Stikkord: Krogen

Kodak Brownie Fiesta Camera

I 1963 fikk min bror og jeg et Kodak Brownie Fiesta kamera til felles avbenyttelse.

Kodak Fiesta

Dette var et svært enkelt kamera som ble produsert i perioden 1962-1966 med disse spesifikasjoner:

  • Kamera for rullefilm: Filmen måtte lades og tas ut i et fullstendig mørkt rom for å unngå innslipp av lys på filmen.
  • Filmen hadde kapasitet til 12 bilder i formatet 4*4 cm.
  • Kameraet hadde gjennomsnittssøker og fast optikk (i plastikk) med kun én blender på f11. Dette ga stor dybdeskarphet, men svært dårlig generell skarphet.
  • Kameraet hadde kun én lukkertid – 1/40 sekund.

Med disse begrensede muligheter var kameraet stort sett kun egnet til å ta bilder utendørs i godt dagslys.

Bildet nedenfor et tatt av min bror Helge og viser «Krogen» i aksjon med å strø hjemme i Bromstadveien.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Meldal bygdemuseum

DSCF0652 copy

16. juni 2013 feiret Meldal bygdemuseum sitt 75 års jubileum med et flott program og stort oppmøte.

DSCF0653 copy

Museet har 22 antikvariske bygninger som ligger idyllisk til i Bergslia – rett opp for Meldal sentrum – med fin utsikt over bygda og fjellene rundt omkring. Her finnes bl.a. ei trøndelån, en husmansplass fra 1920, ei årestue og seterhus. Store deler av museets samlinger stammer fra Eilert Størens private samling. Han var distriktslege i bygda fra 1889 til 1929 og var en av friluftsmuseenes pionerer.

DSCF0654 copy

Min mormor Anna Krog og morfar Olav Krog var også svært engasjerte i arbeidet med å opprette dette museet. På denne bakgrunn ble etterkommere av dette lærerparet invitert til å overvære jubileumsmarkeringen, noe vi satte stor pris på.DSCF0656 copy

Arven fråd ei gamle slektin,
er det som er samla her.
Oss som reist frå heimegardom
lye innom når oss fer.

Fra diktet «Bøgdaton» av Astrid Krog Halse

DSCF0659 copy

Bildene i dette blogginnlegget tok jeg på jubileumsdagen. Flere bilder fra stedet og feiringen finnes i mitt album på flickr:

Meldal bygdemuseum 75 år (#1)

 

 

 

 

3 bilder fra Kuhaugen i 2002

I påsken 2002 var jeg i Trondheim og brukte dagene til vandringer «på gamle tomter». Jeg hadde kjøpt mitt første digitalkamera som var lite og lommevennlig.

Bildene er tatt fra Kuhaugen, et populært utsiktspunkt med panoramautsikt. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det første bildet viser Rosenborg skole med Kristiansten festning i bakgrunnen. Heisekranene på St. Olav hospital skimtes mot Byåasen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det andre bildet viser Rosenborg med byen og Trolla i bakgrunnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bilde nummer 3 viser Lademoen / Buran med Nyhavna, Ladehammeren og Munkholmen i bakgrunnen.

Bildene er tatt for 15 år siden. Bybildet forandres stadig, og før eller senere vil de bli dokumenter som viser om hvordan Trondheim så ut i gamle dager…

 

 

 

Hvor mange megapiksler trenger du egentlig?

Kunder på jakt etter nytt fotoapparat eller mobiltelefon får hele tiden informasjon om hvor mange megapiksler det nye produktet  har – dess flere dess bedre!

Som eksempel reklamerer Telenor for siste utgave av Apple iPhone: «Den avanserte kamerateknologien i iPhone 8 tar bildene dine til nye høyder. 12 MP kamera, raskere sensor, optisk bildestabilisering og nytt fargefilter er noe av det du kan glede deg over.»

OLYMPUS DIGITAL CAMERABildet over, som viser Statoilbygget på Rotvoll, er tatt med mitt første digitale kamera i april 2002. Det var et kompaktkamera fra Olympus, Camedia C50 ZOOM, som var utstyrt med en sensor på 5 megapiksler, mindre en halvparten av den nye iPhone 8.

Hvor mange piksler du trenger, avhenger av hva du skal bruke bildene til:

  • Dersom bildene kun skal brukes til distribusjon i sosiale media på nettet, kan det være greit å vite at en sensor på 3,7 MP er tilstrekkelig til å fylle hele skjermen på en datamaskin hvor oppløsningen er satt til 2650 *  1440.
  • For fotografer som ønsker å skrive ut bilder på papir stilles det høyere krav til antall piksler i sensoren – men hvor ofte skriver du ut bilder?
  • Dersom du skal skrive ut et bilde i svært god kvalitet, settes skriveren til en oppløsning på 300 DPI (punkter per tomme). Bildet fra Rotvoll fyller derved en bildeflate på 22 * 16 cm dersom det skrives ut i denne kvaliteten.

