Tekniske tema – Side 8 – Krogens fotoblogg

Første erfaringer med Huawei P20 PRO

Jeg har, etter at president Trump varslet lettelser i eksportforbudet til Huawei, kjøpt en mobiltelefon av typen P20 PRO.

Grunnen til denne anskaffelsen er de avanserte kamerafunksjonene som er bygd inn i denne mobiltelefonen. Huaweii P20 PRO scorer meget bra på tester, inkludert DXOMARK som anses å være svært seriøs i sine testprosedyrer. P20 PRO utmerker seg ved at sensoren som fanger lyset er betydelig større enn det som er vanlig på andre mobiltelefoner, faktisk like stor som på enkelte kompaktkamera.

Med en sensorstørrelse på 1/1.78 tommer, er kameraets sensor omtrent dobbelt så stor som Samsung Galaxy S9 sin brikke på 1/2.55 tommer. Sensoren fanger opp ca. 20 prosent mer lys enn de mindre sensorene som brukes i de fleste konkurrerende modellene. Dette oppsettet gir et meget bra dynamisk omfang som klarer å gjengi krevende partier i høylys og skygger.
Standard brennvidde tilsvarer en vidvinkel i fullformat på 27 mm. Kameraet har mulighet for en 3 gangers optisk zoom som gir en brennvidde på 80 mm (tradisjonell portrett-brennvidde), noe som er en betydelig bedre enn 2x tele-modulene på mobiltelefoner fra andre leverandører.

Jeg har, foreløpig, satt opp kameraet med disse innstillingene:

Oppløsning: 10 megapixler i 4:3 format; Dette gir bildefiler på 3.468 * 2.736 piksler. JPEG-filene tar opp 2-4 MB på harddisken.
Lagring i RAW-format av bilder som er tatt i proff-modus; Dette gir RAW-filer på ca. 20 MB. Når disse blir konvertert til JPEG-filer, får jeg filer med 7.280*5.729 – tilsvarende hele 40 megapiksler. I JPEG-format blir filene gjerne 10-15 MB store.

Foreløpige betraktninger:
For å kunne bruke en slik smarttelefon som et (nesten) fullverdig alternativ til et kompakt kamera, synes proff-modus å være å foretrekke framfor de øvrige valgene med stor bruk av kunstig intelligens. Bilder som er lagret i RAW-format gir store muligheter for videre bearbeiding og korrigering ved bruk av et standard bildebehandlingsprogram, noe som passer til min etablerte arbeidsflyt. Tittelbildet av «Høvleri Kafé» er tatt i proff-modus og bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements.
Bruk av effekter som natt, portrett og bilde (som gjenkjenner ulike motivtyper) gir resultater som kjapt kan deles på sosiale medier (dersom fotografen har vært noenlunde bevisst i gjerningsøyeblikket).

Bildet under er tatt i «nattmodus» ved midnattstider. Jeg holdt kameraet noenlunde stille i flere sekunder før det var samlet nok lys til å framstille dette bildet.

Nannestad sykehjem – et livsgledehjem!

Et livsgledehjem er et sykehjem der hver enkelt beboer skal få tilrettelagt sin hverdag etter sitt behov og tidligere opplevelser/interesser, slik at de i større grad får mulighet til å bevare egen identitet. Et livsgledehjem har også samarbeid med skoler og barnehager som bidrar til å skape kontakt mellom generasjoner, samtidig som det, sammen med samarbeid med frivillige, skaper større åpenhet.

For å bli sertifisert som livsgledehjem er det 9 kriterier som må oppfylles:

Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer
Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner
Virksomheten skal legge til rette for at beboer skal få komme ut i frisk luft minst en gang per uke
Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr
Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen
Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltider
Virksomheten skal legge til rette for å skape god kommunikasjon med pårørende
Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag

—–

Jeg ble forespurt om jeg kunne bidra med et landskapsbilde fra Nannestad som beboerne kunne kjenne seg igjen i. De ansatte ved sykehjemmet bladde gjennom albumet «Bilder fra Nannestad» på min flickr-side og valgte ut et bilde fra Kringlerdalen. Ved denne fossen har det vært både sag- og kvernbruk. Man kan fortsatt se rester etter murer og fundamenter i og ved elva.

Det aktuelle bildet tok jeg under en sykkeltur i juli 2017. Det var opprinnelig et panoramabilde, men det måtte beskjæres for å kunne passe inn på den tildelte veggplassen.

Bildet er produsert på fototapet og jeg fikk beskjed om at bildefilen skulle være på 3590*2500 piksler, noe som tilsvarer ca. 8,9 mb. Jeg tenkte at dette var lite for et bilde som skulle være 2.5 meter høyt og nesten 4 meter langt, men fasiten er at bildet fungerer godt fordi det betraktes på langt hold.

Sykehjemmet har, i samsvar med tidens trend, innarbeidet bildet i en installasjon som i tillegg til fotografiet består av en skigard, levende blomster og små steiner fra elva.

Takk til Nannestad sykehjem for dette interessante oppdraget!

Her er det originale bildet fra flickr:

Dette panoramabildet er satt sammen av flere eksponeringer og viser tydelig grunnmuren fra den mølla som lå ved elva.

Blomsterfotografering med telelinse

Bildet over er tatt ved bruk av et Olympus OMD E-M1 i kombinasjon med Olympus sitt zoom-objektiv 50-200 mm f2,8-3,5. Bruk av teleobjektiver til slik fotografering gir gode muligheter for å fokusere på hovedmotivet, mens øvrige bildeelementer blir liggende utenfor det området som tegnes skarpt. I tillegg får man bedre kontroll med hvilke elementer som ligger i bakgrunnen, noe som bidrar til å løfte fram hovedmotivet.

