Krogen – Krogens fotoblogg

Erfaringer ved bruk av Olympus OM Zuiko objektiver på digitale kamera

Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).

I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.

Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.

Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.

Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.

Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.

Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.

Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8

28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.

Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.

Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8

Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.

Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.

Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8

Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.

Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.

Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.

Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8

I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.

Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.

Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.

Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.

Oppsummering

Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.

Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.

Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.

Derivater fra foto

Damvoktere: Bildet er tatt under flommen i Glomma i mai 2013.

Når jeg viser fram mine bilder til fotovenner og andre bekjente, får jeg ofte kommentarer om at dette ikke er et fotografi – det er noe annet.

Motlys ved Funnefoss: Bildet er tatt i oktober 2021.

Jeg vil da hevde at jo, det er et fotografi. Jeg har selv tatt bildet ved bruk av et analogt eller digitalt kamera og da må det jo kunne kalles et fotografi…

Men jeg må innrømme at det bildet jeg viser fram i liten grad ligner på det bildet som kom fra filmen eller bildebrikken. Jeg har etterbehandlet bildet ved bruk av ulike programmer og teknikker. Jeg kan også lage nye bilder ved bruk av «dobbelteksponeringer» fra egne bilder ved bruk av lag i PhotoShop Elements.

Spørsmålet er da: Hva er dette når det er et fotografi men allikevel ikke er det? For å finne svaret måtte jeg ty til min venn ChatGPT som svarer på oppgaver ved bruk av kunstig intelligens. Da fikk jeg svar på mitt spørsmål:

«Derivater fra foto refererer til å lage en variant av et foto, enten ved å endre selve bildet eller ved å lage en ny versjon av det. Det finnes mange måter å lage derivater av foto på, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Noen eksempler på å lage derivater av foto kan være:

Endre fargen på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
Croppe et foto for å fjerne uønskede elementer eller for å gi det en annen form
Legge til tekst, bilder eller andre elementer på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
Lage en animasjon av et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy eller spesialverktøy for animasjon
Lage en print av et foto ved å skrive ut det på papir eller på en annen type medium
Lage en digital versjon av et foto ved å scanne det inn eller ved å fotografere det med en digital kamera

Derivater av foto kan være nyttige for å gi et bilde en ny form eller for å tilpasse det til ulike formål, for eksempel for å bruke det i en presentasjon eller i en trykket publikasjon.»

På bakgrunn av denne utredning fra min gode venn Chat-roboten har jeg derfor valgt å kalle mine bilder derivater fra foto selv om de kan minne om ulike bildeuttrykk som er kjent fra andre kunstneriske teknikker.

Airport Arrival: Innflygingslysene til flyplassen på Gardermoen.

Båtnaust i Roan: Bildet er scannet fra Kodachrome lysbildefilm.

Motlys i skogen: Bildet er tatt ved Nordbytjernet i desember 2022.

Utsikt fra Selbuvegen i Malvik: Bildet er tatt i januar 2005.

Vinter ved Nordbytjernet: Bildet er tatt i januar 2017.

At the End of the Day: Bildet er tatt ved Eidsvoll verk i februar 2012.

Morgenbad i Glomma: Bildet er tatt i november 2022.

Olympus Pen F – Et ikonisk kamera

Analoge Pen F kamera

Olympus Pen F, introdusert i 1963, var verdens første og eneste halvformat speilrefleks kamera. Kameraet hadde en Porro-prismefinner og var den første som hadde en roterende titanlukker. Pen F-systemet ble supplert med en serie på 20 utskiftbare objektiver. Olympus Pen F var et revolusjonerende kamera fullpakket med innovative funksjoner. Den roterende lukkeren, som kombinerte hastighet med holdbarhet, ble angivelig perfeksjonert først etter en lang og hard innsats av Olympus-ingeniører.

Pen F var en del av et komplett system med 20 forskjellige objektiver.

