Olympus Zuiko Auto-W 28mm f/2.8

Jeg har vært en tilhenger av Olympus sine kamera og objektiver siden tidlig 80-tall. Både kameraene og objektivene var svært kompakte med et nydelig design. Jeg var særlig imponert over Zuiko objektivenes skarphet og fargegjengivelse.

Objektiver med 28 millimeter brennvidde er godt egnet til landskaps-fotografering med stor dybdeskarphet. Imidlertid må man ta i betraktning at store bildebrikker gir mindre dybdeskarphet. Når jeg fotograferer med Micro Four Thirds kameraer gir et tilsvarende objektiv på 14 mm. god dybdeskarphet ved blender 5.6, mens jeg må blende ned til f 11 for å få samme dybdeskarphet når jeg bruker et såkalt fullformat kamera.

Jeg anskaffet meg to Olympus speilreflekskamera og flere objektiver på 80-tallet. Dette var grunnen til at jeg også satset på Olympus sine digitale speilrefleks kamera på da de kom på markedet (Olympus E-400 og E-3). Imidlertid ble jeg skuffet da jeg monterte de gamle objektivene på de digitale kameraene da de hadde en crop-faktor som gjorde at brennvidden ble doblet. Det var ikke mye stas med et 28 mm. vidvinkel objektiv når det ble et 56 mm. objektiv på de digitale kameraene.

Løsningen ble å anskaffet et brukt Sony A7 til en rimelig sum penger som gjorde at jeg kunne utnytte objektivene slik jeg var vant til med de analoge kameraene.

Nedenfor er det noen eksempler på bilder som er tatt med denne kombinasjonen av kamera og objektiv:

En nedlagt butikk på Oppakermoen: Bildet er tatt i september 2023

Akvis Coloriage AI: Første erfaringer

Introduksjon

Jeg er i ferd med å teste ut programmet Akvis Coloriage AI. Dette programmet installeres på egen datamaskin slik at all etterbehandling skjer lokalt. Jeg har foreløpig kun benyttet AI-funksjonen som konverterer bildene fra monokrom til farge automatisk. Det er imidlertid mulig å styre fargemetningen når programmet er i AI-modus.

Dette bildet var utgangpunkt for fargebildet over.

Bildet nedenfor er tatt ved samme lokasjon i Resdalen.

Mjuksætra i Resdalen. Bildet er tatt tidlig på 80-tallet.

Jeg synes fargene fungerer bra, men kan selvsagt ikke vite om det er riktige farger.

En liten test

Jeg tok noen bilder i et lite prosjekt hvor jeg kun skulle ta svart/hvite bilder fra nærområdet i Ullensaker. Jeg brukte mitt Olympus Pen-F i monokrom modus med det innebygde gulfilteret.

Bildet nedenfor er «fargelagt» ved bruk av programmet Akvis Coloriage AI.

Fargelagt bilde ved bruk av AI-funksjonen i Akvis Coloriage AI.

I og med at dette svart-hvite bildet er av nyere dato, kan jeg sammenligne de AI-genererte fargene med «fasit» i form av RAW-filen fra kameraet.

RAW-fil fra kamera noe etterbehandlet i Photoshop Elements.

Oppsummering

Jeg setter stor pris på at konverteringen fra svart-hvitt til farger skjer lokalt på maskinen slik at det er mulig å påvirke resultatet i større grad enn ved tjenester som leveres over internett.

Jeg har ennå ikke klart å sette meg inn i alle muligheter med programmet, men synes det virker lovende. Fargene kan bli noe «gammeldagse», men det synes jeg kan være både interessant og sjarmerende.

Det er stor sjanse for at jeg vil kjøpe programmet når prøvetiden er over.

Gjenbruk av Olympus OM Zuiko 100 mm objektiv

Bakgrunn

På 80-tallet hadde jeg anskaffet meg Olympus OM 2o og Olympus OM 2 Spot-Program speilrefleks kameraer. Kameraene ble brukt til å fotografere med lysbildefilm – Kodachrome og Fujichrome.

