Who Knows Where The Time Goes?

Én artist jeg aldri blir lei av å høre på er Sandy Denny (1947-1978) som var vokalist i Fairport Convention.  Nedenfor har jeg laget et bilde til den utrolig vakre sangen Who Knows Where The Time Goes?

Sangen kan høres her dersom du har tilgang til Spotify: https://open.spotify.com/track/4ius3xEBGtFNzvwxYmuMFu

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Across the evening sky,all the birds are leaving
Oh but then you know, it was time for them to go
By the winter fire, I will still be dreaming
I do not count the time
for who knows where the time goes?
Who knows where the time goes?

Sad,deserted shore
your fickle friends are leaving
oh, but then you know it was time for them to go
But I will still be here
I have no thought of leaving
I do not count the time
for who knows where the time goes?

I know I’m not alone
while my love is near me
I know that its so until its time to go
All the storms in Winter and the birds in Spring again
I do not count the time
For who knows where the time goes?
who knows where the time goes?
who knows where the time goes?

(Lyrics: Sandy Danny)

Eg møte deg alder

Et nytt forsøk på å illustrere et av min mors dikt; Eg møte deg alder fra diktsamlinga Løssinatta.

Bildet som jeg har brukt som illustrasjon ble tatt i ei veiskjæring i Hugulia i august 2014. Rent fototeknisk dreier det seg om én eksponering pluss etterbehandling i PhotoShop Elements.

Jeg bruker abstrakte illustrasjoner fordi det, etter min mening, gir et økt tolkningsrom både for diktet og bildet. Om det fungerer får andre vurdere…

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eg møte deg alder

Eg møtte deg alder,
men visste du var.
Langt innpå leitet
eg såg dine fár.
◊◊◊
På Ventingsberja
i dåggå med sol
eg sat under trea
der gauken gol.
◊◊◊
‘Med Vannliljetjønna
eg vakta min eld
og stirt inni skodde
og tussmørke kveld.
◊◊◊
Eg møte deg alder,
men veit at du er
på leiting som eg
på di einsame ferd.

Astrid Krog Halse

Kvifor drap du bor din Kain?

Et forsøk på å illustrere et av de mer dystre dikt av min mor, Astrid Krog Halse, (hentet fra diktsamlingen Gull over Gråstein).

P3280017 copy copy.jpg

Kvifor drap du bor din Kain?

Einsam va’ du. Skum va’ kvelden.
Offerrøyken la seg ned.
Hatet smøygde seg innåt deg.
Fekk ditt hjarta ikkje fred?
Kvifor drap du bror din, Kain?
Blodet ropar ifrå jorda.
◊◊◊
Einsam vart du. Grå vart dagen.
Hjarta ditt fekk alder ro.
Orda som du haur’ i natta,
brann i sjela di som glo.
Kvifor drap du bror din, Kain?
Blodet ropar ifrå jorda.
◊◊◊
Det som longe sia henda,
hendar det med deg i dag?
Let du avundsjuka rå deg?
Gjømme’ du på hat og nag?
Kvifor drep du bror din, Kain?
Blodet ropar ifrå jorda.
◊◊◊
Trur du Gud har vendt seg frå deg?
Ingen vaktar dine steg?
Røysta hans vil alltid nå deg,
følgje deg på all din veg.
Kvifor drep du bror din, Kain?
Blodet ropar ifrå jorda.

Astrid Krog Halse

Skrømt

Min mor, Astrid Krog Halse, skrev dikt som ble utgitt i 10 diktsamlinger og i tillegg utgitt som dikt i samling med tittelen Målet hennar mor.

Diktene har i stor grad hentet tema og motiv fra hennes oppvekst og tilknytning til Meldal, Resdalen og Trollheimen. Diktene, som er skrevet på meldalsdialekt, varierer mellom naturskildringer, dystre eller muntre historier, regler eller personlige tema og har vært populær lesning, særlig  på hennes hjemtrakter.

Men diktene viste seg også å ha appell ut over Meldal – også til de unge. I en alder av 90 år opplevde hun at rockebandet Gåte satte melodi til 6 av hennes dikt og spilte dem inn på CDene Jygri og Iselilja. Blant andre komponister kan nevnes Heidi Skjerve, Laila Fagerhaug, Ronny Kjøsen, Tor Haldberg, Per Hjort Albertsen, Paul Okkenhaug og Geirr Tveitt.

Jeg prøver å realisere et prosjekt hvor jeg setter egne bilder til diktene. Nedenfor har jeg prøvd å illustrere diktet Skrømt fra diktsamlinga Løssinatta:

PA100057 copy copy_DAP_Golden Age copy

Skrømt

Dørin skrik på ruståt hengslo’
Skrømton’ ansa’ ingor stengslo’
Huska’ kring på sval og gang
Held med vakja natta lang.
◊◊◊
Medt i mørkast’ midnattstime,
kjem så ljøs ei månestrime.
Kalde, kvite beingrimsknokar
krøkje’ seg i hop i krokar,
◊◊◊
vender seg frå augom mine,
gjømme daudmanns-grina sine.
Å, eg veit da kven du er!
Du som eingong budde her.
◊◊◊
Du som åtte gard og grund.
Du som sleit di sjel isund.
Fór med mannedrap og svik?
Laug og svor og gjømte lik?
◊◊◊
Kvifor dreg du med deg følgje?
Treng du hjelp te’ noko dølgje?
Kor er han du vart å med?
Ska’ han alder gje deg fred?
◊◊◊
Tung vart straffa di å li’e.
Gang att her i alle ti’e.
Trø i ring i blodraut fár.
Sjå deg sjøl som den du var.

Astrid Krog Halse

 

På Duggurmålhauga

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet av min mor, Astrid Krog Halse, er enten tatt av meg eller min bror Helge ved bruk av et Kodak Brownie Fiesta kamera. Bildet er antagelig tatt i juli 1963. Hun sitter på Duggurmålhaugen og ser mot Røssdalen, Mjukin og Resfjellet. Dette landskapet, med sin historie og spor etter levd liv, ga henne inspirasjon til flere dikt og noveller.

Diktet nedenfor er hentet fra samlingen Trettondagskvelden:

Her sjer du åt alle leie,
mårkje’ og myr og fjell.
Her kjem ho tidleg sola
Og dryge te’ langt på kveld.

Her sjer du attendatt åt dala.
Synberr er vegen du kom.
Attmed furu på høyluvolla
du standa og såg deg om.

Du sit oppå høgste rabbom
og kjenne deg glad og fri,
oppkomin brattast råkin
no kan du taka deg tid.

Tid til å sjå ut vegen
mot varde og snøkvit bre.
Her kan du kvile lenge
og drømme deg bort i fred.

Astrid Krog Halse