Jeg fikk i oppdrag å levere to bilder som skulle brukes til å lage et fototapet som skulle være 5 meter langt. Oppdragsgiver fant to bilder på min flickr-side som de ville bruke. Imidlertid var oppdragsgiver usikker på om bildene inneholdt nok piksler til å kunne brukes.
Det første bildet tok jeg i 2008 med et Olympus E-400 kamera som kan gi maksimalt 10 megapiksler. Bildet var beskåret til 3.599*1.881 piksler, altså 6,7 megapiksler.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På denne bakgrunn foretok jeg en såkalt «rezise» slik at bildet ble på 20.000 * 10.453 piksler, altså 209 megapiksler.
Det andre bildet tok jeg i 2022 med et FujiFilm X-100 kamera som kan gi maksimalt 12 megapiksler. Det aktuelle bildet utgjorde 4.287*2.411 piksler, altså 10,3 megapiksler.
Også dette bildet ble «rezised» til 20.000*11.251 piksler, altså 225 megapiksler.
Jeg tok en tur innom oppdragsgivers lokaler for å se om resultatet ble bra.
Oppsummering
Det er fullt mulig å lage fototapet i svært store format fra bildefiler med 10-12 megapiksler.
Imidlertid må bildene være fri for digital støy og de må ha et godt dynamisk omfang med detaljer både i høylys og skyggepartier for å kunne fungere godt på veggen.
Grunnen til at jeg valgte å satse på Olympus sin Four:Thirds standard tilbake i 2007, var at jeg hadde to analoge Olympus speilreflekskamera som jeg var svært godt fornøyd med. Mine fire originalobjektiver; 28 (2,8), 50 (1,8), 100 (2,8) og 135 (2,8) leverte ytterlige resultat på lysbildefilm. I tillegg hadde jeg to såkalte «piratobjektiver» – Tokina 28-70 (4,0) og Vivitar 24 (2,8).
I følge reklamen kunne disse objektivene fortsatt brukes på Olympus sine digitale speilrefleks kamera ved bruk av et adapter. Jeg ble imidlertid litt skuffet da sensoren på Olympus sine kamera var mye mindre enn lysbildeformatet. Brennvidden ble i praksis doblet, slik at mitt 28 mm. vidvinkel objektiv ble til et standardobjektiv på 56 mm. med største blender 2,8 når jeg brukte det på det digitale kameraet. De nye objektivene – med autofokus – som ble utviklet for digitale kamera ga jevnt over mye bedre resultat.
Her har jeg brukt et 24 mm. Vivitar objektiv på mitt Olympus E-3 kamera. Skarpheten og fargegjengivelsen ble ikke på topp.
Imidlertid var jeg fortsatt interessert i å bruke de gamle objektivene og gikk derfor til anskaffelse av et Sony A600o kamera med såkalt «APC-sensor». Heller ikke denne sensoren utnyttet hele bildevinkelen til objektivene, slik at mitt 28 mm. objektiv ble til et 42 mm. objektiv.
Sony A6000 kamera med et Vivitar RMC 28-70 mm. objektiv innstilt på 28 mm. Bildevinkelen på dette bildet tilsvarer da ca. 42 mm. på et «full-frame» kamera.
Løsningen ble å investere i et Metabones SpeedBooster adapter som inneholder et linseelement som reduserer brennvidden med 0,7. I tillegg økes lysstyrken med ett blendertrinn. Mine gamle objektiver fungerte derved mye bedre på mitt digitale kamera.
Metabones SpeedBooster inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7 og øker lysstyrken med ett blendertrinn.
Olympus OM Zuiko 28 mm. f 2,8
28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.
Jeg synes at dette objektivet presterer bra på digitale systemkamera. Imidlertid er jeg vant med at det ofte er tilstrekkelig med blender 5,6 for å få god dybdeskarphet når jeg bruker Four:Third kameraer. I midlertid må jeg blende ned et par blendersteg for å få samme dybdeskarphet på «full-frame» kameraer.
