepartier og eksponering i etterkant.

Det maksimale dynamiske omfang fås når bildet blir tatt ved kameraets laveste ISO. Når ISO-verdien skrus opp, vil det oppstå støy og dårligere fargegjengivelse. DXOmark har derved brukt begrepet «anstendig bildekvalitet» for å angi hvor høyt man kan skru opp ISO-verdien på knyttet til disse parameterne:

Signal-til-støy-forhold (Høy ISO gir mer digital støy)
Dynamisk omfang (Høy ISO gir et lavere dynamisk omfang med utbrente høylys og gjengrodde skyggepartier)
Fargedybde (Høy ISO gir lavere fargemetning og et noe møkkete helhetsinntrykk)

Moderne kameraer fra Hasselblad, Nikon og Sony tåler godt ISO-verdier på 3000 eller mer og fortsatt ha en «anstendig bildekvalitet». Ved bruk av eldre kamera fra Olympus og Panasonic bør man unngå å bruke høyere ISO-verdier enn 400.

Kameraer med brikke i 4:3 formatet er blitt kritisert for dårlig dynamisk omfang og svake egenskaper i dårlig lys. Større bildebrikker gir gjennomgående bedre resultater selv om det er forskjeller mellom de ulike kameramerkene. Imidlertid blir også 4:3-kameraene stadig bedre og de har et fortrinn med gode løsninger for bildestabilisering slik at man kan bruke lengre lukkertid for å unngå høye ISO-verdier. I tillegg har Panasonic og Olympus et stort utvalg av gode og lyssterke objektiver uten at disse «koster skjorta».

PS: For oss som har erfaring med analog fotografering, er sammenhengen mellom høy ISO-verdi og bildekvalitet et kjent fenomen. Film som skulle gi klare og fine bilder hadde gjerne 50-100 ISO. Raskere filmer – opp mot 400 ISO – ga markant grovere kornstruktur og redusert dynamisk omfang. Mange «presset» den velkjente Kodak Tri-X fra 400 ISO til 800 ISO eller mer. Resultatet var betydelig økning i kornstørrelsen og et redusert dynamisk omfang. Når det gjelder diasfilm husker jeg GAF 500 ISO som ga grovt korn og en lite attraktiv fargegjengivelse sammenlignet med Kodacrome-filmen som var på beskjedne 64 ISO. Perfeksjonister kunne i tillegg velge å bruke mellom-format kameraer med 6*6 eller 6*7 cm filmformat for å få perfekte bilder (eksempelvis Hasselblad). Det formatet på digitale kameraer som i dag kalles «fullformat» ble jo på den tiden betegnet som «småbildefilm».

Tilbake til 2006

Sommeren 2021 tok jeg med et 15 år gammelt Panasonic Lumix DMC-L1 kamera (lansert i 2006) for å se hvordan det fungerer i forhold til dagens standard. Dette kameraet er teknisk sett identisk med Leica Digilux 3 og har det samme Leica Vario-Elmarit objektivet med brennvidde 14-50 mm. (tilsvarer 28-100 mm på et fullformat kamera.) Designet på kameraet skulle føre tankene tilbake til Leicas ikoniske M- kameraer. Bildebrikken er på 7,5 megapixler, noe som synes lite sammenlignet med dagens kamera (og mobiltelefoner). Allikevel – jeg synes resultatet ble bra. Den største svakheten med kamera av denne generasjonen er foruten at de fungerer dårlig i svak belysning at det dynamiske omfanget ikke bestandig er stort nok til å gjengi detaljer i høylys og skyggepartier samtidig.

Fotografere på kunstutstillinger

Mange ønsker å fotografere bilder fra kunstutstillinger. I Galleri Jessheim har den ukrainske kunstneren Elena Abessinova åpnet kunståret 2019 med sin utstilling REFLEKSJON.

Hun er internasjonalt anerkjent både som illustratør og billedkunstner og arbeider innen flere genrer; grafikk og maleri. Bildene er figurative med et rikt fargespekter og stor detaljrikdom. Profesjonalitet, skjønnhet og en sikker estetisk sans er hennes varemerke. Denne utstillingen er derfor verdt et besøk!

Kunstneren tillater de besøkende å ta bilder som postes i ulike sosiale medier, men hun setter pris på at bildene blir gjengitt på en ordentlig måte. Det er ikke alltid tilfelle…

Bildene kan ofte bli gjengitt slik jpg-filen direkte fra kameraet viser:

Hvitbalansen er helt feil
Bildet er gjengitt skeivt
Bildet er gjengitt for mørkt
Bildet mangler kontrast
Det er reflekser i glasset fra belysningen i galleriet

Mange bilder fra utstillinger, gjerne tatt med mobiltelefoner, legges ut slik på sosiale medier. Dette gir et dårlig inntrykk, både av kunsten og kunstneren.

Jeg har derfor jobbet med raw-filen fra kameraet slik at bildet gjengis slik øverste bilde viser. Dette bildet gir et mye bedre inntrykk av kvaliteten på kunstverket, noe jeg håper kunstneren setter pris på.

Nedenfor er gjengitt et annet bilde fra utstillingen som viser kunstnerens detaljrike og fargesterke bilder.