PS: For å bruke dette 4:3 objektivet på et micro 4:3 kamera trengs et adapter for å sikre rett avstand mellom objektiv og brikke, samt for at micro 4:3objektivfatningen skal kunne brukes. Det går fint å bruke disse eldre objektivene på nye kamera, men autofokusen sliter mer enn ved bruk av objektiver som er tilpasset den nye standarden.

Bildet er tatt med 200 mm brennvidde og blender 3,5. I og med at brikken på Olympus sine kamera er mindre enn fullformat, vil denne kombinasjonen av brennvidde og blenderåpning på et fullformat kamera tilsvare 400 mm brennvidde og blender 6,3.

Møte i fotogruppa 28. februar: Tema RAW

Ullensaker kunstforening – Fotogruppa har møte torsdag 28. februar hvor medlemmene oppfordres til å ha med digitale filer i RAW-format som skal «fremkalles» til bilder hvor sluttresultatet varierer med den enkeltes valg i det «digitale mørkerommet».

RAW (engelsk for rå) er en fellesbetegnelse for filformater som kan benyttes ved digital fotografering. En billedfil av raw-format er ikke prosessert og således ikke klar til å bli trykket eller redigert. RAW-filer må etterbehandles i kameraet, eller på en datamaskin, med en raw-konverterer, og lagres i et annet filformat som TIFF, JPG eller PNG.
Det vanlige er at et digitalkamera produserer JPG-filer som er komprimert, og har automatisk fått justert både hvitbalanse, fargemetning og kontrast.
Karakteristisk for RAW-filer er at de ikke er bearbeidet eller endret av kameraets innebygde billedbehandlingsprogram. For de som selv ønsker å ha kontroll over bildenes egenskaper og kvalitet, er RAW-filer formatet som er best egnet for digital etterbehandling. Bildene framstår, i rå form, avhengig av hvordan kameraets sensorer fanger opp farge og lys.
Det er dusinvis av ulike RAW-filer (formater) i bruk, avhengig av type utstyr, som kameraer og filmskannere, og produsent av utstyr.
RAW-filer kalles tidvis for digitale «negativer» ettersom de har samme rolle som negativer i tidligere fotografering med film: det vil si negativer i den mening at det ikke er direkte anvendelig som et bilde, men har likevel all informasjon som er nødvendig for å opprette et bilde. Likeledes er prosessen med å konvertere et RAW-format, til et tilgjengelig synbart format, analogt med tidligere tiders arbeid i mørkerommet hvor fotografisk film ble omdannet til papirkopier. Prosessen med å konvertere et RAW-format er å foreta en rekke valg angående hvitbalanse, farger og kontrast for å ende opp med det ferdige bilde. Tilsvarende som med negativer er RAW-filene originaler hvor man kan gjenta prosessen med andre valg, om ønskelig.

Fordeler ved RAW
• Ikke noe kvalitetstap pga. kameraets behandling av bildet.
• Større fleksibilitet ved etterbehandling av bildet.
• Store muligheter for at framtidige konverteringsverktøy vil få frem enda bedre kvalitet av bildet, etter behandling.

Ulemper ved RAW
• Filene er langt større enn komprimerte; opptil seks ganger større enn en JPG-fil.
• Ingen standard behandlings/konverterings-prosess. Hver enkelt produsent og kameramodell har egne innfallsvinkler for å tolke en RAW-fil

Kilde: Wikipedia

Hvordan prosessere RAW-filer i ditt eget bildebehandlingsprogram?
Siden RAW-konverteren i ditt bildebehandlingsprogram kanskje ikke er oppdatert med de nyere RAW-format knyttet til de ulike kameramodellene, kan du oppleve å få en slik melding når du prøver å åpne filen: «unknown file format».

Adobe Digital Negative Converter

Løsningen er relativt enkel og gratis: Gå inn på denne nettadressen: https://helpx.adobe.com/photoshop/using/adobe-dng-converter.html

Når programmet er lastet ned til datamaskinen og startet opp, vises denne dialogboksen hvor du velger hvor de aktuelle filene er og hvor de skal lagres:

Lykke til med bruk av Adobe Digital Negative Converter!

Fotografere på kunstutstillinger

Mange ønsker å fotografere bilder fra kunstutstillinger. I Galleri Jessheim har den ukrainske kunstneren Elena Abessinova åpnet kunståret 2019 med sin utstilling REFLEKSJON.

Hun er internasjonalt anerkjent både som illustratør og billedkunstner og arbeider innen flere genrer; grafikk og maleri. Bildene er figurative med et rikt fargespekter og stor detaljrikdom. Profesjonalitet, skjønnhet og en sikker estetisk sans er hennes varemerke. Denne utstillingen er derfor verdt et besøk!

Kunstneren tillater de besøkende å ta bilder som postes i ulike sosiale medier, men hun setter pris på at bildene blir gjengitt på en ordentlig måte. Det er ikke alltid tilfelle…

Bildene kan ofte bli gjengitt slik jpg-filen direkte fra kameraet viser:

Hvitbalansen er helt feil
Bildet er gjengitt skeivt
Bildet er gjengitt for mørkt
Bildet mangler kontrast
Det er reflekser i glasset fra belysningen i galleriet

Mange bilder fra utstillinger, gjerne tatt med mobiltelefoner, legges ut slik på sosiale medier. Dette gir et dårlig inntrykk, både av kunsten og kunstneren.

Jeg har derfor jobbet med raw-filen fra kameraet slik at bildet gjengis slik øverste bilde viser. Dette bildet gir et mye bedre inntrykk av kvaliteten på kunstverket, noe jeg håper kunstneren setter pris på.

Nedenfor er gjengitt et annet bilde fra utstillingen som viser kunstnerens detaljrike og fargesterke bilder.