Krogen

Litt nostalgi

Når du ser på gamle fargebilder fra 60- og 70-tallet vil du fort finne bilder med litt sære farger. Noen farger er bleket bort med den virkning at bildet får et fargestikk. I tillegg kan fargene være bleknet som følge av bruk av dårlige kjemikalier i framkallingen og/eller at bildene er blitt utsatt for sterkt sollys over lengre tid.

Dagens digitale bilder har ofte en bedre gjengivelse av fargene i utgangspunktet og vil ikke bli påvirket av tidens tann så lenge de oppbevares på et lagringsmedium – lokalt eller i «skyen».

Dersom du synes at det digitale bildene blir for skarpe, fargesterke og «sterile» kan disse behandles i et bildebehandlingsprogram (eller direkte på mobiltelefonen) ved bruk av såkalte filter. I bildet av den gamle grinda har jeg bruk en «plug-in» i Photoshop Elements som heter Topaz Labs. Jeg har der brukt et filter som heter «Timeless» for å illudere at bildet er tatt for lenge siden.

Nedenfor er gjengitt to bildepar som ytterligere illustrerer effekten:

For at illusjonen om at det er et gammelt bilde skal virke troverdig, bør det ikke være spor av moderne gjenstander i bildet.

Flere erfaringer med Huawei P20 PRO

Bildet over er tatt med en innstilling som kalles «Portrett». Den fungerer slik at ansiktet (og resten av kroppen) blir tegnet skarp, mens bakgrunnen – ved hjelp av kunstig intelligens (AI) – blir tegnet uskarp. På dette bildet synes jeg effekten ble tydelig gjengitt.

Bildet under, av en prestekrage og en humlebille, et tatt med såkalt «super macro» innstilling. Kameraet valgte denne innstillingen automatisk når jeg kom nærme nok. Det er lite å kritisere når det gjelder å gjengi motivet skarpt. Bakgrunnen er gjengitt uskarpt, noe som jeg synes er OK for denne type fotografering.

Første erfaringer med Huawei P20 PRO

Jeg har, etter at president Trump varslet lettelser i eksportforbudet til Huawei, kjøpt en mobiltelefon av typen P20 PRO.

Grunnen til denne anskaffelsen er de avanserte kamerafunksjonene som er bygd inn i denne mobiltelefonen. Huaweii P20 PRO scorer meget bra på tester, inkludert DXOMARK som anses å være svært seriøs i sine testprosedyrer. P20 PRO utmerker seg ved at sensoren som fanger lyset er betydelig større enn det som er vanlig på andre mobiltelefoner, faktisk like stor som på enkelte kompaktkamera.

Med en sensorstørrelse på 1/1.78 tommer, er kameraets sensor omtrent dobbelt så stor som Samsung Galaxy S9 sin brikke på 1/2.55 tommer. Sensoren fanger opp ca. 20 prosent mer lys enn de mindre sensorene som brukes i de fleste konkurrerende modellene. Dette oppsettet gir et meget bra dynamisk omfang som klarer å gjengi krevende partier i høylys og skygger.
Standard brennvidde tilsvarer en vidvinkel i fullformat på 27 mm. Kameraet har mulighet for en 3 gangers optisk zoom som gir en brennvidde på 80 mm (tradisjonell portrett-brennvidde), noe som er en betydelig bedre enn 2x tele-modulene på mobiltelefoner fra andre leverandører.

Jeg har, foreløpig, satt opp kameraet med disse innstillingene:

Oppløsning: 10 megapixler i 4:3 format; Dette gir bildefiler på 3.468 * 2.736 piksler. JPEG-filene tar opp 2-4 MB på harddisken.
Lagring i RAW-format av bilder som er tatt i proff-modus; Dette gir RAW-filer på ca. 20 MB. Når disse blir konvertert til JPEG-filer, får jeg filer med 7.280*5.729 – tilsvarende hele 40 megapiksler. I JPEG-format blir filene gjerne 10-15 MB store.

Foreløpige betraktninger:
For å kunne bruke en slik smarttelefon som et (nesten) fullverdig alternativ til et kompakt kamera, synes proff-modus å være å foretrekke framfor de øvrige valgene med stor bruk av kunstig intelligens. Bilder som er lagret i RAW-format gir store muligheter for videre bearbeiding og korrigering ved bruk av et standard bildebehandlingsprogram, noe som passer til min etablerte arbeidsflyt. Tittelbildet av «Høvleri Kafé» er tatt i proff-modus og bearbeidet videre ved bruk av PhotoShop Elements.
Bruk av effekter som natt, portrett og bilde (som gjenkjenner ulike motivtyper) gir resultater som kjapt kan deles på sosiale medier (dersom fotografen har vært noenlunde bevisst i gjerningsøyeblikket).

Bildet under er tatt i «nattmodus» ved midnattstider. Jeg holdt kameraet noenlunde stille i flere sekunder før det var samlet nok lys til å framstille dette bildet.

Nannestad sykehjem – et livsgledehjem!

Et livsgledehjem er et sykehjem der hver enkelt beboer skal få tilrettelagt sin hverdag etter sitt behov og tidligere opplevelser/interesser, slik at de i større grad får mulighet til å bevare egen identitet. Et livsgledehjem har også samarbeid med skoler og barnehager som bidrar til å skape kontakt mellom generasjoner, samtidig som det, sammen med samarbeid med frivillige, skaper større åpenhet.

For å bli sertifisert som livsgledehjem er det 9 kriterier som må oppfylles:

Alle ansatte på sykehjemmet skal vite hva sertifiseringsordningen er, og hva det innebærer
Virksomheten skal legge til rette for samarbeid med skoler, barnehager og frivillige organisasjoner
Virksomheten skal legge til rette for at beboer skal få komme ut i frisk luft minst en gang per uke
Virksomheten skal legge til rette for kontakt med dyr
Virksomheten skal legge til rette for sang, musikk og kultur i hverdagen
Virksomheten skal legge til rette for å skape en hyggelig ramme rundt måltider
Virksomheten skal legge til rette for å skape god kommunikasjon med pårørende
Virksomheten skal legge til rette for å trekke årstidene inn som en naturlig del av sykehjemmets hverdag

—–

Jeg ble forespurt om jeg kunne bidra med et landskapsbilde fra Nannestad som beboerne kunne kjenne seg igjen i. De ansatte ved sykehjemmet bladde gjennom albumet «Bilder fra Nannestad» på min flickr-side og valgte ut et bilde fra Kringlerdalen. Ved denne fossen har det vært både sag- og kvernbruk. Man kan fortsatt se rester etter murer og fundamenter i og ved elva.

Det aktuelle bildet tok jeg under en sykkeltur i juli 2017. Det var opprinnelig et panoramabilde, men det måtte beskjæres for å kunne passe inn på den tildelte veggplassen.

Bildet er produsert på fototapet og jeg fikk beskjed om at bildefilen skulle være på 3590*2500 piksler, noe som tilsvarer ca. 8,9 mb. Jeg tenkte at dette var lite for et bilde som skulle være 2.5 meter høyt og nesten 4 meter langt, men fasiten er at bildet fungerer godt fordi det betraktes på langt hold.

Sykehjemmet har, i samsvar med tidens trend, innarbeidet bildet i en installasjon som i tillegg til fotografiet består av en skigard, levende blomster og små steiner fra elva.

Takk til Nannestad sykehjem for dette interessante oppdraget!

Her er det originale bildet fra flickr: