Mitt samliv med Olympus

Olympus OM-1 ble lansert i 1972 og utmerket seg med med å være lite og lett i forhold til konkurrentene. I tillegg fikk det mange positive tilbakemeldinger på sitt design.

Mitt samliv med Olympus startet som en avstandsforelskelse da min svoger gikk til innkjøp av et Olympus OM-1 kamera med et 135 mm teleobjektiv med 2,8 som største blenderåpning, samt vidvinkelobjektivet 28 mm f 2,8. Kameraet ble ødelagt, men jeg var så heldig å få alt utstyret til odel og eie.

Olympus OM 20 ble lansert i 1983, mens Olympus OM-2S ble lansert i 1984.

Jeg brukte først et Chinon CM-3 kamera med Cosina objektiver, men da jeg sammenlignet mine lysbilder med de bildene svogeren min fikk fra sitt Olympus kamera og objektiver, byttet også jeg til Olympus. Først et OM-20 kamera som var i Olympus sin «amatør-serie» før jeg gikk til anskaffelse av et OM-2S. Dette var begge flotte kamera som ga utmerkede bilder, men jeg må innrømme at jeg brukte OM-20 kameraet mest. Det skyldtes at OM-2S kameraet «spiste» batterier slik at jeg ofte stod det uten strøm og mulighet til å ta bilder.

Olympus C-50 Zoom ble lansert i 2002 med en sensor på 5 mb.
Et bilde fra Runde som jeg tok i juli 2004 med mitt C-50 Zoom kamera.

Overgangen fra analoge kamera og arbeid i mørkerommet ble i 2002 erstattet med en digital arbeidsflyt ved bruk at Olympus sitt C-50 Zoom kamera med en bildebrikke på beskjeden 5 mb. Kameraet var meget stilig i børstet aluminium og fikk god plass i jakkelomma. Imidlertid var det helautomatisk slik at jeg ikke kunne styre tid, blender, ISO eller blits. Jeg var derfor ikke bestandig like fornøyd med bildene. Kameraet ble derfor erstattet med en C-7070 Wide Zoom i 2005.

Olympus C-7070 Wide Zoom ble lansert i 2005 med en sensor på 7,1 mb..

Olympus C-7070 Wide Zoom utmerker seg ikke med vakkert design, men det var bygget som et meget robust kamera. Her kunne jeg stille tid, blender, ISO og blits manuelt i tillegg til at jeg kunne ta bilder i RAW-format. RAW-formatet gir store muligheter til å justere eksponering, fargebalanse samt høylys/skyggepartier i etterkant. I midlertid brukte jeg dessverre denne muligheten litt for lite da det tok flere sekunder før kameraet klarte å overføre RAW-bildene til minnebrikken.

Et bilde fra Malvik i juni 2007 som jeg tom med mitt C-7070 Wide Zoom kamera.

Olympus E-3 ble lansert i 2007 med en sensor på 10,1 mb.

Overgangen til speilrefleks skjedde i 2007 med det meget robuste E-3 kameraet. Jeg kjøpte det med det meget gode 14-54 Zoomobjektivet. Dette kameraet brukte jeg ofte og det ga meg stor glede fordi værtettet hus og objektiver gjorde at jeg kunne bruke det i all slags vær.

Et bilde fra Synnfjellet i oktober 2010 som jeg tok med mitt E-3 kamera.
Olympus vidvinkel 28 mm f 2,8.

Jeg hadde lenge et håp om å kunne bruke de gamle Olympus-objektivene videre i den digitale tidsalder og kjøpte derfor et adapter for å kunne bruke dem på Olympus E-3. Jeg ble derfor noe skuffet da brikken i 4-3 systemet er bare halvparten så stor som det gamle filmformatet (full frame). En nydelig vidvinkel på 28 mm gir ikke den samme opplevelsen når crop-faktoren gjør at jeg da i praksis har et normal-objektiv på 56 mm. Løsningen ble derfor å anskaffe meg et Sony A 6000 kamera og et Metabones Speed Booster adapter som gir omtrent samme brennvidde ved bruk på en APC sensor. Denne kombinasjonen bruker jeg jevnlig med gode resultat.

Et bilde fra Glomma som jeg tok med et Olympus 28 mm vidvinkelobjektiv sammen med et Sony A6000 kamera.

Kodak Technical Pan 25: Pankromatisk svart-hvit negativ film

Eika klargjøres for fiskesesongen.

Som amatørfotograf på 80-tallet var jeg opptatt av å ta skarpe bilder uten sjenerende korn. Det gjaldt å bruke filmer med lav ISO-verdi, eventuelt å investere i et mellom-format kamera – noe jeg ikke hadde råd til. I fotomiljøet fikk jag da tips om å bruke Kodak Technical pankromatisk film for å få skarpe bilder uten sjenerende korn. Denne filmen gjengir ikke fargespekteret på samme måte som ordinære pankromatiske filmer; blåtoner gjengis mørkere mens rødtoner gjengis lysere. Dette kunne jeg kompensert ved å bruke et blåfilter foran objektivet. Ulempen da ville være at ved bruk av denne langsomme film på ISO 25 ville fått svært lange eksponeringstider.

