Jeg har et favoritt-tre ved Nordbytjernet som jeg passerer jevnlig på ulike årstider. Treet og fargene rundt det endres kontinuerlig med vær og lysforhold, mens selve motivet er mer eller mindre det samme.
Første bilde i serien er tatt i oktober 2008:
Neste bilde er tatt i november 2008 og er en liten påminnelse om hva som ligger foran oss…
Siste bildet er tatt på nyttårsaften i 2008.
Flere bilder av mitt favoritt-tre finner du på flickr:
Dette panoramabildet fra Nordbytjernet er tatt med mitt 10 år gamle Olympus E-400 kamera med 10 MP sensor. Dette er lite i dag hvor mobiltelefoner har like mange megapiksler og avanserte kameraer nå kan ha sensorer med 40 megapiksler.
Det går allikevel an å være litt kreativ. I stedet for å bruke en vidvinkel for å få med hele motivet, brukte jeg et objektiv som tilsvarer 100 millimeter, altså en kort tele. Jeg tok 9 separate eksponeringer for å dekke hele motivet.
Bildet består derved av 9 separate eksponeringer som er sydd sammen til et panoramabilde på 51 megapiksler ved hjelp av Microsoft sitt program «Image Composite Editor«.
Dessverre kan ikke alle megapikslene gjengis på WordPress, men kan trykkes i svært stort format…
Nedenfor er et gammelt bilde av min svigerfar Åge som, ved hjelp av Blakken, driver slåttonn på småbruket Bakken som lå ved Bakketjernet i Ullensaker.
Fotografen er ukjent. Da bildet ble tatt, dreide fotografering seg i hovedsak om bilder i svart/hvitt. Fargekopier ble først vanlige på 60-tallet, og da måtte man sende inn filmen til et laboratorium for å få tilbake papirbilder. Amatørene hadde stort sett bare mulighet til å framstille monokrome papirbilder i mørkerommet.
Farger har alltid vært attraktive hos publikum og før fargefotografiet ble kommersielt utbredt, ble det derfor brukt flere teknikker for å fargelegge fotografier i svart-hvitt etter at de var framkalt og kopiert til papir.
I dag brukes digitale retusjeringsmetoder, for eksempel ved hjelp av et bilderedigeringsprogram som or å friske opp og «levendegjøre» gamle bilder og for å gi nye bilder et gammeldags tidspreg.
Nedenfor har jeg foretatt en enkel digital «håndkolorering» av det originale bildet ved å bruke bildebehandlingsprogrammet PhotoShop Elements:
Én artist jeg aldri blir lei av å høre på er Sandy Denny (1947-1978) som var vokalist i Fairport Convention. Nedenfor har jeg laget et bilde til den utrolig vakre sangen Who Knows Where The Time Goes?
Sangen kan høres her dersom du har tilgang til Spotify: https://open.spotify.com/track/4ius3xEBGtFNzvwxYmuMFu
Across the evening sky,all the birds are leaving
Oh but then you know, it was time for them to go
By the winter fire, I will still be dreaming
I do not count the time
for who knows where the time goes?
Who knows where the time goes?
Sad,deserted shore
your fickle friends are leaving
oh, but then you know it was time for them to go
But I will still be here
I have no thought of leaving
I do not count the time
for who knows where the time goes?
I know I’m not alone
while my love is near me
I know that its so until its time to go
All the storms in Winter and the birds in Spring again
I do not count the time
For who knows where the time goes?
who knows where the time goes?
who knows where the time goes?
(Lyrics: Sandy Danny)
Et nytt forsøk på å illustrere et av min mors dikt; Eg møte deg alder fra diktsamlinga Løssinatta.
Bildet som jeg har brukt som illustrasjon ble tatt i ei veiskjæring i Hugulia i august 2014. Rent fototeknisk dreier det seg om én eksponering pluss etterbehandling i PhotoShop Elements.
Jeg bruker abstrakte illustrasjoner fordi det, etter min mening, gir et økt tolkningsrom både for diktet og bildet. Om det fungerer får andre vurdere…
Eg møte deg alder
Eg møtte deg alder,
men visste du var.
Langt innpå leitet
eg såg dine fár.
◊◊◊
På Ventingsberja
i dåggå med sol
eg sat under trea
der gauken gol.
◊◊◊
‘Med Vannliljetjønna
eg vakta min eld
og stirt inni skodde
og tussmørke kveld.
◊◊◊
Eg møte deg alder,
men veit at du er
på leiting som eg
på di einsame ferd.
Astrid Krog Halse
Krogens fotoblogg 