Olympus C-7070 Wide Zoom

Olympus c-7070

Det er blitt med fotoapparater som med mobiltelefoner. Det kommer stadig nye modeller med bedre ytelse og flere finesser. Utskiftingstakten kan derfor bli stor.

I 2005 gikk jeg til anskaffelse av Olympus C-7070 Wide Zoom. Kameraet har ikke utskiftbar optikk, men kan allikevel ikke karakteriseres som et kompaktkamera til å ha med i lomma.

Dette kameraet har en brikke på 7,1 megapiksler, men selve bildebrikken er liten (1/1.8 tomme – se plansjen under). Størrelsen på brikken er en viktig faktor for bildekvaliteten:

  • Store brikker gir mulighet for større dynamisk omfang; dvs. at de klarer bedre å gjengi detaljer både i lyse og mørke partier i bildet.
  • Store brikker har gjerne større mulighet til høye ISO-verdier slik at det går an å fotografere uten bruk av blits og stativ når det er lite lys – både inne og ute.
  • Små brikker gir større dybdeskarphet; dvs. det skarpe området går fra ganske nært til uendelig. Imidlertid er det vanskeligere å ta bilder med uskarp bakgrunn (f,eks. portretter) når kameraet har en liten bildebrikke.

Ulike brikkestørrelser vises på plansjen under:

camera-sensor-size-12

Plansjen viser at den brikkestørrelsen som heter «Full Frame» tilsvarer det såkalte småbildeformatet på filmbaserte fotoapparat. Denne type brikker finnes i de dyreste modellene fra Nikon, Canon og Sony, samt Leica og Pentax. Markedsgrunnlaget for denne type kamera er i hovedsak profesjonelle fotografer og ivrige amatører (med tykk lommebok). For å utnytte disse kameraene optimalt trengs det kostbare og tunge objektiver. Til kamera med mindre brikkestørrelse kan det lages mindre og lettere objektiver.

Øvrige kamera – og mobiltelefoner – fra disse og andre produsenter er utstyrt med mindre brikker som allikevel kan også gi helt utmerket resultat ved utskrift i store formater. Det synes å være en trend at markedsledende fabrikanter som Nikon og Sony nå satser på kamera med høy kvalitet (og pris) basert på 1 toms bildebrikker.

Olympus C7070 Wide Zoom er meget solid bygget og har gode muligheter for manuelle innstillinger. Bildene kan lagres både i .JPG– og .RAW-format. RAW-formatet kan betraktes som et film negativ som kan «fremkalles» på ulike måter. Da jeg kjøpte kameraet brukte jeg dessverre i for liten grad de mulighetene som lå i raw-filene. Én grunn til det var at lagringen på brikken tok svært lang tid, den andre var at jeg ikke kunne nok om mulighetene som raw-filene gir for å gjengi detaljer i mørke og lyse partier.

Bildet fra Bud (under) er blant de første jeg tok med dette kameraet. Dessverre ble det kun lagret som .jpg-fil som kameraet komprimerte litt for mye.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Digitale tider

Olympus c-50.jpg

Min digitale tidsalder startet i 2002 med innkjøp av et Olympus kompaktkameraCamedia C50 ZOOM – som designmessig var en videreføring av Olympus sine populære filmbaserte kompakte kamera.

Designet var flott med børstet aluminium og et skyvbart objektivdeksel som beskyttet optikken. Dette er et kamerasegment som nå et fullstendig borte fra markedet etter at mobiltelefonene har erstattet lommekameraene.

Kameraet var helautomatisk, uten mulighet for å påvirke ISO og blits. Brikken var på 5 megapiksler (1 /1.8 tommer / 0.55 tommer), noe som er lite sammenlignet med dagens nye kamera og mobiltelefoner.

Her er et bilde jeg tok på Strinda i påsken 2002 (rett ut av kameraet):

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet er ikke spesielt bra, men jeg prøvde å framheve denne trønderske vårstemning ved bruk av PhotoShop Elements:

Trøndersk landskap analog

 

Analoge tider

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fotohistorien er, når det gjelder antall år, dominert av analoge kameraer hvor bildet blir eksponert på positiv eller negativ film som senere blir framkalt i mørkerom. Imidlertid blir det i dag produsert flere digitale bilder per år enn det samlede antall filmbaserte bilder som er tatt i løpet av fotografiets historie.

Analoge kamera og objektiv var basert på finmekanikk hvor alle funksjoner var mekanisk basert. Kameraet var ikke avhengig av strøm for å fungere (bortsett fra lysmåleren) og alle innstillinger av fokuspunkt, tid og blender måtte stilles inn manuelt. Å ta et bilde ble derfor en omstendelig prosess hvor fotografen måtte gjøre valg som påvirket det endelige resultat. Dersom du brukte Kodachrome film, gikk det gjerne 2-3 uker før du fikk se resultatet av fotograferingen.

I dag går det hele mye kjappere og fotografen får umiddelbar tilbakemelding på skjermen om bildet ble slik det var tenkt. Mobiltelefoner og kamera er i dag også små datamaskiner som korrigerer og «sminker» bildene slik produsentene tror brukerne setter pris på.

Allikevel er det mange fotografer (også unge) som er fascinert av gammelt utstyr og gamle teknikker. De gamle objektivene («Legacy glass») fra Leica, Zeiss, Nikon, Canon, Olympus med flere har fått et «second life» ved at de nå kan brukes i kombinasjon med de mest avanserte digitalkamera.

Fotografen må igjen bruke mer tid på hver eksponering, noe som forhåpentligvis kan føre til noe færre, men bedre bilder…

Når du ikke får med hele motivet på bildet

DSCF2867 trio

Da jeg skulle ta et bilde av denne brygga i Harøysund, fikk jeg ikke med hele bygningen på bildet. Jeg hadde ikke med meg et kraftig nok vidvinkelobjektiv og jeg kunne ikke ta flere skritt tilbake hvis jeg skulle unngå å dette utfor brygga.

Løsningen ble å ta tre eksponeringer som til sammen dekket hele bygningen. Som det framgår av bildeserien, ble eksponeringen gjort på frihånd og automatikk slik at eksponeringene ikke er helt jevne. For denne type fotografering skal man bruke stativ, men det hadde jeg ikke med meg.

Da jeg kom hjem fra ferie etterbehandlet jeg disse tre bildene i et program fra Microsoft som heter Image Composite Editor. Programmet er svært enkelt i bruk og kan lastes ned gratis fra Microsofts hjemmeside.

Resultatet av denne etterbehandling (pluss litt «sminking» i PhotoShop) vises på bildet nedenfor:

DSCF2867_stitch copy

Blomster fra hagen

DSC01714 copy

Dette bildet fra Hagen ble tatt i juli 2017. Jeg brukte et gammelt Olympus OM Zuiko objektiv som ble montert på et Sony A6000 kamera ved hjelp av Metabones Speed Booster. Dette adapteret inneholder linseelementer som reduserer brennvidden med 0,7 samtidig med at det øker lysstyrken med ett blendersteg.

Den totale effekt blir da at cropfaktoren, som følge av at bildebrikken (APS-C 1,5x Crop faktor) er mindre enn 35 millimeter film, blir borte. I tillegg gir den økte lysstyrken bedre mulighet for å få en uskarp bakgrunn. Fokusering og bruk av blender må gjøres manuelt.