På bildet fra småbruket Tangen sees tydelig at den blå himmelen gjengis mørkt når man fotograferer med Kodak Technical Pan film.

Kodak Technical Pan var en type dokument-film som ble brukt til avfotografering av tekst samt tekniske tegninger / plansjer. Det ortokromatiske negativet er preget av en optimal reproduksjon av detaljer, høyeste oppløsning og ekstremt fint korn. I utgangspunktet gjengir ikke filmen gråtoner, men ved framkalling ved bruk av Tetenal Neofin Doku, som er en ekstremt myk framkaller med høy utnyttelse av filmhastighet, gjør det mulig å bruke slike dokument-filmer til halvtonefotografering med en særegen tegning og gråskala.

Gjeddefiske på Hersjøen

Verken Kodak eller Agfa produserer slike filmer lenger, men entusiaster kan fortsatt få kjøpt fryselagret film fra enkelte leverandører

Kodak Technical Pan var en pankromatisk svart-hvit negativ film optimalisert for teknisk, vitenskapelig og halvtonearbeid, samt kreative og billedlige applikasjoner. Denne unike filmen er preget av ekstremt høy skarphet og oppløsning, og har også en imponerende fin kornstruktur.

Filmen klarte å gjengi mørke detaljer inne i et nedlagt fjøs samtidig som husene utenfor gjengis relativt bra.

Møtedatoer i Ullensaker kunstforening – Fotogruppa våren 2020

Om tittelbildet: Dette bildet av Jessheim stasjon er tatt av bildebyrået Mittet &Co for veldig lenge siden. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets fotosamlinger som ligger tilgjengelig på deres nettside. Bildene er merket Public Domain. Det innebærer at du kan koipere, endre, spre og fremføre dette verket, selv for kommersielle formål, uten å spørre om tillatelse.

Etableringen av Jessheim stasjon, som ble åpnet i 1854, var vel det første skritt i utviklingen av «Jessheimbyen».

Alle møter er på torsdager kl. 18.30 i Galleri Jessheim.

Endringer kan komme i løpet av våren

Dato Aktiviteter
30.01.2020 Årsmøte

Bilder på papir eller pinne.

13.02.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

27.02.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

12.03.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

26.03.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

16.04.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

23.04.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

7.05.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

28.05.2020 Tema:

Bilder på papir eller pinne.

11.06.2020 Sommeravslutning Sundbytunet – Gulating pub

 

Litt nostalgi

Når du ser på gamle fargebilder fra 60- og 70-tallet vil du fort finne bilder med litt sære farger. Noen farger er bleket bort med den virkning at bildet får et fargestikk. I tillegg kan fargene være bleknet som følge av bruk av dårlige kjemikalier i framkallingen og/eller at bildene er blitt utsatt for sterkt sollys over lengre tid.

Dagens digitale bilder har ofte en bedre gjengivelse av fargene i utgangspunktet og vil ikke bli påvirket av tidens tann så lenge de oppbevares på et lagringsmedium – lokalt eller i «skyen».

IMG_20190718_141443 copy.jpg

Dersom du synes at det digitale bildene blir for skarpe, fargesterke og «sterile» kan disse behandles i et bildebehandlingsprogram (eller direkte på mobiltelefonen) ved bruk av såkalte filter. I bildet av den gamle grinda har jeg bruk en «plug-in» i Photoshop Elements som heter Topaz Labs. Jeg har der brukt et filter som heter «Timeless» for å illudere at bildet er tatt for lenge siden.

Nedenfor er gjengitt to bildepar som ytterligere illustrerer effekten:

oznor
Digitalt bilde

oznor
«Gammelt» bilde

oznor
Digitalt bilde

oznor
«Gammelt» bilde

For at illusjonen om at det er et gammelt bilde skal virke troverdig, bør det ikke være spor av moderne gjenstander i bildet.

Gjeddefisker på Hersjøen

Dette bildet, av min svigerfar, tok jeg tidlig på 80-tallet. Antagelig brukte jeg en Praktica speilrefleks. Filmen som jeg brukte var en grafisk film som i utgangspunktet kun gjenga svart og hvitt – uten gråtoner. Imidlertid kunne denne kornfrie filmen (50 iso/asa hastighet) gjengi gråtoner dersom den ble fremkalt med en spesiell fremkaller fra Tetenal (SO-115). Filmen var imidlertid noe overfølsom i den røde delen av fargespekteret, slik at hudtoner ble gjengitt noe lyst.