Analoge tider

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fotohistorien er, når det gjelder antall år, dominert av analoge kameraer hvor bildet blir eksponert på positiv eller negativ film som senere blir framkalt i mørkerom. Imidlertid blir det i dag produsert flere digitale bilder per år enn det samlede antall filmbaserte bilder som er tatt i løpet av fotografiets historie.

Analoge kamera og objektiv var basert på finmekanikk hvor alle funksjoner var mekanisk basert. Kameraet var ikke avhengig av strøm for å fungere (bortsett fra lysmåleren) og alle innstillinger av fokuspunkt, tid og blender måtte stilles inn manuelt. Å ta et bilde ble derfor en omstendelig prosess hvor fotografen måtte gjøre valg som påvirket det endelige resultat. Dersom du brukte Kodachrome film, gikk det gjerne 2-3 uker før du fikk se resultatet av fotograferingen.

I dag går det hele mye kjappere og fotografen får umiddelbar tilbakemelding på skjermen om bildet ble slik det var tenkt. Mobiltelefoner og kamera er i dag også små datamaskiner som korrigerer og «sminker» bildene slik produsentene tror brukerne setter pris på.

Allikevel er det mange fotografer (også unge) som er fascinert av gammelt utstyr og gamle teknikker. De gamle objektivene («Legacy glass») fra Leica, Zeiss, Nikon, Canon, Olympus med flere har fått et «second life» ved at de nå kan brukes i kombinasjon med de mest avanserte digitalkamera.

Fotografen må igjen bruke mer tid på hver eksponering, noe som forhåpentligvis kan føre til noe færre, men bedre bilder…

Selvportrett

Ullensaker kunstforenings fotogruppe har gjennom sesongen tema som medlemmene skal jobbe med. I sesongen 2016/17 var ett av temaene «selvportrett». Dette var en utfordrende oppgave for mange, da amatørfotografer ofte trives bedre bak enn foran kameraet.

Bildet nedenfor er mitt svar på oppgaven. Som det vises på bildet, er fotografen er noe preget av stundens alvor. Bildet er tatt ved bruk av en lang fjernutløser. Jeg så ikke selv hva som kom med på bildet og måtte derfor ta flere eksponeringer slik at jeg hadde noe å velge mellom. Bildet er tatt i naturlig lys fra store vinduer hvor lyset kommer inn fra høyre. Fargeskalaen er noe dempet i etterbehandlingen.

DSCF2547 mix

Selvportrett er en sjanger innen tegne- og malerkunst, forekommer også innenfor fotografi, der kunstneren portretterer seg selv. Det ble en ikke uvanlig foreteelse fra omkring 1500-tallet, og dyrkes fortsatt av enkelte kunstnere.

Selvportrettene kan variere fra enkle strektegninger til forseggjorte ateliermalerier. Noen kunstnere har satset på stemningsbeskrivelse mere enn på portrettlikhet – men de fleste inneholder elementer som gjør dem gjenkjennelige for andre.

Motiver for å lage selvportretter kan variere, men et nærliggende er at etter at speilet ble utviklet, var modellen alltid tilgjengelig. Reklame var et annet: kunden kunne se hva kunstneren var god for når det gjaldt å få fram likhet. Et tredje moment har trolig vært å synliggjøre for seg selv og andre tidens gang, og egen utvikling som kunstner. Et fjerde kan ha vært å synliggjøre seg selv for ettertiden, noe som også gir en enkel forklaring på hvorfor enkelte kunstnere har malt seg selv inn som statister i malerier av flere sjangre.

Der finnes mange kjente selvportretter. Albrecht Dürers er velkjente. Rembrandt er kjent for flere fra forskjellige livsstadier. Edvard Munch laget flere, hvor den aldrende Munch med klokke og seng er det mest kjente. Også Odd Nerdrum har laget selvportretter, men bare ett som ble omstridt. Den finske maleren Helene Schjerfbeck lagde flere sterke selvportrett gjennom et langt kunstnerliv. (Kilde: Wikipedia)

I dag er vel den fotografiske sjangeren selvportrett dominert av såkalte «selfies».

 

Farge eller svart/hvitt?

DSCF2898 copyDette bildet fra Kyststien på Bud tok jeg i august 2017. Det var først og fremst himmelen og skyene som fanget min oppmerksomhet.

Bildet ble senere konvertert til svart/hvitt ved bruk av Silver Efex Pro plug-in modul for ulike bildebehandlingsprogram. Hvilket bilde som fungerer best, vil variere blant dem som ser bildet…

Personlig liker jeg den svart/hvite versjonen best.

DSCF2898 bw

Når du ikke får med hele motivet på bildet

DSCF2867 trio

Da jeg skulle ta et bilde av denne brygga i Harøysund, fikk jeg ikke med hele bygningen på bildet. Jeg hadde ikke med meg et kraftig nok vidvinkelobjektiv og jeg kunne ikke ta flere skritt tilbake hvis jeg skulle unngå å dette utfor brygga.

Løsningen ble å ta tre eksponeringer som til sammen dekket hele bygningen. Som det framgår av bildeserien, ble eksponeringen gjort på frihånd og automatikk slik at eksponeringene ikke er helt jevne. For denne type fotografering skal man bruke stativ, men det hadde jeg ikke med meg.

Da jeg kom hjem fra ferie etterbehandlet jeg disse tre bildene i et program fra Microsoft som heter Image Composite Editor. Programmet er svært enkelt i bruk og kan lastes ned gratis fra Microsofts hjemmeside.

Resultatet av denne etterbehandling (pluss litt «sminking» i PhotoShop) vises på bildet nedenfor:

DSCF2867_stitch copy

Blomster fra hagen

DSC01714 copy

Dette bildet fra Hagen ble tatt i juli 2017. Jeg brukte et gammelt Olympus OM Zuiko objektiv som ble montert på et Sony A6000 kamera ved hjelp av Metabones Speed Booster. Dette adapteret inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med 0,7 samtidig med at det øker lysstyrken med ett blendersteg.

Den totale effekt blir da at cropfaktoren, som følge av at bildebrikken (APS-C 1,5x Crop faktor) er mindre enn 35 millimeter film, blir borte. I tillegg gir den økte lysstyrken bedre mulighet for å få en uskarp bakgrunn. Fokusering og bruk av blender må gjøres manuelt.