Basert på utskrift i beste kvalitet – antall piksler i bildet er identisk med antallet punkter som printes på papiret – vil de ulike papirstørrelser kreve dette antall megapiksler fra sensoren:

  • A4: (210*297 mm.) 8,7 MP
  • A3: (297*420 mm.) 17,4 MP
  • A2: (420*594 mm.) 34,8 MP
  • A1: (594*841 mm.) 69,6 MP
  • A0: (841*1198 mm.) 139,5 MP

Imidlertid er det noe som heter resizing (ved bruk av interpolering) av bilder i de fleste bildebehandlingsprogram.

Hvis bildet inneholder for få piksler i forhold til ønsket størrelse og kvalitet på utskriften, kan du forstørre bildet ditt ved å:

  1. Beskjære bildet slik at det stemmer med proporsjonene på arket hvor bildet skal printes.
  2. Endre bildestørrelsen slik at antallet piksler horisontalt og vertikalt samsvarer med størrelsen på arket ved 300 dpi. Bildet blir da interpolert, det vil si at bildebehandlingsprogrammet lager nye piksler som det «dytter» inn mellom de eksisterende pikslene. På denne måten forstørres bildet, og det får piksler nok til å trykkes i ønsket format.

PS 1: Hvor mye et bilde kan forstørres ved bruk av interpolering avhenger av kvaliteten på det originale bildet, men hvis du forstørrer med 50% bør det gå bra…

PS 2: Kravet til oppløsning avhenger av avstanden fra betrakter til bilde. Jeg fikk trykket ut et bilde på 8 meter fra en original fil på 10 MP. Men da hang bildet som et banner høyt under taket på Mega Røros…

P1010502 copy

 

 

 

Om eksponering av bilder

P2090027 copy.jpg

Før automatiske og digitale kamera gjorde sitt inntog på markedet, var det vanlig at det lå et lite ark inne i filmpakningen som viste hvilke kombinasjoner av lukkertid og blender man skulle bruke under ulike lysforhold. Tabellen under viser et eksempel for en film på 200 ISO.

Det var, særlig ved bruk av lysbildefilm, viktig å eksponere korrekt for å få med detaljer i høylys og skygger. Filmens hastighet (ISO) kunne i prinsippet ikke endres, men mange fotografer brukte allikevel å «presse» Kodak sin TRI-X svarthvitt film over ISO-verdien på 400 ved å framkalle den på alternative måter. Dette var vanlig blant pressefotografer som var avhengige av å ta bilder i dårlig opplyste omgivelser.

Daylight-Exposure-Table-for-ISO-200-Print-Film.jpg

Med dagens digitale kamera og mobiltelefoner skjer dette automatisk uten av fotografen behøver å tenke på innstilling av tid / blender / ISO. Digitale kamera og mobiltelefoner er utstyrt med stor datakraft som i de fleste tilfelle gjør de vellykkede valg (basert på gjenkjenning av motivtyper som portrett, landskap, makro osv.) av tid, blender og ISO på vegne av fotografen.

Men alle disse innstillinger påvirker det endelige resultat og kan derfor være nyttige å ha i bakhodet (eller helst i ryggmargen) når man er ute og fotograferer:

  • Valg av lukkertid er viktig hvis du skal få et skarpt bilde av bevegelige motiver: Motiver i stor fart krever gjerne lukkertider rundt 1/1000 sekund.
  • Blenderen påvirker dybdeskarpheten i bildet: Hvis du vil ha uskarp bakgrunn i et portrett må du kanskje bruke en blender rund 2,8. Hvis du derimot ønsker stor dybdeskarphet i en landskapsbilde, trenger du en blender rundt 11-16. Dersom du ønsker optimal skarphet i et bilde, både i senter og i hjørnene, presterer de fleste objektiver best med blender f5,6 – f8.
  • Valg av ISO påvirker det dynamiske omfang kameraet klarer å gjengi: Dess lavere ISO, dess høyere dynamisk kontrast.

I eksempelet over er det brukt en fast lukkertid mens blenderen er brukt for å påvirke lysmengden som treffer filmen.

Dersom fotografen ønsket å få mindre dybdeskarphet ved sterkt sollys, måtte han velge en større blenderåpning enn f11. Han hadde da disse alternativer:

  • 1/250 sekund lukkertid og blender 11
  • 1/500 sekund lukkertid og blender 8
  • 1/1000 sekund lukkertid og blender 5,6 (hvis kameraet hadde så kort lukkertid)
  • 1/2000 sekund og lukkertid 4 (mulig på de fleste digitale kamera, men mindre vanlig på filmbaserte kamera)
  • 1/4000 sekund og lukkertid 2,8 (i dag mulig på mange digitale kamera)
  • 1/8000 sekund og lukkertid 2,0 (mulig på noen digitale kamera)

Alle disse kombinasjoner av tid og blender gir den samme mengde lys som treffer filmen eller brikken og gir derved den samme eksponering.

Hva som skjer ved endring av blenderen ser du på illustrasjonen under:

fototips_06_-_blender_illustrasjon