Chinon CM-3 revisited

Skoleåret 1978/79 jobbet jeg som lærer i Roan kommune. Denne kommunen har rundt 1.000 innbyggere og ligger på yttersida av Fosen-halvøya. Kommunen blir fra 01.01.2020 slått sammen med Åfjord kommune, som også blir det nye navnet på den sammenslåtte kommunen.

Jeg var da, som nå, ivrig amatørfotograf og tok masse bilder ved bruk av mitt Chinon CM-3 speilrefleks kamera. Det var en stor opplevelse å oppleve det stadig skiftende lyset ute ved havet på de ulike årstidene. Bildene under er tatt i februar 1979.

De fleste bildene, også de to under, er tatt på Kodachrome 64 lysbildefilm. Bildene er scannet ved bruk av Nikon Coolscan V film-skanner.

Det første bildet er konvertert til svart-hvitt ved bruk av programmet Silver Efex Pro.

Roan96 copy_edited-1

Originalbildet i farger scannet fra Kodachrome 64.

Roan96 copy

Om eksponering av bilder

P2090027 copy.jpg

Før automatiske og digitale kamera gjorde sitt inntog på markedet, var det vanlig at det lå et lite ark inne i filmpakningen som viste hvilke kombinasjoner av lukkertid og blender man skulle bruke under ulike lysforhold. Tabellen under viser et eksempel for en film på 200 ISO.

Det var, særlig ved bruk av lysbildefilm, viktig å eksponere korrekt for å få med detaljer i høylys og skygger. Filmens hastighet (ISO) kunne i prinsippet ikke endres, men mange fotografer brukte allikevel å «presse» Kodak sin TRI-X svarthvitt film over ISO-verdien på 400 ved å framkalle den på alternative måter. Dette var vanlig blant pressefotografer som var avhengige av å ta bilder i dårlig opplyste omgivelser.

Daylight-Exposure-Table-for-ISO-200-Print-Film.jpg

Med dagens digitale kamera og mobiltelefoner skjer dette automatisk uten av fotografen behøver å tenke på innstilling av tid / blender / ISO. Digitale kamera og mobiltelefoner er utstyrt med stor datakraft som i de fleste tilfelle gjør de vellykkede valg (basert på gjenkjenning av motivtyper som portrett, landskap, makro osv.) av tid, blender og ISO på vegne av fotografen.

Men alle disse innstillinger påvirker det endelige resultat og kan derfor være nyttige å ha i bakhodet (eller helst i ryggmargen) når man er ute og fotograferer:

  • Valg av lukkertid er viktig hvis du skal få et skarpt bilde av bevegelige motiver: Motiver i stor fart krever gjerne lukkertider rundt 1/1000 sekund.
  • Blenderen påvirker dybdeskarpheten i bildet: Hvis du vil ha uskarp bakgrunn i et portrett må du kanskje bruke en blender rund 2,8. Hvis du derimot ønsker stor dybdeskarphet i en landskapsbilde, trenger du en blender rundt 11-16. Dersom du ønsker optimal skarphet i et bilde, både i senter og i hjørnene, presterer de fleste objektiver best med blender f5,6 – f8.
  • Valg av ISO påvirker det dynamiske omfang kameraet klarer å gjengi: Dess lavere ISO, dess høyere dynamisk kontrast.

I eksempelet over er det brukt en fast lukkertid mens blenderen er brukt for å påvirke lysmengden som treffer filmen.

Dersom fotografen ønsket å få mindre dybdeskarphet ved sterkt sollys, måtte han velge en større blenderåpning enn f11. Han hadde da disse alternativer:

  • 1/250 sekund lukkertid og blender 11
  • 1/500 sekund lukkertid og blender 8
  • 1/1000 sekund lukkertid og blender 5,6 (hvis kameraet hadde så kort lukkertid)
  • 1/2000 sekund og lukkertid 4 (mulig på de fleste digitale kamera, men mindre vanlig på filmbaserte kamera)
  • 1/4000 sekund og lukkertid 2,8 (i dag mulig på mange digitale kamera)
  • 1/8000 sekund og lukkertid 2,0 (mulig på noen digitale kamera)

Alle disse kombinasjoner av tid og blender gir den samme mengde lys som treffer filmen eller brikken og gir derved den samme eksponering.