Da jeg satset på digitale systemkamera på 2000-tallet ble mine gamle objektiver liggende ubrukt. Jeg hadde imidlertid hele tida lyst til å ta dem i bruk på digitale systemkamera. Mine flotte objektiver fungerte imidlertid ikke særlig godt sammen med Olympus sine 4:3 kamera da brennvidden ble doblet. Det fungerte bra for normalobjektiver og teleobjektiver, men ikke for vidvinkel objektiver.

Løsning

Jeg anskaffet meg et Sony A6000 kamera med APC sensor og en såkalt «Speedbooster» fra Metabones.

Metabones Speedbooster gjør at gamle objektiver kan brukes på moderne kamera. I tillegg inneholder denne speedboosteren flere linseelementer som har slik effekt:

Brennvidden endres med en faktor på 0,7. Det innebærer at mine gamle objektiver får tilnærmet samme brennvidde som da jeg fotograferte analogt.
Denne speedboosteren øker lysstyrken med 1 blendersteg slik at mine objektiver med største blender f. 2,8 plutselig fikk en største blender på f, 2,0.
I følge enkelte tester tegner objektivene skarpere når speedboosteren er montert mellom objektivet og kameraet.

Jeg tok med meg mitt Sony A6000 kamera, speedboosteren og et gammelt Olympus OM Zuiko 100 mm. kamera ut for en liten test. Alle bildene er tatt med full blenderåpning – altså f. 2,0.

Alle bildene er preget av svært liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn, slik man kunne oppnå med analoge kamera på 70- og 80-tallet.

Det tar lengre tid å fotografere når man må fokusere og stille blender manuelt, men det gir faktisk en ekstra glede i fotograferingen.

PS: Alle bildene er tatt i RAW-format og «fremkalt» med Adobes Digital Negative Converter før de ble behandlet videre med Adobes PhotoShop Elements.

Erfaringer ved bruk av Olympus OM Zuiko objektiver på digitale kamera

Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).

I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.

Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.

Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.

Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.

Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.

Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.

Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8

28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.

Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.

Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8

Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.

Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.

Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8

Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.

Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.

Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8

I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.

Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.

Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.

Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.

Oppsummering

Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.

Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.

Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.

Erfaringer med ulike sensorstørrelser

Fra Hasselblad til mobiltelefon

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet teste ut hvordan ulike kamera, inkludert mobiltelefoner, med ulike sensorstørrelser påvirker måten jeg fotograferer på og hvilke resultater det blir. Hasselblad kamera må fokuseres korrekt for å legge skarpheten der den skal være, mens mobiltelefoner gir – til dels irriterende -skarphet over hele bildeflaten.

Først – Hva er et «normalobjektiv? Et «normalobjektiv» gjengir motivet i stor grad slik øyet opplever det. Et «normalobjektiv» har tilnærmet samme brennvidde som lengden på sensorens diagonal. Et analogt kamera med 35 mm film eller et såkalt «full frame» digitalkamera vil derved ha et normalobjektiv på ca. 47 mm (i praksis 50 mm.). Lengre brennvidde gir en teleeffekt, mens kortere brennvidder gir en vidvinkeleffekt.

Så en fysisk lovmessighet: Dybdeskarpheten avtar med økt brennvidde på objektivet. På et kamera med mellom-format sensor (eksempelvis Hasselblad) vil en normalobjektiv ha en brennvidde på ca. 73 mm, mens det tilsvarer 24 mm på et Micro 4/3 kamera. Et Micro 4/3 kamera vil da ha mye større dybdeskarphet ved samme motivutsnitt enn et Hasselblad.

Fordeler med store sensorer:

Større detaljrikdom i bildet: Flere, eventuelt større piksler, med bedre mulighet for å registrere lys og farger.
Større dynamisk omfang: Bedre mulighet til å gjengi detaljer både i høylys og skyggepartier.
Tåler høyere ISO-verdier (1600-3200) uten at bildekvaliteten forringes i for stor grad.
Bildene kan i større grad beskjæres uten at bildekvaliteten påvirkes negativt.
Lettere å skille mellom partier som skal være skarpe/uskarpe i et motiv. Særlig egnet ved portrettfotografering.

