Analoge bilder – Side 6 – Krogens fotoblogg

Kodak Brownie Fiesta Camera

I 1963 fikk min bror og jeg et Kodak Brownie Fiesta kamera til felles avbenyttelse.

Kodak Fiesta

Dette var et svært enkelt kamera som ble produsert i perioden 1962-1966 med disse spesifikasjoner:

Kamera for rullefilm: Filmen måtte lades og tas ut i et fullstendig mørkt rom for å unngå innslipp av lys på filmen.
Filmen hadde kapasitet til 12 bilder i formatet 4*4 cm.
Kameraet hadde gjennomsnittssøker og fast optikk (i plastikk) med kun én blender på f11. Dette ga stor dybdeskarphet, men svært dårlig generell skarphet.
Kameraet hadde kun én lukkertid – 1/40 sekund.

Med disse begrensede muligheter var kameraet stort sett kun egnet til å ta bilder utendørs i godt dagslys.

Bildet nedenfor et tatt av min bror Helge og viser «Krogen» i aksjon med å strø hjemme i Bromstadveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Henri Cartier-Bresson (1908 -2004) var en fransk fotograf og kunstner. Han regnes som en av fotojournalismens pionerer. Han brukte Leica småbildekameraer (alltid med et 50 millimeter normalobjektiv) som gjorde at han kunne ta med seg fotoapparatet både i krigssoner og gatemiljøer. Cartier-Bresson var kjent for sitt øye for gode geometriske komposisjoner. Dette, og hans egenskap til å ta et bilde på det avgjørende øyeblikket, gjorde han verdensberømt.

Reportasjefotografi har siden i stor grad handlet om å være til stede der det skjer og trykke på utløseren akkurat når det skjer. Så også med den ukjente fotografen som var til stede da Knut Hamsun, etter å ha følt seg såret av Hitler under sitt møte med ham i 1943, ble mottatt på Fornebu flyplass av rikskommissær Josef Terboven.

Hamsun foraktet etter sigende Terboven, men den tyske okkupasjonsmakten var svært interessert av å vise at nobelprisvinneren var på deres lag; du kan også skimte en filmfotograf i bakgrunnen. Den, antageligvis, medbrakte fotograf skulle dokumentere hjemkomsten ved å fange håndtrykket på film i det øyeblikket Terboven ønsket Hamsun velkommen hjem.

Dette ble et viktig propagandabilde for tyskerne under krigen, men også et sterkt symbol på Hamsuns svik under oppgjøret etter krigen.

Men, hvis du studerer bildet nøye er det noe rart med dette håndtrykket…

Hamsun og terboven 3_edited-1

Foto: NTB /Scanpix

London 1957

Image12 copy_edited-1 copy 22

Sommeren 1957 var min far Kåre Halse og farfar Leif Halse på studiereise i London hvor de skulle kvalifisere seg for å undervise i engelsk i den norske grunnskolen.

Med seg på turen var begge utstyrt med kamera av merket Voigtländer Vito B. Heldigvis hadde de tatt seg råd til å lade kameraene med Kodachrome film slik at jeg har kunnet digitalisere bildene 60 år senere uten at fargene er falmet bort.

Image1 copy copy

Palace Pier

Flere bilder fra deres tur til London kan du se i mitt album på flickr:

Bilder fra Roan

Roan29 copy

Skoleåret 1978/79 jobbet jeg i Roan kommune som ligger ytterst mot havet på Fosenhalvøya.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg var bitt av fotobasillen og gått til innkjøp av et Chinon CM-3 speilreflekskamera med tilhørende 35, 55 og 135 millimeter objektiver. Bildene ble i all hovedsak tatt med Kodachrome lysbildefilm. Jeg har senere scannet bilder fra denne samlingen ved bruk av ulike typer scannere. I de senere år har jeg brukt den Nikons dedikerte filmscanner Coolscan V.

Etter oppdatering av datamaskinen til Windows 10 fikk jeg ikke lenger kontakt med scanneren da Nikon ikke finner det hensiktsmessig å oppdatere driveren. Heldigvis fikk jeg lastet ned en alternativ driver fra nettet slik at jeg kan fortsette jobben med å scanne et rikholdig arkiv av negativer og lysbildefilm.

Bildene fra Roan kan du se i mitt album på flickr:

Analoge tider

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fotohistorien er, når det gjelder antall år, dominert av analoge kameraer hvor bildet blir eksponert på positiv eller negativ film som senere blir framkalt i mørkerom. Imidlertid blir det i dag produsert flere digitale bilder per år enn det samlede antall filmbaserte bilder som er tatt i løpet av fotografiets historie.

Analoge kamera og objektiv var basert på finmekanikk hvor alle funksjoner var mekanisk basert. Kameraet var ikke avhengig av strøm for å fungere (bortsett fra lysmåleren) og alle innstillinger av fokuspunkt, tid og blender måtte stilles inn manuelt. Å ta et bilde ble derfor en omstendelig prosess hvor fotografen måtte gjøre valg som påvirket det endelige resultat. Dersom du brukte Kodachrome film, gikk det gjerne 2-3 uker før du fikk se resultatet av fotograferingen.

I dag går det hele mye kjappere og fotografen får umiddelbar tilbakemelding på skjermen om bildet ble slik det var tenkt. Mobiltelefoner og kamera er i dag også små datamaskiner som korrigerer og «sminker» bildene slik produsentene tror brukerne setter pris på.

Allikevel er det mange fotografer (også unge) som er fascinert av gammelt utstyr og gamle teknikker. De gamle objektivene («Legacy glass») fra Leica, Zeiss, Nikon, Canon, Olympus med flere har fått et «second life» ved at de nå kan brukes i kombinasjon med de mest avanserte digitalkamera.

Fotografen må igjen bruke mer tid på hver eksponering, noe som forhåpentligvis kan føre til noe færre, men bedre bilder…