28 mm. vidvinkelobjektiv på blender f 8,0. Bildet er tatt med et Sony A7 kamera.
Olympus OM Zuiko 50 mm. f 1,8
Dette portrettet er tatt med et Sony A6000 APC-kamera. Kameraet er påmontert et OM Zuiko 50 mm. f 1,8 objektiv kombinert med et Metabones SpeedBooster adapter som reduserer brennvidden med en faktor på 0,7.
Normalobjektiver på 50 mm. egner seg både til portretter og til landskapsbilder.
Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.Sony A 6000 pluss OM Zuiko 50 mm. objektiv og Metabones Speedbooster.
Olympus OM Zuiko 100 mm. f 2,8
Olympus sitt 100 mm (f 2,8) objektiv er meget kompakt, faktisk mindre enn Sony sitt 50 mm. (f 1,8) objektiv til digitale kamera. Denne brennvidden kan også brukes til landskapsbilder.
Teleobjektiver gir større mulighet for å få uskarp bakgrunn.
Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster.Sony A 6000 pluss OM Zuiko 100 mm. objektiv på full åpning og Metabones Speedbooster. Effektiv blenderåpning blir derved f 2,8.
Olympus OM Zuiko 135 mm. f 2,8
I den analoge tidsalder var det vanlig at speilreflekskameraene ble solgt med et 50 mm. «kit-objektiv» med største lysstyrke f 1,8. I tillegg var de vanlig å komplettere utrustningen med et moderat vidvinkel objektiv på 29-35 mm. til landskapsfotografering pluss et portrettobjektiv på 135 mm.
Her er et bilde av mitt Olympus Zuiko 135 mm. f.2,8 sammen med det legendariske Olympus OM-1 kameraet.Her har jeg brukt et Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på et Sony A7 kamera for å få et utsnitt i landskapet.
Til slutt en samling markblomster som jeg tok bilde av ved bruk av Olympus OM Zuiko 135 mm. objektiv på full åpning.
Oppsummering
Olympus har alltid vært kjent for innovative løsninger og kompakte objektiver av høy kvalitet. Disse objektivene fortjener å bli brukt igjen nå når systemkameraene i stadig større grad blir speilløse.
Det gir en annen ro over fotograferingen når fotografen må fokusere og stille blenderen manuelt slik at man får ønsket dybdeskarphet i bildet.
Når jeg er nøye med fokusering og valg av blender kan disse gamle objektivene gi utmerkede bilder.
Damvoktere: Bildet er tatt under flommen i Glomma i mai 2013.
Når jeg viser fram mine bilder til fotovenner og andre bekjente, får jeg ofte kommentarer om at dette ikke er et fotografi – det er noe annet.
Motlys ved Funnefoss: Bildet er tatt i oktober 2021.
Jeg vil da hevde at jo, det er et fotografi. Jeg har selv tatt bildet ved bruk av et analogt eller digitalt kamera og da må det jo kunne kalles et fotografi…
Men jeg må innrømme at det bildet jeg viser fram i liten grad ligner på det bildet som kom fra filmen eller bildebrikken. Jeg har etterbehandlet bildet ved bruk av ulike programmer og teknikker. Jeg kan også lage nye bilder ved bruk av «dobbelteksponeringer» fra egne bilder ved bruk av lag i PhotoShop Elements.
