Dag: 24. september 2017

Hvor mange megapiksler trenger du egentlig?

Kunder på jakt etter nytt fotoapparat eller mobiltelefon får hele tiden informasjon om hvor mange megapiksler det nye produktet  har – dess flere dess bedre!

Som eksempel reklamerer Telenor for siste utgave av Apple iPhone: «Den avanserte kamerateknologien i iPhone 8 tar bildene dine til nye høyder. 12 MP kamera, raskere sensor, optisk bildestabilisering og nytt fargefilter er noe av det du kan glede deg over.»

OLYMPUS DIGITAL CAMERABildet over, som viser Statoilbygget på Rotvoll, er tatt med mitt første digitale kamera i april 2002. Det var et kompaktkamera fra Olympus, Camedia C50 ZOOM, som var utstyrt med en sensor på 5 megapiksler, mindre en halvparten av den nye iPhone 8.

Hvor mange piksler du trenger, avhenger av hva du skal bruke bildene til:

  • Dersom bildene kun skal brukes til distribusjon i sosiale media på nettet, kan det være greit å vite at en sensor på 3,7 MP er tilstrekkelig til å fylle hele skjermen på en datamaskin hvor oppløsningen er satt til 2650 *  1440.
  • For fotografer som ønsker å skrive ut bilder på papir stilles det høyere krav til antall piksler i sensoren – men hvor ofte skriver du ut bilder?
  • Dersom du skal skrive ut et bilde i svært god kvalitet, settes skriveren til en oppløsning på 300 DPI (punkter per tomme). Bildet fra Rotvoll fyller derved en bildeflate på 22 * 16 cm dersom det skrives ut i denne kvaliteten.

Basert på utskrift i beste kvalitet – antall piksler i bildet er identisk med antallet punkter som printes på papiret – vil de ulike papirstørrelser kreve dette antall megapiksler fra sensoren:

  • A4: (210*297 mm.) 8,7 MP
  • A3: (297*420 mm.) 17,4 MP
  • A2: (420*594 mm.) 34,8 MP
  • A1: (594*841 mm.) 69,6 MP
  • A0: (841*1198 mm.) 139,5 MP

Imidlertid er det noe som heter resizing (ved bruk av interpolering) av bilder i de fleste bildebehandlingsprogram.

Hvis bildet inneholder for få piksler i forhold til ønsket størrelse og kvalitet på utskriften, kan du forstørre bildet ditt ved å:

  1. Beskjære bildet slik at det stemmer med proporsjonene på arket hvor bildet skal printes.
  2. Endre bildestørrelsen slik at antallet piksler horisontalt og vertikalt samsvarer med størrelsen på arket ved 300 dpi. Bildet blir da interpolert, det vil si at bildebehandlingsprogrammet lager nye piksler som det «dytter» inn mellom de eksisterende pikslene. På denne måten forstørres bildet, og det får piksler nok til å trykkes i ønsket format.

PS 1: Hvor mye et bilde kan forstørres ved bruk av interpolering avhenger av kvaliteten på det originale bildet, men hvis du forstørrer med 50% bør det gå bra…

PS 2: Kravet til oppløsning avhenger av avstanden fra betrakter til bilde. Jeg fikk trykket ut et bilde på 8 meter fra en original fil på 10 MP. Men da hang bildet som et banner høyt under taket på Mega Røros…

P1010502 copy

 

 

 

Om eksponering av bilder

P2090027 copy.jpg

Før automatiske og digitale kamera gjorde sitt inntog på markedet, var det vanlig at det lå et lite ark inne i filmpakningen som viste hvilke kombinasjoner av lukkertid og blender man skulle bruke under ulike lysforhold. Tabellen under viser et eksempel for en film på 200 ISO.

Det var, særlig ved bruk av lysbildefilm, viktig å eksponere korrekt for å få med detaljer i høylys og skygger. Filmens hastighet (ISO) kunne i prinsippet ikke endres, men mange fotografer brukte allikevel å «presse» Kodak sin TRI-X svarthvitt film over ISO-verdien på 400 ved å framkalle den på alternative måter. Dette var vanlig blant pressefotografer som var avhengige av å ta bilder i dårlig opplyste omgivelser.

Daylight-Exposure-Table-for-ISO-200-Print-Film.jpg

Med dagens digitale kamera og mobiltelefoner skjer dette automatisk uten av fotografen behøver å tenke på innstilling av tid / blender / ISO. Digitale kamera og mobiltelefoner er utstyrt med stor datakraft som i de fleste tilfelle gjør de vellykkede valg (basert på gjenkjenning av motivtyper som portrett, landskap, makro osv.) av tid, blender og ISO på vegne av fotografen.

Men alle disse innstillinger påvirker det endelige resultat og kan derfor være nyttige å ha i bakhodet (eller helst i ryggmargen) når man er ute og fotograferer:

  • Valg av lukkertid er viktig hvis du skal få et skarpt bilde av bevegelige motiver: Motiver i stor fart krever gjerne lukkertider rundt 1/1000 sekund.
  • Blenderen påvirker dybdeskarpheten i bildet: Hvis du vil ha uskarp bakgrunn i et portrett må du kanskje bruke en blender rund 2,8. Hvis du derimot ønsker stor dybdeskarphet i en landskapsbilde, trenger du en blender rundt 11-16. Dersom du ønsker optimal skarphet i et bilde, både i senter og i hjørnene, presterer de fleste objektiver best med blender f5,6 – f8.
  • Valg av ISO påvirker det dynamiske omfang kameraet klarer å gjengi: Dess lavere ISO, dess høyere dynamisk kontrast.

I eksempelet over er det brukt en fast lukkertid mens blenderen er brukt for å påvirke lysmengden som treffer filmen.

Dersom fotografen ønsket å få mindre dybdeskarphet ved sterkt sollys, måtte han velge en større blenderåpning enn f11. Han hadde da disse alternativer:

  • 1/250 sekund lukkertid og blender 11
  • 1/500 sekund lukkertid og blender 8
  • 1/1000 sekund lukkertid og blender 5,6 (hvis kameraet hadde så kort lukkertid)
  • 1/2000 sekund og lukkertid 4 (mulig på de fleste digitale kamera, men mindre vanlig på filmbaserte kamera)
  • 1/4000 sekund og lukkertid 2,8 (i dag mulig på mange digitale kamera)
  • 1/8000 sekund og lukkertid 2,0 (mulig på noen digitale kamera)

Alle disse kombinasjoner av tid og blender gir den samme mengde lys som treffer filmen eller brikken og gir derved den samme eksponering.

Hva som skjer ved endring av blenderen ser du på illustrasjonen under:

fototips_06_-_blender_illustrasjon