Ulemper med store sensorer:

Både kamera og objektiver blir større og tyngre.
Prisen blir høy både på kamera og objektiver.
Man må blende kraftig ned (blender 16-32) dersom man ønsker maksimal dybdeskarphet. Det gir lange lukkertider og behov for stativ for å unngå bevegelses-uskarphet.
Bildefilene kan bli svært store – 50 til 100 mb. – noe som krever stor lagringskapasitet på harddisken og prosessorkapasitet på datamaskinen.

Landskapsbilde tatt med et Hasselblad X1D II 50C. Jeg brukte blender 8 og fokuserte på forgrunnen, noe som resulterte i uskarp bakgrunn.

Fordeler med mindre sensorer:

Utstyret blir lettere å ta med ut på foto-turer.
Man kan få stor dybdeskarphet uten å måtte blende ned til mer enn 5,6. Bildene kan da i større grad tas på frihånd med kortere lukkertid.
Bildefilene blir mindre – 10 til 20 mb. – noe som gir større kapasitet på harddisken og raskere prosessering i datamaskinen.

Sony A7 med Olympus OM 28 mm. objektiv på blender 8.

God dybdeskarphet ved bruk av et Olympus Pen-F kamera kombinert med et 12 mm. objektiv på blender 5,6. Dette tilsvarer samme bildeutsnitt, brennvidde og blender som et 24 mm. objektiv med blender 11 på et «fullformat» kamera.

Det er mulig å få til uskarp bakgrunn også ved bruk av kamera med 4:3 sensorer. Her har jeg brukt et gammelt Olympus E-3 kamera med et 50 mm. makroobjektiv på blender 2. Det tilsvarer bruk av et 100 mm. objektiv på blender 4 på et «fullformat» kamera.

Ulemper med mindre sensorer:

Mindre dynamisk omfang som kan føre til utbrente høylys og digital støy i skyggepartier.
Man bør bruke lave ISO-verdier (maks. 400-800 ISO) for å få stort nok dynamisk omfang.
Dersom man ønsker liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn kreves det objektiver med svært høy lysstyrke. Disse objektivene er både større og tyngre. De koster også mer enn objektiver med moderat lysstyrke.

Personlige erfaringer:

Jeg har for det meste fotografert med ulike kamera med 4/3 sensorer av ulik årgang og teknologi. Bildebrikkene har vært på mellom 10 (Olympus E-3) og 20 mb. (Olympus Pen-F).

Jeg har opplevd manglende dynamisk omfang ved kamera med mindre bildebrikker, noe jeg kompenserer med alltid å fotografere i raw-format. Da kan jeg hente ut mere detaljer både i høylys og skygger.
Jeg har ofte brukt blender 5,6 i min fotografering, men opplevde at jeg måtte blende ned ett trinn til blender 8 når jeg brukte kamera med APC-sensor (eksempelvis Fujifilm X-100 og Sony A-6000).
Da jeg anskaffet meg et Sony A7 kamera opplevde jeg å måtte blende ned til 11 for å få samme dybdeskarphet ved landskapsfotografering som jeg hadde ved bruk av Olympus Micro Four Thirds kamera.
Jeg var så heldig å få låne et Hasselblad X1D II 50C i en periode i 2023. Det var et nydelig kamera med topp detalj- og fargerikdom. Jeg fotograferte på frihånd med blender 5,6 eller 8 for å unngå bevegelses-uskarphet. Jeg erfarte fort at disse landskapsbildene ikke var skarpe fra forgrunn til bakgrunn, men jeg opplevde at det også kunne være en kvalitet med disse bildene.
Jeg har også fotografert med kameraer og mobiltelefoner med svært små bildebrikker. Disse gir gjennomgående skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn, men har ulike forutsetninger til å gjengi et stort dynamisk omfang. Når elementer i bakgrunnen blir for tydelig kan de virke forstyrrende for hovedmotivet, noe som i moderne mobiltelefoner kan kompenseres automatisk i etterkant ved at kameraet settes i «portrettmodus».