Spørsmålet er da: Hva er dette når det er et fotografi men allikevel ikke er det? For å finne svaret måtte jeg ty til min venn ChatGPT som svarer på oppgaver ved bruk av kunstig intelligens. Da fikk jeg svar på mitt spørsmål:
«Derivater fra foto refererer til å lage en variant av et foto, enten ved å endre selve bildet eller ved å lage en ny versjon av det. Det finnes mange måter å lage derivater av foto på, avhengig av hva man ønsker å oppnå. Noen eksempler på å lage derivater av foto kan være:
Endre fargen på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
Croppe et foto for å fjerne uønskede elementer eller for å gi det en annen form
Legge til tekst, bilder eller andre elementer på et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy
Lage en animasjon av et foto ved hjelp av bildebehandlingsverktøy eller spesialverktøy for animasjon
Lage en print av et foto ved å skrive ut det på papir eller på en annen type medium
Lage en digital versjon av et foto ved å scanne det inn eller ved å fotografere det med en digital kamera
Derivater av foto kan være nyttige for å gi et bilde en ny form eller for å tilpasse det til ulike formål, for eksempel for å bruke det i en presentasjon eller i en trykket publikasjon.»
På bakgrunn av denne utredning fra min gode venn Chat-roboten har jeg derfor valgt å kalle mine bilder derivater fra foto selv om de kan minne om ulike bildeuttrykk som er kjent fra andre kunstneriske teknikker.
Airport Arrival: Innflygingslysene til flyplassen på Gardermoen.Båtnaust i Roan: Bildet er scannet fra Kodachrome lysbildefilm.Motlys i skogen: Bildet er tatt ved Nordbytjernet i desember 2022.Utsikt fra Selbuvegen i Malvik: Bildet er tatt i januar 2005.Vinter ved Nordbytjernet: Bildet er tatt i januar 2017.At the End of the Day: Bildet er tatt ved Eidsvoll verk i februar 2012.Morgenbad i Glomma: Bildet er tatt i november 2022.
Olympus lanserte et kompaktkamera med fast optikk (27-110 mm 35 mm ekvivalent) i 2005. Jeg anskaffet dette som en erstatter for det kompakte Olympus Camedia C-50 Zoom. Årsaken til denne oppgradering var en sensor med flere megapiksler (7,1 kontra 5.0) samt at alle innstillinger kunne gjøres manuelt; blender og tid, ISO, fargebalanse med mer. Bildene kunne også lagres i tiff- eller RAW-format, noe jeg dessverre gjorde for liten bruk av. Jeg hadde ennå ikke forstått fordelen med å fotografere i RAW-format med de muligheter dette formatet gir for etterbehandling. I tillegg tok det svært lang tid å lagre bilder i RAW-format på minnekortet. Kameraet var stort og solid med en halvprofesjonell standard, men ikke direkte vakkert.
Kameraet ble med på flere turer til Bud og alle bildene i dette blogginnlegget er hentet fra dette vakre stedet.
Vågen i Bud: Juni 2006Fiskemottak i BudSjøbod på Holme utenfor BudNaturlig havn som gir vern mot storhavet.Beitelandskap.Det dukket opp en merkelig sky som ble etterfulgt av et forrykende uvær med kraftig vind og stormkast. Det var bare så vidt at fritidsfiskerne kom seg velberget i land.Men uvær blir erstattet med sol og blikkstille hav like fort etterpå.Gassterminalen på Aukra og Sunnmørsalpene i bakgrunnen.Frodig landskap ytterst mot havet.Vågen i Bud.Fiskebåt tilbake fra feltet.Sjøbod ved Kyststien.Oversiktsbilde tatt fra Gulberget.Prestegården med Skardsettinden i bakgrunnen.Gravkapell.Sjøboder.PlusCamp Bud juni 2005. Vår grønne Peugeot Boxer campingbil har fått plass i første rekke med utsikt rett mot storhavet.Blå stemning.Utsikt mot havet.
Olympus OM-1 ble lansert i 1972 og utmerket seg med med å være lite og lett i forhold til konkurrentene. I tillegg fikk det mange positive tilbakemeldinger på sitt design.
Mitt samliv med Olympus startet som en avstandsforelskelse da min svoger gikk til innkjøp av et Olympus OM-1 kamera med et 135 mm teleobjektiv med 2,8 som største blenderåpning, samt vidvinkelobjektivet 28 mm f 2,8. Kameraet ble ødelagt, men jeg var så heldig å få alt utstyret til odel og eie.
