Printing av kvadratiske bilder fra digitale kameraer

Introduksjon

Hasselblad var (og er fortsatt) et legendarisk analogt kamera som brukte et filmformat på 6 ganger 6 cm. Fabrikken promoterte dette formatets fordeler ved komposisjon av bilder. Filmformatet var 4 ganger så stort som småbildeformatet (dagens «full-frame») og gjorde kameraet til et førstevalg for profesjonelle studiofotografer. Det store filmformatet gjorde at bildene kunne beskjæres i høyde- eller breddeformat ved publisering i tidsskrifter.

Jeg er fascinert at dette formatet selv om jeg aldri har fotografert med slikt utstyr. Imidlertid kan flere av dagens digitale kameraer gjengi ulike formater i søkerbildet. Eksempelvis kan mine Panasonic og Olympus kameraer vise kvadratiske søkerbilder (1:1 aspect ratio) for å lette komponering av bildet.

Dette bildet fra Røros har jeg valgt å beskjære til kvadratisk format.

Om utnyttelse av sensoren

Dagens digitale kameraer har stort sett to ulike proporsjoner mellom lengste og korteste side på sensoren:

Mellomformat kamera fra Hasselblad, Fuji samt 4:3 kamera fra Olympus og Panasonic har et forhold på 4:3 mellom bredde og høyde.
Såkalte «full-frame» kamera og APC-kamera har et forhold på 3:2 mellom bredde og høyde.

Når jeg fotograferer med 3:2 kameraer kan jeg oppleve at jeg får med mer uønskede detaljer på bildet og beskjærer derfor ofte bilder i etterkant. Da jeg jobbet mørkerom brukte jeg fotopapir på 20 ganger 25 cm og måtte derfor bestandig beskjære bildene i høyden eller bredden for å fylle ut hele fotopapiret.

Megapiksler totalt

Det legges ofte stor vekt på antall megapiksler når ulike kameratyper blir sammenlignet: Jo flere piksler dess bedre. Dette er en sannhet med modifikasjoner, da størrelsen på den enkelte sensor, og derved kvaliteten varierer med sensorens størrelse. Eksempelvis har Sony A6000 og Sony A7 like mange piksler, mens arealet på bildebrikken på Sony A7 er mer enn dobbelt så stort og kan derved fange mer lys.

Effektive bildepiksler ved kvadratiske bilder

Når du velger å fotografer i kvadratisk format vil ikke hele bildebrikken bli tatt i bruk:

På 3:2 kameraer vil 33% av bildeflaten bli skåret bort.
På 4:3 kameraer vil 25% av bildeflaten bli skåret bort.

Effektive piksler for de ulike kameraene vises i figuren nedenfor. Eksempelvis ser vi at Et Olympus Pen-F kamera har ca. 20 MB mot Sonys 24 MB sensorer. Når vi fotograferer i kvadratisk format reduseres denne forskjellen til 15 MB versus 16 MB.

Megapiksler og utskrift på papir

Når vi skal printe bilder av god kvalitet settes DPI (Dots per Inch) til 300. En tomme tilsvarer 2,54 cm. For å vise hvor stort bildet blir på papir har jeg brukt denne innstillingen i grafen nedenfor.

Som vi ser av grafen over vil et kvadratisk bilde fra et gammelt Panasonic Lumix L1 kamera fra 2006 få en bildestørrelse på 20 ganger 20 cm, mens et Hasselblad X1 DII 50C gir et bilde på hele 52 ganger 52 cm.

MEN: Bilder fra harddisken kan interpoleres i et bildebehandlingsprogram slik at det tilføres flere piksler uten at det går nevneverdig ut over kvaliteten. I tillegg er det slik at store bilder skal betraktes på større avstand og da blir pikslene mindre synlig.

Oppsummering

Kameraer med sensorer i 4:3 format utnytter bildebrikken mer effektivt ved utskrift av kvadratiske bilder enn kameraer med sensorer i 3:2 format.

Dersom du ønsker å printe i store formater, kan det kanskje være like lurt å investere i digitale verktøy (gjerne basert på AI) som kan skalere bildene opp i god kvalitet framfor å investere i nytt kamera med flere megabytes på bildebrikken.

Gjenbruk av Olympus OM Zuiko 100 mm objektiv

Bakgrunn

På 80-tallet hadde jeg anskaffet meg Olympus OM 2o og Olympus OM 2 Spot-Program speilrefleks kameraer. Kameraene ble brukt til å fotografere med lysbildefilm – Kodachrome og Fujichrome.

Da jeg satset på digitale systemkamera på 2000-tallet ble mine gamle objektiver liggende ubrukt. Jeg hadde imidlertid hele tida lyst til å ta dem i bruk på digitale systemkamera. Mine flotte objektiver fungerte imidlertid ikke særlig godt sammen med Olympus sine 4:3 kamera da brennvidden ble doblet. Det fungerte bra for normalobjektiver og teleobjektiver, men ikke for vidvinkel objektiver.

