Før automatiske og digitale kamera gjorde sitt inntog på markedet, var det vanlig at det lå et lite ark inne i filmpakningen som viste hvilke kombinasjoner av lukkertid og blender man skulle bruke under ulike lysforhold. Tabellen under viser et eksempel for en film på 200 ISO.
Det var, særlig ved bruk av lysbildefilm, viktig å eksponere korrekt for å få med detaljer i høylys og skygger. Filmens hastighet (ISO) kunne i prinsippet ikke endres, men mange fotografer brukte allikevel å «presse» Kodak sin TRI-X svarthvitt film over ISO-verdien på 400 ved å framkalle den på alternative måter. Dette var vanlig blant pressefotografer som var avhengige av å ta bilder i dårlig opplyste omgivelser.
Med dagens digitale kamera og mobiltelefoner skjer dette automatisk uten av fotografen behøver å tenke på innstilling av tid / blender / ISO. Digitale kamera og mobiltelefoner er utstyrt med stor datakraft som i de fleste tilfelle gjør de vellykkede valg (basert på gjenkjenning av motivtyper som portrett, landskap, makro osv.) av tid, blender og ISO på vegne av fotografen.
Men alle disse innstillinger påvirker det endelige resultat og kan derfor være nyttige å ha i bakhodet (eller helst i ryggmargen) når man er ute og fotograferer:
- Valg av lukkertid er viktig hvis du skal få et skarpt bilde av bevegelige motiver: Motiver i stor fart krever gjerne lukkertider rundt 1/1000 sekund.
- Blenderen påvirker dybdeskarpheten i bildet: Hvis du vil ha uskarp bakgrunn i et portrett må du kanskje bruke en blender rund 2,8. Hvis du derimot ønsker stor dybdeskarphet i en landskapsbilde, trenger du en blender rundt 11-16. Dersom du ønsker optimal skarphet i et bilde, både i senter og i hjørnene, presterer de fleste objektiver best med blender f5,6 – f8.
- Valg av ISO påvirker det dynamiske omfang kameraet klarer å gjengi: Dess lavere ISO, dess høyere dynamisk kontrast.
I eksempelet over er det brukt en fast lukkertid mens blenderen er brukt for å påvirke lysmengden som treffer filmen.
Dersom fotografen ønsket å få mindre dybdeskarphet ved sterkt sollys, måtte han velge en større blenderåpning enn f11. Han hadde da disse alternativer:
- 1/250 sekund lukkertid og blender 11
- 1/500 sekund lukkertid og blender 8
- 1/1000 sekund lukkertid og blender 5,6 (hvis kameraet hadde så kort lukkertid)
- 1/2000 sekund og lukkertid 4 (mulig på de fleste digitale kamera, men mindre vanlig på filmbaserte kamera)
- 1/4000 sekund og lukkertid 2,8 (i dag mulig på mange digitale kamera)
- 1/8000 sekund og lukkertid 2,0 (mulig på noen digitale kamera)
Alle disse kombinasjoner av tid og blender gir den samme mengde lys som treffer filmen eller brikken og gir derved den samme eksponering.
Hva som skjer ved endring av blenderen ser du på illustrasjonen under:
Krogens fotoblogg 