Hvorfor jeg (nesten) aldri sletter et bilde

Jeg sletter sjelden bilder etter at de er lastet opp til min harddisk. Grunnen til det er at jeg kommer tilbake til mine bilder etter en stund for å se om jeg kan få noe brukbart ut av dem ved behandling i PhotoShop Elements (og diverse plug-ins). Utgangspunktet for det svart-hvite bildet av en tulipan fra hagen var relativt ordinært og uinteressant uten noen form for appell – jfr. bildet nedenfor:

p1020011

Epson XP-8500 – Første erfaringer

Som amatørfotograf gir det en ekstra glede å styre hele prosessen fra bildet blir tatt i kameraet fram til en ferdig papirkopi.

Tidligere skjedde dette i mørkerommet (som nå fungerer som rotelager), mens nå har datamaskiner og fotoskrivere overtatt den siste del av prosessen fram mot ferdig papirbilde.

Jeg har tidligere investert i en Epson SureColor P600 skriver som takler papirstørrelser opp til A-3 pluss. Men det som har irritert meg med denne skriveren, er at den skifter ut det svarte blekket ved veksling mellom matt og blankt papir, noe som tar lang tid og bruker en masse kostbart blekk unødvendig.

Jeg har derfor investert i en ny skriver som kun tar papirformater opp til A-4. Denne bruker jeg i hovedsak for å teste ut ulike typer av matt papir.  En stor fordel med Epson XP-8500 er at den bruker det samme svarte blekket både til blankt og matt papir. I tillegg håndterer den fint papirtykkelser opp til 300 gram.

I forbindelse med kjøpet av ny skriver har jeg anskaffet disse papirtypene:

  • Scandinavian Photo Matte Professional 230 gram
  • MOAB Entrada Textured 300 gram (matt papir med tekstur)
  • Hahnemühle William Turner  190 gram (matt papir med tekstur)
  • MOAB Slickrock 300 gram (blankt papir med sølv metallisk overflate)

Jeg har ikke lastet ned profilene til de ulike papirtypene, men får allikevel gode resultater med de ordinære papirvalg som ligger i skriverdriveren.

Et godt sluttprodukt handler om å koble de ulike motivtypene til ulike papirtyper for å skape et fotografisk uttrykk som stemmer med motivet.

Gjeddefisker på Hersjøen

Dette bildet, av min svigerfar, tok jeg tidlig på 80-tallet. Antagelig brukte jeg en Praktica speilrefleks. Filmen som jeg brukte var en grafisk film som i utgangspunktet kun gjenga svart og hvitt – uten gråtoner. Imidlertid kunne denne kornfrie filmen (50 iso/asa hastighet) gjengi gråtoner dersom den ble fremkalt med en spesiell fremkaller fra Tetenal (SO-115). Filmen var imidlertid noe overfølsom i den røde delen av fargespekteret, slik at hudtoner ble gjengitt noe lyst.

Møte i Fotogruppa 1. november

Ullensaker kunstforening – Fotogruppa har møte torsdag 1. november klokken 18:30 i Galleri Jessheim.

Dagfinn står for kveldens hovedtema; en presentasjon av den amerikanske fotografen Ansel Adams (1902 – 1984). Adams var en amerikansk landskapsfotograf og aktiv miljøverner. Hans svart-hvite bilder fra det amerikanske vesten, spesielt Yosemite National Park, har blitt kjent over hele verden fra gallerier, bøker, kalendere, plakater og i de senere år på internett.

Adams og Fred Archer utviklet sonesystemet som en måte å bestemme riktig eksponering og justere kontrasten for å skape perfekte papirkopier.

Han brukte først og fremst store kameraer fordi den store filmen som ble brukt med disse kameraene (primært 4×5 og 8 × 10) bidro til klare og skarpe papirkopier.

Adams initierte fotogruppen kjent som Group f/64, sammen med fotografene Willard Van Dyke og Edward Weston.

——-

Ellers står som vanlig medlemmenes bilder på papir eller pinne på programmet.

Velkommen til medlemmer og andre interesserte!

Når du blar i gamle bilder

Jeg har arvet en mengde fotografier som for det meste er tatt av min far Kåre. Han var en ivrig amatørfotograf som brukte en Voigtländer til lysbildefilm og et Praktica speilrefleks til svart/hvitt fotografering. Bildet over er tatt i Hommelvik tidlig på 60-tallet og sannsynligvis med dette Øst-Tyske kameraet.

1200px-Praktica_FX2

Motivet viser farfar på søndagstur med barnebarn, men er i stor grad en grafisk basert.

Da er det morsomt å finne en detalj i bildet i form av et skilt som henger litt skeivt: «All grushenting i jernbanefjæra forbudt! STM» (STM står sikkert for stasjonsmesteren).