Jeg har vært en tilhenger av Olympus sine kamera og objektiver siden tidlig 80-tall. Både kameraene og objektivene var svært kompakte med et nydelig design. Jeg var særlig imponert over Zuiko objektivenes skarphet og fargegjengivelse.
Objektiver med 28 millimeter brennvidde er godt egnet til landskaps-fotografering med stor dybdeskarphet. Imidlertid må man ta i betraktning at store bildebrikker gir mindre dybdeskarphet. Når jeg fotograferer med Micro Four Thirds kameraer gir et tilsvarende objektiv på 14 mm. god dybdeskarphet ved blender 5.6, mens jeg må blende ned til f 11 for å få samme dybdeskarphet når jeg bruker et såkalt fullformat kamera.
Jeg anskaffet meg to Olympus speilreflekskamera og flere objektiver på 80-tallet. Dette var grunnen til at jeg også satset på Olympus sine digitale speilrefleks kamera på da de kom på markedet (Olympus E-400 og E-3). Imidlertid ble jeg skuffet da jeg monterte de gamle objektivene på de digitale kameraene da de hadde en crop-faktor som gjorde at brennvidden ble doblet. Det var ikke mye stas med et 28 mm. vidvinkel objektiv når det ble et 56 mm. objektiv på de digitale kameraene.
Løsningen ble å anskaffet et brukt Sony A7 til en rimelig sum penger som gjorde at jeg kunne utnytte objektivene slik jeg var vant til med de analoge kameraene.
Nedenfor er det noen eksempler på bilder som er tatt med denne kombinasjonen av kamera og objektiv:
Nordbytjernet: Juli 2023Kulturlandskap på Oppaker: Juli 2023Kornåker på Oppaker: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023Småbruket Furuset: Juli 2023En nedlagt butikk på Oppakermoen: Bildet er tatt i september 2023
AKVIS Coloriage AI skal gjøre det mulig å fargelegge svart-hvitt-bilder. Programmet inkluderer en AI-drevet bildefargingsmodus basert på maskinlæring, samt den klassiske metoden for manuell farging ved hjelp av sonevalg.
En AI-drevet motor for fargelegging av svart-hvite bilder betyr at denne motoren må ha trent på å finne riktige farger i ulke motiver. Når det gjelder landskap, vil himmelen stort sett være blå og gresset grønt. Men når det dukker opp en bygning eller en person med et klesplagg, kan det være vanskelig å vite hva som er den riktige fargen.
Fargelegging av gamle analoge svart-hvite bilder
Bildet nedenfor viser en buss fra Trondheim Trafikkselskap som jeg tok med et enkelt kamera og svart-hvit film på midten av 60-tallet.
Bilde av en buss utenfor Nidar sjokoladefabrikk.
Da jeg lastet bildet inn i Akvis, fikk jeg dette resultatet:
Bilde av buss fargelagt ved bruk av Akvis.
Akvis er selvsagt ikke trent på hvilke farger det var på bussene i Trondheim på 60-tallet og foreslo rødt tak og oransje farge på sidene av bussen. Siden jeg husker at bussene på den tiden hadde rødt tak, men grå sider kunne jeg korrigere bildet i ettertid:
Det samme bildet korrigert i ettertid ved bruk av PhotoShop Elements.
Fargelegging av digitale svart-hvite bilder
For å teste ut hvor godt Akvis klarer å gjenskape riktige farger har jeg valgt et digitalt bilde som jeg tok med et Hasselblad X1D II i september 2023.
Jeg konverterte dette fargebildet til svart-hvitt ved bruk av programmet Nik 7 Silver Efex uten å gjøre noen endringer knyttet til lysstyrke eller kontrast.
Etter at jeg lastet opp dette svart-hvite bildet i Akvis, fikk jeg et slikt resultat:
Resultatet er ganske likt det originale fargebildet men:
Fargene er gjengitt noe kaldere og fargene på hustakene avviker fra originalen.
Åkeren er mindre moden enn på det originale bildet.
PS: Dette bildet kunne jeg ha bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements, men det er jo ikke noe poeng når jeg har det originale fargebildet.