Løsning

Jeg anskaffet meg et Sony A6000 kamera med APC sensor og en såkalt «Speedbooster» fra Metabones.

Metabones Speedbooster gjør at gamle objektiver kan brukes på moderne kamera. I tillegg inneholder denne speedboosteren flere linseelementer som har slik effekt:

Brennvidden endres med en faktor på 0,7. Det innebærer at mine gamle objektiver får tilnærmet samme brennvidde som da jeg fotograferte analogt.
Denne speedboosteren øker lysstyrken med 1 blendersteg slik at mine objektiver med største blender f. 2,8 plutselig fikk en største blender på f, 2,0.
I følge enkelte tester tegner objektivene skarpere når speedboosteren er montert mellom objektivet og kameraet.

Jeg tok med meg mitt Sony A6000 kamera, speedboosteren og et gammelt Olympus OM Zuiko 100 mm. kamera ut for en liten test. Alle bildene er tatt med full blenderåpning – altså f. 2,0.

Alle bildene er preget av svært liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn, slik man kunne oppnå med analoge kamera på 70- og 80-tallet.

Det tar lengre tid å fotografere når man må fokusere og stille blender manuelt, men det gir faktisk en ekstra glede i fotograferingen.

PS: Alle bildene er tatt i RAW-format og «fremkalt» med Adobes Digital Negative Converter før de ble behandlet videre med Adobes PhotoShop Elements.

Erfaringer ved bruk av Olympus OM Zuiko objektiver på digitale kamera

Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).

I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.

Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.

Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.

Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.

Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.

Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.

Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8

28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.

Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.

Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8

Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.

Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.

Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8

Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.

Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.

Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8

I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.

Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.

Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.

Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.

Oppsummering

Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.

Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.

Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.

Erfaringer med ulike sensorstørrelser

Fra Hasselblad til mobiltelefon

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet teste ut hvordan ulike kamera, inkludert mobiltelefoner, med ulike sensorstørrelser påvirker måten jeg fotograferer på og hvilke resultater det blir. Hasselblad kamera må fokuseres korrekt for å legge skarpheten der den skal være, mens mobiltelefoner gir – til dels irriterende -skarphet over hele bildeflaten.

Først – Hva er et «normalobjektiv? Et «normalobjektiv» gjengir motivet i stor grad slik øyet opplever det. Et «normalobjektiv» har tilnærmet samme brennvidde som lengden på sensorens diagonal. Et analogt kamera med 35 mm film eller et såkalt «full frame» digitalkamera vil derved ha et normalobjektiv på ca. 47 mm (i praksis 50 mm.). Lengre brennvidde gir en teleeffekt, mens kortere brennvidder gir en vidvinkeleffekt.

Så en fysisk lovmessighet: Dybdeskarpheten avtar med økt brennvidde på objektivet. På et kamera med mellom-format sensor (eksempelvis Hasselblad) vil en normalobjektiv ha en brennvidde på ca. 73 mm, mens det tilsvarer 24 mm på et Micro 4/3 kamera. Et Micro 4/3 kamera vil da ha mye større dybdeskarphet ved samme motivutsnitt enn et Hasselblad.

Fordeler med store sensorer:

Større detaljrikdom i bildet: Flere, eventuelt større piksler, med bedre mulighet for å registrere lys og farger.
Større dynamisk omfang: Bedre mulighet til å gjengi detaljer både i høylys og skyggepartier.
Tåler høyere ISO-verdier (1600-3200) uten at bildekvaliteten forringes i for stor grad.
Bildene kan i større grad beskjæres uten at bildekvaliteten påvirkes negativt.
Lettere å skille mellom partier som skal være skarpe/uskarpe i et motiv. Særlig egnet ved portrettfotografering.

Ulemper med store sensorer:

Både kamera og objektiver blir større og tyngre.
Prisen blir høy både på kamera og objektiver.
Man må blende kraftig ned (blender 16-32) dersom man ønsker maksimal dybdeskarphet. Det gir lange lukkertider og behov for stativ for å unngå bevegelses-uskarphet.
Bildefilene kan bli svært store – 50 til 100 mb. – noe som krever stor lagringskapasitet på harddisken og prosessorkapasitet på datamaskinen.

Landskapsbilde tatt med et Hasselblad X1D II 50C. Jeg brukte blender 8 og fokuserte på forgrunnen, noe som resulterte i uskarp bakgrunn.

Fordeler med mindre sensorer:

Utstyret blir lettere å ta med ut på foto-turer.
Man kan få stor dybdeskarphet uten å måtte blende ned til mer enn 5,6. Bildene kan da i større grad tas på frihånd med kortere lukkertid.
Bildefilene blir mindre – 10 til 20 mb. – noe som gir større kapasitet på harddisken og raskere prosessering i datamaskinen.