Olympus OM 20 ble lansert i 1983, mens Olympus OM-2S ble lansert i 1984.
Jeg brukte først et Chinon CM-3 kamera med Cosina objektiver, men da jeg sammenlignet mine lysbilder med de bildene svogeren min fikk fra sitt Olympus kamera og objektiver, byttet også jeg til Olympus. Først et OM-20 kamera som var i Olympus sin «amatør-serie» før jeg gikk til anskaffelse av et OM-2S. Dette var begge flotte kamera som ga utmerkede bilder, men jeg må innrømme at jeg brukte OM-20 kameraet mest. Det skyldtes at OM-2S kameraet «spiste» batterier slik at jeg ofte stod det uten strøm og mulighet til å ta bilder.
Olympus C-50 Zoom ble lansert i 2002 med en sensor på 5 mb.Et bilde fra Runde som jeg tok i juli 2004 med mitt C-50 Zoom kamera.
Overgangen fra analoge kamera og arbeid i mørkerommet ble i 2002 erstattet med en digital arbeidsflyt ved bruk at Olympus sitt C-50 Zoom kamera med en bildebrikke på beskjeden 5 mb. Kameraet var meget stilig i børstet aluminium og fikk god plass i jakkelomma. Imidlertid var det helautomatisk slik at jeg ikke kunne styre tid, blender, ISO eller blits. Jeg var derfor ikke bestandig like fornøyd med bildene. Kameraet ble derfor erstattet med en C-7070 Wide Zoom i 2005.
Olympus C-7070 Wide Zoom ble lansert i 2005 med en sensor på 7,1 mb..
Olympus C-7070 Wide Zoom utmerker seg ikke med vakkert design, men det var bygget som et meget robust kamera. Her kunne jeg stille tid, blender, ISO og blits manuelt i tillegg til at jeg kunne ta bilder i RAW-format. RAW-formatet gir store muligheter til å justere eksponering, fargebalanse samt høylys/skyggepartier i etterkant. I midlertid brukte jeg dessverre denne muligheten litt for lite da det tok flere sekunder før kameraet klarte å overføre RAW-bildene til minnebrikken.
Et bilde fra Malvik i juni 2007 som jeg tom med mitt C-7070 Wide Zoom kamera.Olympus E-3 ble lansert i 2007 med en sensor på 10,1 mb.
Overgangen til speilrefleks skjedde i 2007 med det meget robuste E-3 kameraet. Jeg kjøpte det med det meget gode 14-54 Zoomobjektivet. Dette kameraet brukte jeg ofte og det ga meg stor glede fordi værtettet hus og objektiver gjorde at jeg kunne bruke det i all slags vær.
Et bilde fra Synnfjellet i oktober 2010 som jeg tok med mitt E-3 kamera.Olympus vidvinkel 28 mm f 2,8.
Jeg hadde lenge et håp om å kunne bruke de gamle Olympus-objektivene videre i den digitale tidsalder og kjøpte derfor et adapter for å kunne bruke dem på Olympus E-3. Jeg ble derfor noe skuffet da brikken i 4-3 systemet er bare halvparten så stor som det gamle filmformatet (full frame). En nydelig vidvinkel på 28 mm gir ikke den samme opplevelsen når crop-faktoren gjør at jeg da i praksis har et normal-objektiv på 56 mm. Løsningen ble derfor å anskaffe meg et Sony A 6000 kamera og et Metabones Speed Booster adapter som gir omtrent samme brennvidde ved bruk på en APC sensor. Denne kombinasjonen bruker jeg jevnlig med gode resultat.
Et bilde fra Glomma som jeg tok med et Olympus 28 mm vidvinkelobjektiv sammen med et Sony A6000 kamera.
Krogens fotoblogg 