Oppsummering
Jeg har testet ut dette programmet på flere gamle svart-hvite bilder og synes at Akvis klarer å gjengi troverdige farger til gamle bilder dersom jeg styrer spakene for sensitivitet og fargemetning på en god måte før jeg lar AI-motoren ferdigstille bildet, gjerne etter flere forsøk.
Allikevel vil jeg i de fleste tilfelle etterbehandle de fargelagte bildene ved bruk av PhotoShop Elements for å få et vakkert og troverdig resultat.
Jeg fikk i oppdrag å levere to bilder som skulle brukes til å lage et fototapet som skulle være 5 meter langt. Oppdragsgiver fant to bilder på min flickr-side som de ville bruke. Imidlertid var oppdragsgiver usikker på om bildene inneholdt nok piksler til å kunne brukes.
Det første bildet tok jeg i 2008 med et Olympus E-400 kamera som kan gi maksimalt 10 megapiksler. Bildet var beskåret til 3.599*1.881 piksler, altså 6,7 megapiksler.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På denne bakgrunn foretok jeg en såkalt «rezise» slik at bildet ble på 20.000 * 10.453 piksler, altså 209 megapiksler.
Det andre bildet tok jeg i 2022 med et FujiFilm X-100 kamera som kan gi maksimalt 12 megapiksler. Det aktuelle bildet utgjorde 4.287*2.411 piksler, altså 10,3 megapiksler.
Også dette bildet ble «rezised» til 20.000*11.251 piksler, altså 225 megapiksler.
Jeg tok en tur innom oppdragsgivers lokaler for å se om resultatet ble bra.
Oppsummering
Det er fullt mulig å lage fototapet i svært store format fra bildefiler med 10-12 megapiksler.
Imidlertid må bildene være fri for digital støy og de må ha et godt dynamisk omfang med detaljer både i høylys og skyggepartier for å kunne fungere godt på veggen.
Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).
I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.
Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.
Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.
Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.
Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.
Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.
Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8
28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.
Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.
28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.
Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8
Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.
Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.
Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.
Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8
Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.
Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.
Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.
Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8
I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.
Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.
Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.
Oppsummering
Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.
Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.
Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.
Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet teste ut hvordan ulike kamera, inkludert mobiltelefoner, med ulike sensorstørrelser påvirker måten jeg fotograferer på og hvilke resultater det blir. Hasselblad kamera må fokuseres korrekt for å legge skarpheten der den skal være, mens mobiltelefoner gir – til dels irriterende -skarphet over hele bildeflaten.
Først – Hva er et «normalobjektiv? Et «normalobjektiv» gjengir motivet i stor grad slik øyet opplever det. Et «normalobjektiv» har tilnærmet samme brennvidde som lengden på sensorens diagonal. Et analogt kamera med 35 mm film eller et såkalt «full frame» digitalkamera vil derved ha et normalobjektiv på ca. 47 mm (i praksis 50 mm.). Lengre brennvidde gir en teleeffekt, mens kortere brennvidder gir en vidvinkeleffekt.
Så en fysisk lovmessighet: Dybdeskarpheten avtar med økt brennvidde på objektivet. På et kamera med mellom-format sensor (eksempelvis Hasselblad) vil en normalobjektiv ha en brennvidde på ca. 73 mm, mens det tilsvarer 24 mm på et Micro 4/3 kamera. Et Micro 4/3 kamera vil da ha mye større dybdeskarphet ved samme motivutsnitt enn et Hasselblad.
Fordeler med store sensorer:
Større detaljrikdom i bildet: Flere, eventuelt større piksler, med bedre mulighet for å registrere lys og farger.
Større dynamisk omfang: Bedre mulighet til å gjengi detaljer både i høylys og skyggepartier.
Tåler høyere ISO-verdier (1600-3200) uten at bildekvaliteten forringes i for stor grad.
Bildene kan i større grad beskjæres uten at bildekvaliteten påvirkes negativt.
Lettere å skille mellom partier som skal være skarpe/uskarpe i et motiv. Særlig egnet ved portrettfotografering.