Hva som skjer ved endring av blenderen ser du på illustrasjonen under:

fototips_06_-_blender_illustrasjon

 

Dynamisk omfang

Dersom du har prøvd å fange vakre soloppganger eller solnedganger ved hjelp at et kamera, kan det hende at du har blitt skuffet. Enten har de fine skyene på himmelen blitt vasket ut, eller så har detaljer i forgrunnen blitt helt svarte. Dette skyldes at våre øyne kan fange inn et større dynamisk omfang enn det kameraene har klart.

Kameraets kapasitet for å gjengi det dynamiske omfang i et motiv er vist i illustrasjonen under; snø i solskinn kan bli helt hvit uten konturer, mens skyggepartier kan gro igjen og bli helt svarte uten detaljer:

dynamisk omfang

Øynene våre kan se et omfang på mer enn 10 EV-trinn (eksponeringstrinn) og mer enn 20 EV-trinn hvis vi tar med i betraktning hva øyet kan se når pupillen åpner og lukker seg for å tilpasse seg til lyset.  Hvert trinn svarer til en fordobling i lysintensitet.

Imidlertid har mange kameraer (og mobiltelefoner) bare vært i stand til å takle et sted mellom 5 og 9 EV-trinn.

Et godt kamera bør kunne gjengi et dynamisk omfang på mer enn 10 EV-trinn for at vi skal bli fornøyd med resultatet når vi fotograferer motiver med store kontraster mellom lyse og mørke partier, men høyere EV-tall dess bedre.

Mange, inkludert det en gang så store firmaet Kodak, har hevdet at digitale brikker ikke kunne gjengi et like stort dynamisk omfang og like naturtro gjengivelse av motivet som tradisjonell film.

Det er hevdet at den berømte filmen Kodachrome kunne gjengi et dynamisk omfang på hele 12 EV-trinn. Jeg kan ikke gå god for dette, men har erfart at du må ha en god skanner og mye tålmodighet for å digitalisere lysbildefilm slik at resultatet blir like bra som fra et moderne digitalkamera.

Nettstedet DXOmark tester jevnlig kvalitet og ytelse på nye kamera og har en database hvor alle testresultater er lagret:

https://www.dxomark.com/best-cameras-under-59200-dollars

DXO.jpg

Jeg har, fra denne databasen, sjekket ut noen kameraer fra Olympus og sammenlignet dem med Nikon D180 som er blant de aller beste kameraer som er testet hos DXOmark.

Kamera
Lansering
Megapiksler
Sensorstørrelse
Nikon D810 (kamera for proffer og avanserte amatører)
2014
36,4
Fullformat (tilsvarer 135 mm. småbildefilm)
Olympus E-410 (amatørkamera)
2007
10,4
Four Thirds
Olympus E-3 (proff-kamera)
2007
10,4
Four Thirds
Olympus Pen EP2 (retro design-kamera)
2009
12,6
(Micro) Four Thirds
Olympus OM-D E-M5 (amatørkamera)
2012
16,1
(Micro) Four Thirds
Olympus OM-D E-M1 (proff-kamera)
2013
16,1
(Micro) Four Thirds
Olympus Pen-F (retro design-kamera)
2016
20,3
(Micro) Four Thirds

Det har vært en etablert sannhet at det er en direkte sammenheng mellom sensorstørrelse og dynamisk omfang. Kameraene fra Olympus, som har en mindre brikke, har gjennomgående scoret dårligere når det gjelder å gjengi motiver med store kontraster.

  • Nikon D810 kan gjengi et dynamisk omfang på hele 14,8 når kameraets ISO-verdi er satt til 64 (samme ISO som Kodachrome). Kameraet kan gjengi  et dynamisk omfang på 12 EV, eller mer, ved ISO-verdier opp til 800. Kameraet klarer å gjengi 10 EV dynamisk omfang helt opp til 3200 ISO. Brikken i dette kameraet er produsert av Sony og brukes også i deres fullformat kameraer.
  • Olympus E-410, som ble lansert i 2007, klarer å gjengi et dynamisk omfang på 10 dersom kameraet settes til ISO 100. Bruk av høyere ISO-verdier vil gi dårligere kvalitet på bildene.
  •  Olympus E-3, som også ble lansert i 2007, klarer å gjengi et dynamisk omfang på 10,5 dersom kameraet settes til ISO 100, mens det allerede ved ISO 200 synker til 9,5.
  • Olympus Pen EP2 ble lansert i 2009 og hadde et marginalt bedre dynamisk omfang enn tidligere modeller.
  • I 2012 ble Olympus OM-D E-M5 lansert med en nyutviklet brikke. Den klarte å gjengi et dynamisk omfang på 12,3 EV ved ISO 200. Dette kameraet klarte å gjengi 10 EV helt opp til ISO 1600.
  • Olympus OMD E-M1, lansert i 2013,  hadde marginalt bedre dynamisk omfang enn forgjengeren  E-M5.
  • Olympus Pen-F ble lansert i 2016 med et retro design som viste slektskapet tilbake til de berømte PEN filmbaserte halvformats-kameraene. Pikselantallet ble økt til 20 mb, mens det dynamiske omfang ble marginalt bedre. Kameraet klarer å gjengi 10 EV dynamisk omfang opp til ISO 1600.

