Fotohistorien er, når det gjelder antall år, dominert av analoge kameraer hvor bildet blir eksponert på positiv eller negativ film som senere blir framkalt i mørkerom. Imidlertid blir det i dag produsert flere digitale bilder per år enn det samlede antall filmbaserte bilder som er tatt i løpet av fotografiets historie.
Analoge kamera og objektiv var basert på finmekanikk hvor alle funksjoner var mekanisk basert. Kameraet var ikke avhengig av strøm for å fungere (bortsett fra lysmåleren) og alle innstillinger av fokuspunkt, tid og blender måtte stilles inn manuelt. Å ta et bilde ble derfor en omstendelig prosess hvor fotografen måtte gjøre valg som påvirket det endelige resultat. Dersom du brukte Kodachrome film, gikk det gjerne 2-3 uker før du fikk se resultatet av fotograferingen.
I dag går det hele mye kjappere og fotografen får umiddelbar tilbakemelding på skjermen om bildet ble slik det var tenkt. Mobiltelefoner og kamera er i dag også små datamaskiner som korrigerer og «sminker» bildene slik produsentene tror brukerne setter pris på.
Allikevel er det mange fotografer (også unge) som er fascinert av gammelt utstyr og gamle teknikker. De gamle objektivene («Legacy glass») fra Leica, Zeiss, Nikon, Canon, Olympus med flere har fått et «second life» ved at de nå kan brukes i kombinasjon med de mest avanserte digitalkamera.
Fotografen må igjen bruke mer tid på hver eksponering, noe som forhåpentligvis kan føre til noe færre, men bedre bilder…
Krogens fotoblogg 