Tokina – Krogens fotoblogg

Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).

I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.

Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.

Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.

Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.

Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.

Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.

Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8

28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.

Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.

Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8

Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.

Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.

Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8

Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.

Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.

Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8

I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.

Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.

Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.

Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.

Oppsummering

Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.

Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.

Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.

Tokina ble ansett for å lage gode «piratobjektiver» til analoge speilrefleks kamera.

På begynnelsen av 80-tallet gikk jeg til anskaffelse av et Tokina 28-70 zoomobjektiv til bruk sammen med mitt Olympus OM-20 speilrefleks kamera. Objektivet hadde et brennviddeomfang som gjorde det svært egnet for fotografering på utflukter og ferier. Bildene nedenfor er tatt fra en ferietur til Haramsøy sommeren 1993. I kameraet satt en FujiCrome diasfilm. Jeg brukte en Epson V600 fotoscanner for å digitalisere de analoge bildene.

Etter å ha ligget 30 år i fotobaggen, tok jeg med meg objektivet til Nes strandhager for å se hvordan det fungerte på et moderne speilløst kamera. Jeg brukte et Sony A6000 kamera med en cropfaktor på 1,5, noe som innebar at brennvidden med denne kombinasjonen ble 42-105 mm.

Resultatene vises nedenfor:

Oppsummering:

Det var en positiv opplevelse å ta i bruk dette objektivet igjen. Det har ikke riktig den samme skarphet som moderne objektiver som er designet for digitale kamera, men har god kontrast og fargegjengivelse. Det anbefales å bruke blender 5,6 eller 8 for å få maksimal skarphet i bildet.

NB: Objektivet er helt manuelt slik at du må stille blender og fokusere uten noe hjelp fra kameraet. Det overføres heller ikke noen EXIF-data fra objektivet.

PS: Slike «piratobjektiver» fra uavhengige produsenter selges for en svært rimelig penge på eBay. Det kan, for enkelte typer fotografering, være et aktuelt alternativ til nye og kostbare objektiver.