Olympus Pen F var et analogt halvformat kamera. Det innebærer at man kan ta 72 bilder på en 36 bilders filmrull. Arealet på bildet er omtrent det samme som på de digitale APC-sensorene og derved noe større enn 4-3 kameraene fra Olympus. Formatet høyde/bredde var 3:2 mens de digitale kameraene fra Olympus har formatet 4:3.

Kameraet ble veldig populært og prisen på et pent brukt eksemplar på eBay kan fort komme opp i 4-5000 kr. Objektiver til dette kameraet kan fort koste både 10 og 20 tusen kroner.

Digitale Pen kamera

I 2009 fant Olympus tiden inne til å lansere det digitale kameraet Pen E-P1 som viste tydelig slektskap til det ikoniske Pen F halvformat kameraet. Kamerahuset ble utformet slik at slektskapet var tydelig.

To generasjoner Pen-kamera lansert med 46 års mellomrom.

For ytterligere å spille på slektskapet til de analoge kameraene, ble Olympus Pen-F lansert i 2016. Dette kameraet hadde innstillings-ratt og brytere som var velkjente for brukere av filmbaserte kamera. Dette kameraet produseres ikke lengre og du må ut med 15-20 tusen kroner for et brukt eksemplar på eBay.

På dette kameraet kan en fotograf med analog bakgrunn kjenne seg igjen.

Speilrefleks versus speilløst

Pen E-P1 var Olympus sitt første speilløse kamera. Som det framgår av illustrasjonen nedenfor, var det speilets behov for plass som bestemte avstanden mellom filmplanet/sensoren og objektivfatningen i de tradisjonelle speilrefleks kameraene. Olympus sine speilrefleks kamera hadde en avstand på 4 cm, mens den ble redusert til 2 cm ved introduksjonen av Micro 4:3 standarden. Den reduserte avstanden gjorde at optikken kunne lages mindre, samt at de siste 2 cm kunne benyttes til å montere ulike adaptere slik at man kan montere et utall av objektiver fra ulike fabrikker på denne kameratypen.

Det speilløse konseptet som ble introdusert av Olympus og Panasonic, er senere tatt i bruk av andre produsenter, først og fremst Sony. Senere har også Canon og Nikon i stadig større grad satset på dette konseptet.

Den reduserte avstand mellom objektivfatning og sensor ga muligheter for å bruke et tilnærmet ubegrenset antall objektiver sammen med kameraet.

Jeg måtte selvsagt hive meg på denne innovative utviklingen og gikk til anskaffelse av et Olympus Pen E-P2. Jeg kjøpte et kamera samt elektronisk søker og adapter for å bruke «gamle» 4:3 objektiver på det nye kameraet. Bruken av 4:3 objektiver ble ingen suksess, da autofokusen ble veldig treg og upålitelig.

Nedenfor er det noen bilder jeg tok med dette kameraet i Bud i juni 2010:

Ei naturlig havn som gir ly for storhavet.

Gjensyn med Olympus Camedia C-7070 Wide Zoom

Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.

Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.

Naturlig havn som gir vern mot storhavet.

Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.

Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.

Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.

Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.

PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.

Dybdeskarphet (Depth of Field)

Bildet over er tatt i Hugulia sommeren 2018. Fokus er lagt på blomstene i forgrunnen. Jeg brukte et Panasonic GX-7 micro Four Thirds kamera med et Mitakon Speedmaster 25 mm objektiv på full blenderåpning – f 0,95. Denne kombinasjonen tilsvarer bruken av et normalobjektiv på 50 mm med største blenderåpning 1,9 på et såkalt fullformat kamera.

Gårdsbruket i bakgrunnen er tydelig ute av fokus.

Bildet under er tatt fra samme standpunkt og fortsatt med fokus på blomstene i forgrunnen, men blenderen er nå satt til f 8. Effekten blir da økt dybdeskarphet slik at også bakgrunnen blir relativt skarpt gjengitt.