Sony A7 med Olympus OM 28 mm. objektiv på blender 8.

God dybdeskarphet ved bruk av et Olympus Pen-F kamera kombinert med et 12 mm. objektiv på blender 5,6. Dette tilsvarer samme bildeutsnitt, brennvidde og blender som et 24 mm. objektiv med blender 11 på et «fullformat» kamera.

Det er mulig å få til uskarp bakgrunn også ved bruk av kamera med 4:3 sensorer. Her har jeg brukt et gammelt Olympus E-3 kamera med et 50 mm. makroobjektiv på blender 2. Det tilsvarer bruk av et 100 mm. objektiv på blender 4 på et «fullformat» kamera.

Ulemper med mindre sensorer:

Mindre dynamisk omfang som kan føre til utbrente høylys og digital støy i skyggepartier.
Man bør bruke lave ISO-verdier (maks. 400-800 ISO) for å få stort nok dynamisk omfang.
Dersom man ønsker liten dybdeskarphet med utvisket bakgrunn kreves det objektiver med svært høy lysstyrke. Disse objektivene er både større og tyngre. De koster også mer enn objektiver med moderat lysstyrke.

Personlige erfaringer:

Jeg har for det meste fotografert med ulike kamera med 4/3 sensorer av ulik årgang og teknologi. Bildebrikkene har vært på mellom 10 (Olympus E-3) og 20 mb. (Olympus Pen-F).

Jeg har opplevd manglende dynamisk omfang ved kamera med mindre bildebrikker, noe jeg kompenserer med alltid å fotografere i raw-format. Da kan jeg hente ut mere detaljer både i høylys og skygger.
Jeg har ofte brukt blender 5,6 i min fotografering, men opplevde at jeg måtte blende ned ett trinn til blender 8 når jeg brukte kamera med APC-sensor (eksempelvis Fujifilm X-100 og Sony A-6000).
Da jeg anskaffet meg et Sony A7 kamera opplevde jeg å måtte blende ned til 11 for å få samme dybdeskarphet ved landskapsfotografering som jeg hadde ved bruk av Olympus Micro Four Thirds kamera.
Jeg var så heldig å få låne et Hasselblad X1D II 50C i en periode i 2023. Det var et nydelig kamera med topp detalj- og fargerikdom. Jeg fotograferte på frihånd med blender 5,6 eller 8 for å unngå bevegelses-uskarphet. Jeg erfarte fort at disse landskapsbildene ikke var skarpe fra forgrunn til bakgrunn, men jeg opplevde at det også kunne være en kvalitet med disse bildene.
Jeg har også fotografert med kameraer og mobiltelefoner med svært små bildebrikker. Disse gir gjennomgående skarpe bilder fra forgrunn til bakgrunn, men har ulike forutsetninger til å gjengi et stort dynamisk omfang. Når elementer i bakgrunnen blir for tydelig kan de virke forstyrrende for hovedmotivet, noe som i moderne mobiltelefoner kan kompenseres automatisk i etterkant ved at kameraet settes i «portrettmodus».

Gjensyn med Tokina RMC 28-70 mm.

Tokina ble ansett for å lage gode «piratobjektiver» til analoge speilrefleks kamera.

På begynnelsen av 80-tallet gikk jeg til anskaffelse av et Tokina 28-70 zoomobjektiv til bruk sammen med mitt Olympus OM-20 speilrefleks kamera. Objektivet hadde et brennviddeomfang som gjorde det svært egnet for fotografering på utflukter og ferier. Bildene nedenfor er tatt fra en ferietur til Haramsøy sommeren 1993. I kameraet satt en FujiCrome diasfilm. Jeg brukte en Epson V600 fotoscanner for å digitalisere de analoge bildene.

Etter å ha ligget 30 år i fotobaggen, tok jeg med meg objektivet til Nes strandhager for å se hvordan det fungerte på et moderne speilløst kamera. Jeg brukte et Sony A6000 kamera med en cropfaktor på 1,5, noe som innebar at brennvidden med denne kombinasjonen ble 42-105 mm.

Resultatene vises nedenfor:

Oppsummering:

Det var en positiv opplevelse å ta i bruk dette objektivet igjen. Det har ikke riktig den samme skarphet som moderne objektiver som er designet for digitale kamera, men har god kontrast og fargegjengivelse. Det anbefales å bruke blender 5,6 eller 8 for å få maksimal skarphet i bildet.

NB: Objektivet er helt manuelt slik at du må stille blender og fokusere uten noe hjelp fra kameraet. Det overføres heller ikke noen EXIF-data fra objektivet.

PS: Slike «piratobjektiver» fra uavhengige produsenter selges for en svært rimelig penge på eBay. Det kan, for enkelte typer fotografering, være et aktuelt alternativ til nye og kostbare objektiver.