Oppsummering

Dagens digitalkamera klarer å gjengi et dynamisk omfang som klart er like bra og bedre enn det man klarte med filmbaserte kamera. Imidlertid reduseres det dynamiske omfang med økt ISO-verdi og man bør bruke lavest mulig ISO for å få best mulig dynamikk i bildet.

Fullformats bildebrikker fra Sony gir et fantastisk dynamisk omfang ved ISO 64-100, men jeg ble overrasket over at de mindre brikkene til Olympus nå klarer å tette gapet mot fullformat når ISO-verdiene overstiger 400.

PS1: For å få maksimalt dynamisk omfang fra brikkene forutsettes det at du fotograferer i RAW-format og «framkaller» bildene i en RAW-konverter. Dette er et omfattende tema som kanskje kan bli behandlet i en senere blogg.

PS2: Det er utviklet dataprogrammer, som både brukes i fotoapparatet / mobiltelefonen og ved etterbehandling i bildebehandlingsprogrammer eller apper, som øker det dynamiske omfanget til såkalt High Dynamic Range (HDR). Resultatene kan i beste fall bli mer slik motivet slik det oppfattes av øyet og hjernen, men i verste fall virke helt unaturlige. Kanskje mer om dette også i en senere blogg…

Eksempel på bilde hvor kameraet ikke klarer å gjengi motivets dynamiske omfang:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet over ble tatt med et Olympus E-400 kamera. Den lyse himmelen er relativt godt gjengitt med detaljer i skyene, mens snøen på tjernet er undereksponert og trærne er helt gjengrodd som et svart belte i bildet.

PS: Dersom jeg tilbake i 2007 hadde fotografert i RAW-format, hadde jeg kunnet hente mer dynamikk ut av dette motivet…

 

 

London 1957

 

Image12 copy_edited-1 copy 22

Sommeren 1957 var min far Kåre Halse og farfar Leif Halse på studiereise i London hvor de skulle kvalifisere seg for å undervise i engelsk i den norske grunnskolen.

Med seg på turen var begge utstyrt med kamera av merket Voigtländer Vito B. Heldigvis hadde de tatt seg råd til å lade kameraene med  Kodachrome film slik at jeg har kunnet digitalisere bildene 60 år senere uten at fargene er falmet bort.

Image1 copy copy

Palace Pier

Flere bilder fra deres tur til London kan du se i mitt album på flickr:

London 1957

 

Bilder fra Roan

Roan29 copy

Skoleåret 1978/79 jobbet jeg i Roan kommune som ligger ytterst mot havet på Fosenhalvøya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg var bitt av fotobasillen og gått til innkjøp av et Chinon CM-3 speilreflekskamera med tilhørende 35, 55 og 135 millimeter objektiver. Bildene ble i all hovedsak tatt med Kodachrome lysbildefilm. Jeg har senere scannet bilder fra denne samlingen ved bruk av ulike typer scannere. I de senere år har jeg brukt den Nikons dedikerte filmscanner Coolscan V.

Etter oppdatering av datamaskinen til Windows 10 fikk jeg ikke lenger kontakt med scanneren da Nikon ikke finner det hensiktsmessig å oppdatere driveren. Heldigvis fikk jeg lastet ned en alternativ driver fra nettet slik at jeg kan fortsette jobben med å scanne et rikholdig arkiv av negativer og lysbildefilm.

Bildene fra Roan kan du se i mitt album på flickr:

Solnedgang / Sunset (01)