Dag: 1. februar 2022

Vivitar 24 mm 2,8

Jeg liker å teste ut gamle objektiver på digitale systemkameraer. Dette bildet er tatt på et Sony A6000 som har en APC-brikke med cropfaktor på 1,5 i forhold til det gamle filmformatet (såkalt «full frame» på den digitale sjargongen). For å få en bildevinkel på denne APC-brikken kombinerer jeg objektivet med en Metabones Speed Booster som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7. Dette innebærer samtidig at lysstyrken øker med ett blendertrinn. Til dette opptaket brukte jeg et gammelt Vivitar 24 mm. vidvinkelobjektiv hvor jeg satte blenderåpningen til 5,6. Dette innebærer at bildet er tatt med en effektiv brennvidde på 24*1,5*0,7= ca. 25 mm. og blenderåpning 4,0.Når man bruker slike gamle objektiver på moderne kameraer må man fortsatt styre fokusering og blenderåpning manuelt. Det overføres ingen EXIF-data til kameraet og linsefeil (fortegning) blir ikke korrigert i kameraet. Slike gamle objektiver gir ikke den samme tekniske kvalitet som moderne optikk (kontrast og skarphet), men kan ha egenskaper (f.eks. fargegjengivelse) som skaper litt andre – mindre «klinisk» perfekte – resultater.

Noen av mine fotovenner liker best svart/hvite bilder og jeg har derfor konvertert dette bildet som har slike egenskaper at det også fungerer uten farger. PS: Jeg brukte programmet Silver Efex Pro og har lagt på et gulfilter i konverteringen for å gjøre himmelen mer dramatisk.

Tilbake til 2006

Sommeren 2021 tok jeg med et 15 år gammelt Panasonic Lumix DMC-L1 kamera (lansert i 2006) for å se hvordan det fungerer i forhold til dagens standard. Dette kameraet er teknisk sett identisk med Leica Digilux 3 og har det samme Leica Vario-Elmarit objektivet med brennvidde 14-50 mm. (tilsvarer 28-100 mm på et fullformat kamera.) Designet på kameraet skulle føre tankene tilbake til Leicas ikoniske M- kameraer. Bildebrikken er på 7,5 megapixler, noe som synes lite sammenlignet med dagens kamera (og mobiltelefoner). Allikevel – jeg synes resultatet ble bra. Den største svakheten med kamera av denne generasjonen er foruten at de fungerer dårlig i svak belysning at det dynamiske omfanget ikke bestandig er stort nok til å gjengi detaljer i høylys og skyggepartier samtidig.

Gjensyn med Olympus Camedia C-50

Jeg kjøpte mitt første digitale fotoapparat i 2002. Det var et lekkert lite Olympus kamera i børstet aluminium med en brikke på 5 megapiksler. Kameraet kunne ta gode bilder, men det var dessverre helt automatisk slik at jeg ikke hadde kontroll på ISO, blender eller lukkertid. Blitsen slo seg også på automatisk enten jeg ville bruke den eller ikke. Bildene under er tatt fra Femundsenden i juli 2003.