Ulemper med store sensorer:
Både kamera og objektiver blir større og tyngre.
Prisen blir høy både på kamera og objektiver.
Man må blende kraftig ned (blender 16-32) dersom man ønsker maksimal dybdeskarphet. Det gir lange lukkertider og behov for stativ for å unngå bevegelses-uskarphet.
Bildefilene kan bli svært store – 50 til 100 mb. – noe som krever stor lagringskapasitet på harddisken og prosessorkapasitet på datamaskinen.
Landskapsbilde tatt med et Hasselblad X1D II 50C. Jeg brukte blender 8 og fokuserte på forgrunnen, noe som resulterte i uskarp bakgrunn.
Fordeler med mindre sensorer:
Utstyret blir lettere å ta med ut på foto-turer.
Man kan få stor dybdeskarphet uten å måtte blende ned til mer enn 5,6. Bildene kan da i større grad tas på frihånd med kortere lukkertid.
Bildefilene blir mindre – 10 til 20 mb. – noe som gir større kapasitet på harddisken og raskere prosessering i datamaskinen.
Sony A7 med Olympus OM 28 mm. objektiv på blender 8.God dybdeskarphet ved bruk av et Olympus Pen-F kamera kombinert med et 12 mm. objektiv på blender 5,6. Dette tilsvarer samme bildeutsnitt, brennvidde og blender som et 24 mm. objektiv med blender 11 på et «fullformat» kamera.Det er mulig å få til uskarp bakgrunn også ved bruk av kamera med 4:3 sensorer. Her har jeg brukt et gammelt Olympus E-3 kamera med et 50 mm. makroobjektiv på blender 2. Det tilsvarer bruk av et 100 mm. objektiv på blender 4 på et «fullformat» kamera.
Ulemper med mindre sensorer:
Mindre dynamisk omfang som kan føre til utbrente høylys og digital støy i skyggepartier.
Man bør bruke lave ISO-verdier (maks. 400-800 ISO) for å få stort nok dynamisk omfang.
Dersom man ønsker liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn kreves det objektiver med svært høy lysstyrke. Disse objektivene er både større og tyngre. De koster også mer enn objektiver med moderat lysstyrke.
Personlige erfaringer:
Jeg har for det meste fotografert med ulike kamera med 4/3 sensorer av ulik årgang og teknologi. Bildebrikkene har vært på mellom 10 (Olympus E-3) og 20 mb. (Olympus Pen-F).
Jeg har opplevd manglende dynamisk omfang ved kamera med mindre bildebrikker, noe jeg kompenserer med alltid å fotografere i raw-format. Da kan jeg hente ut mere detaljer både i høylys og skygger.
Jeg har ofte brukt blender 5,6 i min fotografering, men opplevde at jeg måtte blende ned ett trinn til blender 8 når jeg brukte kamera med APC-sensor (eksempelvis Fujifilm X-100 og Sony A-6000).
Da jeg anskaffet meg et Sony A7 kamera opplevde jeg å måtte blende ned til 11 for å få samme dybdeskarphet ved landskapsfotografering som jeg hadde ved bruk av Olympus Micro Four Thirds kamera.
Jeg var så heldig å få låne et Hasselblad X1D II 50C i en periode i 2023. Det var et nydelig kamera med topp detalj- og fargerikdom. Jeg fotograferte på frihånd med blender 5,6 eller 8 for å unngå bevegelses-uskarphet. Jeg erfarte fort at disse landskapsbildene ikke var skarpe fra forgrunn til bakgrunn, men jeg opplevde at det også kunne være en kvalitet med disse bildene.
Jeg har også fotografert med kameraer og mobiltelefoner med svært små bildebrikker. Disse gir gjennomgående skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn, men har ulike forutsetninger til å gjengi et stort dynamisk omfang. Når elementer i bakgrunnen blir for tydelig kan de virke forstyrrende for hovedmotivet, noe som i moderne mobiltelefoner kan kompenseres automatisk i etterkant ved at kameraet settes i «portrettmodus».
Krogens fotoblogg 